Hva jeg gjorde med pengene - en lang og rotete anmeldelse :)

Heisann! Det er onsdag, jeg må snart dra i retning jobb og livet er fint fordi jeg har vært to dager i Kongsvinger på besøk hos broren min med familie denne uka og det var skikkelig hyggelig. Utenom det så har det vært noen ting å bekymre seg for de siste dagene, men det virker som det gikk bra og at ting løser seg og da er det jo greit. Ellers er det ikke så mye spennende å melde, men jeg har lest denne boka:


Og jeg har tenkt å anmelde Jersey Boys snart, fordi jeg så den på lørdag og den var topp, men nå har jeg skrevet verdens lengste anmeldelse av boka "Hva jeg gjorde med pengene", så da blir det der vi drar i dag. God fornøyelse og så bables vi til helgen eller noe sånt :)

Hva jeg gjorde med pengene av Maren Skolem


Johanne er student og journalist, og har fått penger for å være med bandet Ask for October på europaturne og skrive om dem. Hun har imidlertid ikke skrevet ett ord, og hadde heller aldri noen planer om å gjøre det. Johanne ble med på turneen for å passe på lillesøsteren sin. For i bandet spiller den sjarmerende gitaristen Torjus, som Johanne vet er farlig. Nå skriver hun for å forklare hvor det har blitt av pengene. 

*

Jeg vil her først nevne at jeg har vært fan av Maren i årevis. Jeg leste bloggen hennes da den var i gang, jeg er venn med henne på Instagram og Twitter og jeg har i årevis tenkt på Maren som en kul person som jeg har mye til felles med og som er en av de få jeg føler kunne skrevet en bok som bare samlet alt hun hadde skrevet på Twitter, fordi det ofte er så artig, smart og presist. Med andre ord så var jo utgangspunktet rundt å lese denne boka veldig godt. Likevel vil jeg presisere at å være svært positivt stilt til en person ikke er synonymt med at man dermed er garantert å like en bok, sånn for liksom å understreke at når jeg syns «Hva jeg gjorde med pengene» var en ganske awesome bok så handler det ikke om Maren, men at det rett og slett var en bok jeg likte veldig godt. «Hva jeg gjorde med pengene» er velskrevet, viktig og siterbar og her skal jeg skrive litt om hvorfor.

De første 100 sidene av «Hva jeg gjorde med pengene» så likte jeg den aller mest fordi jeg brukte opp så mange post it-lapper. Det var så mange setninger jeg likte og her er et par utdrag:

«Jeg følte meg som de folka i Titanic som spiller fiolin mens båten synker. Når skaden først er skjedd og det ikke er noe du kan gjøre, får du bare prøve å gå ned med stil.»

«Så jeg satt på baksiden av bygget og tok Buzzfeed-quizer på mobilen til klokken ble 11:07. Fant ut at blant Disney-prinsesser er jeg Belle, blant farger er jeg lilla, og blant møbler er jeg den stolen som alltid er full av klær man har brukt, men som ikke er skitne nok til å hives i vaskemaskinen ennå.»

«Tenk om du oppdaget at du hadde et rom i huset ditt som var fullt av giftige, enorme edderkopper eller seriemordere, og når du prøvde å si fra til folk, så sa de bare ‘det høres forferdelig ut, men heldigvis har du låst døren, ikke sant’.»

Jeg kunne sitert mye mer, men jeg har tenkt å fortsette og da er en god måte å fortsette å trekke frem en annen ting jeg likte i begynnelsen av denne boka, og det var at den var så relaterbar. Som i det siste sitatet. Jeg har vært veldig heldig og har ikke personlig opplevd så mange kriser, men det siste av de tre utdragene handler om depresjonen fortelleren havner i etter et overgrep (som jeg skal komme tilbake til) og hvordan den gjør at hun finner et mørkt rom i seg selv som det skremmer henne at hun har. Og det minner meg om januar 2021 da jeg hadde et lite sammenbrudd der jeg ikke hadde det noe bra hverken fysisk eller psykisk og en av tingene jeg slet med var at jeg overtenkte absolutt alt og det var som om jeg hadde en stemme oppe i hodet mitt som kommenterte alt jeg gjorde sånn at jeg var full av følelser og var nær å begynne å gråte hele tiden. Og det gikk over, men når man er vant med å ha det ganske bra mesteparten av tiden, så var det skummelt å finne ut at man kan være hun som syns alt er kjipt og vanskelig. Maren minner meg på den følelsen selv om hun skriver om andre ting, og det er en av tingene som gjør at jeg føler at «Hva jeg gjorde med pengene» kan være en veldig personlig bok for mange, for man kan relatere seg til så mye her. Og det er noe med den følelsen når man leser en bok eller ser en film eller en musikal og kjenner seg igjen og føler seg sett. Med andre ord så ville jeg allerede likt «Hva jeg gjorde med pengene» om jeg bare baserte boka på begynnelsen, da jeg likte den kjempegodt fordi den var siterbar og relaterbar, som er to av de beste bar-ene en bok kan være.

Det som gjør at Marens bok ikke bare er en bok jeg likte, men en bok som jeg gir terningkast 6 er alt som kom etter hvert. For det er en ting å skrive noe som man kan relatere seg til og som man vil sitere i vei, men en annen ting er når man får til dette og i tillegg skriver en bok som virkelig føles viktig. For en av tingene «Hva jeg gjorde med pengene» handler mye om er konsekvensene av en voldtekt og jeg skulle ønske det var så mye mindre relevant enn det er, men det er et så viktig tema som så mange opplever. Maren skriver så godt om å oppleve det, men også om hvor mye det påvirker alt annet etterpå og deretter kommer det intense drivet i historien når Maren er med på turne og gjør alt for at den kjekke gitaristen ikke også skal voldta søsteren hennes.

Jeg heier på Johanne og jeg forstår hvorfor det er så vanskelig å fortelle om ting, selv når det kanskje ville blitt så mye lettere når mer var lagt på bordet. Og jeg syns dette skrives så godt om. I tillegg skriver Maren klokt om hvordan det er å være en søster og jeg syns også boka har mye smart å si om blogging og influensere som jeg ikke har sett omtalt i så mange bøker før.

Så ja, jeg likte denne boka veldig godt og en annen greie jeg liker er at den får det å skrive bøker til å føles mer oppnåelig. For jeg er jo veldig glad i å skrive selv, til tross for at jeg ender opp med å prioritere tv-spill og å lese bøker mer, og likevel føles det ikke alltid som om jeg har språket til å skrive noe seriøst. Og så leser jeg bøker som denne; bøker der språket har en slags letthet og et driv som minner om hvordan man skriver når man for eksempel blogger og så har man et lite Eureka-øyeblikk der det føles mye mer mulig for en selv å skrive bøker. Maren gir meg lyst til å skrive og skriver på en måte som gjør at jeg føler at jeg kanskje kan skrive selv og det vil sikkert ikke gjøre det lettere nødvendigvis, men det er likevel noe jeg liker. En annen greie jeg liker er at man kan tenke at mye av tematikken i «Hva jeg gjorde med pengene» er krevende og dystert, men det føles likevel som en lett bok; jeg føler at referansene og Marens måte å se på verden på har noe litt lekent og sjarmerende ved seg som igjen skaper en god kontrast med den mer seriøse tematikken. Det er litt sånt som gjør at jeg tror Maren hadde vært veldig god til å skrive bøker om død og kreft og alt mulig deprimerende, fordi språket hennes har en letthet og en naivitet som gjør at det likevel ikke ville blitt for tungt å bære, men så vet jeg ikke om det hadde boblet over om hun plutselig skrev for eksempel om musikaler eller noe annet jeg forbinder mer med glede. Samtidig som jeg egentlig vil lese bøker av Maren om det meste.

Uansett er dette en lang og rotete anmeldelse, men jeg håper den gir litt mening og at den viser at dette er en bok som er veldig verdt å lese. Yay!


Kommentarer

Populære innlegg