Om Spielbergs West Side Story =D
Heisann. Det er fredag, jeg skal om noen timer ha årets siste arbeidsdag på Norsk Gallup og livet er fint fordi Super Mario Odyssey og lesestoff. Og advent, jeg er veldig for advent =D For tiden er jeg litt sliten og i feriemodus, men jeg satser på en dag eller to med jobb på bokhandel i neste uke om alt går som jeg vil. Har nok av tid tross alt og det er bedre å bruke den et sted der jeg er blant bøker og tjener penger enn å sitte hjemme og spille Nintendo hele dagen sikkert.
Her er noen boller jeg bakte på tirsdag. De ble skikkelig gode <3
Nå tenkte jeg å dele en trailer for West Side Story-filmen til Spielberg:
Årets siste kinobesøk (fordi de andre filmene jeg ønsket å se på kino er flyttet til januar pga. nye restriksjoner) ble nye West Side Story og jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av denne supre musikalfilmen. Vi bables om noen dager og god fornøyelse :)
West Side Story
Jeg elsker musikaler, men West Side
Story har aldri vært blant mine største favoritter. Med det sagt så syns jeg
fortsatt det er en flott modernisering av historien om Romeo og Julie og jeg syns
det er en musikal med flott musikk. Og nå liker jeg West Side Story enda bedre
enn før og grunnen er Stephen Spielbergs nye versjon av musikalen, som er
fantastisk!
Jeg har sannsynligvis sett færre av
Spielbergs filmer enn veldig mange andre, men et fellestrekk med de jeg har
sett er at lidenskapen overfor å fortelle historier skinner så godt igjennom og
det er veldig tydelig at West Side Story for Spielberg har vært et overskuddsprosjekt
som han har villet gjøre så bra som mulig. Noe han langt på vei har lyktes med
når det gjelder West Side Story, for dette er en skikkelig god film som jeg absolutt
tror har gode sjanser til å følge opp suksessen til den første West Side
Story-filmen fra 1961 og vinne masse Oscar-priser. Dette er en sånn film som
det ikke vil overraske meg om vinner beste film til og med, den er så godt håndverk
på alle måter og mens jeg personlig falt enda mer for In the Heights og Tick
Tick Boom av årets musikalfilmer, så likte jeg virkelig West Side Story skikkelig
godt den og.
Mye av grunnen er skuespillet. Ariana
DeBose (som har lang erfaring fra Broadway) utmerker seg særlig som Anita og er
virkelig en av de som er supergod til både dans, sang og teater og som i
tillegg har en utrolig varm og sterk karisma som gjør at man heier på henne
uansett. Men Rita Moreno, som spilte Anita i filmen fra 1961 og her spiller
Valentina (som er en ny karakter som tar over rollen til Doc i forrige filmen
og scene-musikalen), er nydelig i sin rolle, Mike Faist er supergod som Riff og
Rachel Zegler er nydelig som Maria og er virkelig en kommende stjerne som
stråler både vokalt og som skuespiller. Den eneste som trekker litt ned er
Ansel Elgort. Han gjør en god jobb absolutt og er både sympatisk og flink som
Tony, men han er mer ordinær blant andre som er helt eksepsjonelle og har også
blitt beskyldt for seksuelle overgrep for noen år siden, noe som ikke er særlig
likbart.
Generelt sett er uansett skuespillet
flott (og det gleder meg personlig å se så mange dansere i filmen som tidligere
har vært deltakere på Sytycd). Og det er liksom ikke bare flott skuespill, men
også supert fotografi og alle de småtingene som gjør en film god, sånn i
tillegg til at jeg liker hvordan dette er en av de musikalene som jeg tror er
ganske tilgjengelig selv hvis man ikke er så into musikaler fordi den er veldig
jordnær og realistisk på mange måter og føles ekte liksom. Dessuten liker jeg
hvordan dette er en av de filmene som varer i 2 og en halv time, men det føles
som fem minutter og ingenting føles overflødig.
En annen fin ting med Spielbergs West
Side Story er at han legger til nye lag i den som gjør at den ikke bare føles
som en ny-innspilling av en tidligere film, men som en tolkning som står støtt
på egne ben og som vi virkelig trenger. Her er det for eksempel langt flere
skuespillere med bakgrunn fra Puerto Rico og andre latin-amerikanske land og det
er også steder der det blir snakket spansk uten at det oversettes fordi man jo
forstår poenget selv hvis man ikke kan spansk selv. I tillegg så er karakteren Anybody
mer tydelig transseksuell i denne filmen (der karakteren har vært en guttete
jente mer på scenen) og det er et steg i riktig retning med tanke på representasjon.
Karakteren Chino er også mer utviklet her enn før og gjør slutten på West Side
Story enda mer tragisk fordi man ser at han egentlig er veldig snill og at så
mye av alt som skjer handler om uheldige tilfeldigheter.
Så ja, jeg likte denne filmen skikkelig godt. Om jeg skal kommentere på noe så er det andre musikaler dette året som har truffet meg sterkere. Og det handler ikke om at Spielbergs West Side Story nødvendigvis gjør noe feil, men mer at jeg relaterer meg mer til historiene som fortelles i henholdsvis Tick Tick Boom og In the heights.
West Side Story får likevel en sterk femmer og er en utrolig god film som jeg håper går på kino lenge sånn at mange får sett den etter hvert som man kan ha litt flere i kinosaler og det føles litt mindre feil å benytte seg av kulturelle tilbud frem for bare å være hjemme fordi pandemi.
Kommentarer
Legg inn en kommentar