Hva jeg gjorde med pengene - en lang og rotete anmeldelse :)
Heisann! Det er onsdag, jeg må snart dra i retning jobb og livet er fint fordi jeg har vært to dager i Kongsvinger på besøk hos broren min med familie denne uka og det var skikkelig hyggelig. Utenom det så har det vært noen ting å bekymre seg for de siste dagene, men det virker som det gikk bra og at ting løser seg og da er det jo greit. Ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har lest denne boka:
Og jeg har tenkt å anmelde Jersey Boys snart, fordi jeg så den på lørdag og den var topp, men nå har jeg skrevet verdens lengste anmeldelse av boka "Hva jeg gjorde med pengene", så da blir det der vi drar i dag. God fornøyelse og så bables vi til helgen eller noe sånt :)
Hva jeg gjorde med pengene
av Maren Skolem
Johanne er student og journalist, og har fått
penger for å være med bandet Ask for October på europaturne og skrive om dem.
Hun har imidlertid ikke skrevet ett ord, og hadde heller aldri noen planer om å
gjøre det. Johanne ble med på turneen for å passe på lillesøsteren sin. For i
bandet spiller den sjarmerende gitaristen Torjus, som Johanne vet er farlig. Nå
skriver hun for å forklare hvor det har blitt av pengene.
*
Jeg vil her først nevne at jeg har vært
fan av Maren i årevis. Jeg leste bloggen hennes da den var i gang, jeg er venn
med henne på Instagram og Twitter og jeg har i årevis tenkt på Maren som en kul
person som jeg har mye til felles med og som er en av de få jeg føler kunne skrevet
en bok som bare samlet alt hun hadde skrevet på Twitter, fordi det ofte er så artig,
smart og presist. Med andre ord så var jo utgangspunktet rundt å lese denne
boka veldig godt. Likevel vil jeg presisere at å være svært positivt stilt til
en person ikke er synonymt med at man dermed er garantert å like en bok, sånn
for liksom å understreke at når jeg syns «Hva jeg gjorde med pengene» var en
ganske awesome bok så handler det ikke om Maren, men at det rett og slett var
en bok jeg likte veldig godt. «Hva jeg gjorde med pengene» er velskrevet,
viktig og siterbar og her skal jeg skrive litt om hvorfor.
De første 100 sidene av «Hva jeg gjorde med
pengene» så likte jeg den aller mest fordi jeg brukte opp så mange post it-lapper.
Det var så mange setninger jeg likte og her er et par utdrag:
«Jeg følte meg som de folka
i Titanic som spiller fiolin mens båten synker. Når skaden først er skjedd og
det ikke er noe du kan gjøre, får du bare prøve å gå ned med stil.»
«Så jeg satt på baksiden av
bygget og tok Buzzfeed-quizer på mobilen til klokken ble 11:07. Fant ut at
blant Disney-prinsesser er jeg Belle, blant farger er jeg lilla, og blant møbler
er jeg den stolen som alltid er full av klær man har brukt, men som ikke er
skitne nok til å hives i vaskemaskinen ennå.»
«Tenk om du oppdaget at du
hadde et rom i huset ditt som var fullt av giftige, enorme edderkopper eller seriemordere,
og når du prøvde å si fra til folk, så sa de bare ‘det høres forferdelig ut,
men heldigvis har du låst døren, ikke sant’.»
Jeg kunne sitert mye mer, men jeg har
tenkt å fortsette og da er en god måte å fortsette å trekke frem en annen ting
jeg likte i begynnelsen av denne boka, og det var at den var så relaterbar. Som
i det siste sitatet. Jeg har vært veldig heldig og har ikke personlig opplevd
så mange kriser, men det siste av de tre utdragene handler om depresjonen fortelleren
havner i etter et overgrep (som jeg skal komme tilbake til) og hvordan den gjør
at hun finner et mørkt rom i seg selv som det skremmer henne at hun har. Og det
minner meg om januar 2021 da jeg hadde et lite sammenbrudd der jeg ikke hadde
det noe bra hverken fysisk eller psykisk og en av tingene jeg slet med var at
jeg overtenkte absolutt alt og det var som om jeg hadde en stemme oppe i hodet
mitt som kommenterte alt jeg gjorde sånn at jeg var full av følelser og var nær
å begynne å gråte hele tiden. Og det gikk over, men når man er vant med å ha
det ganske bra mesteparten av tiden, så var det skummelt å finne ut at man kan være
hun som syns alt er kjipt og vanskelig. Maren minner meg på den følelsen selv
om hun skriver om andre ting, og det er en av tingene som gjør at jeg føler at «Hva
jeg gjorde med pengene» kan være en veldig personlig bok for mange, for man kan
relatere seg til så mye her. Og det er noe med den følelsen når man leser en
bok eller ser en film eller en musikal og kjenner seg igjen og føler seg sett. Med
andre ord så ville jeg allerede likt «Hva jeg gjorde med pengene» om jeg bare
baserte boka på begynnelsen, da jeg likte den kjempegodt fordi den var siterbar
og relaterbar, som er to av de beste bar-ene en bok kan være.
Det som gjør at Marens bok ikke bare er
en bok jeg likte, men en bok som jeg gir terningkast 6 er alt som kom etter
hvert. For det er en ting å skrive noe som man kan relatere seg til og som man
vil sitere i vei, men en annen ting er når man får til dette og i tillegg
skriver en bok som virkelig føles viktig. For en av tingene «Hva jeg gjorde med
pengene» handler mye om er konsekvensene av en voldtekt og jeg skulle ønske det
var så mye mindre relevant enn det er, men det er et så viktig tema som så
mange opplever. Maren skriver så godt om å oppleve det, men også om hvor mye
det påvirker alt annet etterpå og deretter kommer det intense drivet i historien
når Maren er med på turne og gjør alt for at den kjekke gitaristen ikke også
skal voldta søsteren hennes.
Jeg heier på Johanne og jeg forstår
hvorfor det er så vanskelig å fortelle om ting, selv når det kanskje ville
blitt så mye lettere når mer var lagt på bordet. Og jeg syns dette skrives så
godt om. I tillegg skriver Maren klokt om hvordan det er å være en søster og
jeg syns også boka har mye smart å si om blogging og influensere som jeg ikke
har sett omtalt i så mange bøker før.
Så ja, jeg likte denne boka veldig godt
og en annen greie jeg liker er at den får det å skrive bøker til å føles mer
oppnåelig. For jeg er jo veldig glad i å skrive selv, til tross for at jeg ender
opp med å prioritere tv-spill og å lese bøker mer, og likevel føles det ikke
alltid som om jeg har språket til å skrive noe seriøst. Og så leser jeg bøker som
denne; bøker der språket har en slags letthet og et driv som minner om hvordan
man skriver når man for eksempel blogger og så har man et lite Eureka-øyeblikk
der det føles mye mer mulig for en selv å skrive bøker. Maren gir meg lyst til
å skrive og skriver på en måte som gjør at jeg føler at jeg kanskje kan skrive
selv og det vil sikkert ikke gjøre det lettere nødvendigvis, men det er likevel
noe jeg liker. En annen greie jeg liker er at man kan tenke at mye av
tematikken i «Hva jeg gjorde med pengene» er krevende og dystert, men det føles
likevel som en lett bok; jeg føler at referansene og Marens måte å se på verden
på har noe litt lekent og sjarmerende ved seg som igjen skaper en god kontrast
med den mer seriøse tematikken. Det er litt sånt som gjør at jeg tror Maren
hadde vært veldig god til å skrive bøker om død og kreft og alt mulig deprimerende,
fordi språket hennes har en letthet og en naivitet som gjør at det likevel ikke
ville blitt for tungt å bære, men så vet jeg ikke om det hadde boblet over om
hun plutselig skrev for eksempel om musikaler eller noe annet jeg forbinder mer
med glede. Samtidig som jeg egentlig vil lese bøker av Maren om det meste.
Uansett er dette en lang og rotete anmeldelse,
men jeg håper den gir litt mening og at den viser at dette er en bok som er
veldig verdt å lese. Yay!
Kommentarer
Legg inn en kommentar