Om en gal oppfinner og ymse annet :)

Ting jeg har tenkt på de siste dagene er hvor takknemlig jeg er over denne høsten. Nå i det siste har det jo vært mye fokus på pandemien igjen og jeg blir sliten av å forholde meg til den, men mye av høsten har jeg kunnet leve bortimot normalt, sluppet munnbind (som jeg fortsatt ikke liker å bruke og jeg gleder meg til det er påbudt i litt mindre grad sånn at jeg kan droppe det oftere) og fått tatt igjen for stengte teatre i våres til gangs med å ha sett veldig mye teater, nesten mer enn jeg pleier i løpet av et halvt år faktisk. Og i løpet av 2022 håper og tror jeg jo at vi kommer til et punkt der alt kan være åpent uten at det er så mye smitte som det er nå for jeg skjønner jo at prisen for et åpent samfunn har vært høy for mange, men jeg må også innrømme at jeg selv har det mye bedre psykisk når jeg kan ta en middag på restaurant eller gå på kino/teater, jeg blir mye mer gal og nedstemt når jeg bare må være hjemme og ingenting er lov. Det hele handler jo om hva man trenger for å ha det bra og om det er noe jeg har lært av de siste 21 månedene er det hvor ekstremt mye jeg trenger kultur.

*

Og ellers så leser jeg fine ting, jeg har startet ny fil på Mario Odyssey og spilt det masse i det siste fordi jeg av og til aller mest trenger å spille noe jeg har fått til før og jeg er med på tegneutfordringer der jeg tegner ting som dette reinsdyret:

Jeg liker at jeg besluttet å la julegenseren ha en referanse til sangen "What does the fox say" bare at reisdyr i tillegg. Det fortonet seg som litt morsomt og sjarmerende :)

Ellers så har jeg jo fortsatt med å prøve å skrive "Choose your own adventure"-bøker (noe som er skikkelig vanskelig å skrive, men jeg elsker det og har skikkelig lyst til å få det til) og holder på med et prosjekt som etter planen vil bli noens julegave i år. Og jeg tenkte nå å dele et utdrag fra dette prosjektet. Men først litt bakgrunnsinformasjon. Settingen for historien min er en by der alle mennesker 100 år tidligere ble forvandlet til dyr som kunne snakke og oppførte seg som mennesker, men var dyr. Og der bor en tiger og en pingvin som elsker hverandre, men så ender tigeren opp med å fanges av en heks etter ymse uheldige omstendigheter og ut der i fra så er du pingvinen som må ta ulike valg med mål om å redde tigeren du elsker innen 72 timer for hvis ikke vil han forvandles til en pepperkake. Heksa som har kidnappet tigeren gir deg dog hint om tre som kan hjelpe deg og da er en av de tre dovendyret Demetrius Dommedag. Utdraget er fra ditt møte med Demetrius, så vel som et av valgene man kan ta (i stedet for "gå til side så og så" har jeg "gå til en bokstav" i stedet fordi det sparte meg fra litt av stresset med å holde styr på riktige sidetall, dessuten gjør det at jeg ikke kan bli overambisiøs siden jeg da bare kan ha max 29 alternativer siden det er så mange bokstaver) og to valg ut i fra det valget igjen. Og det er sært og kreativt og sikkert ganske meningsløst, men det er elementer med det utdraget jeg deler her som jeg liker skikkelig godt og jeg har kost meg denne måneden med å skrive 24 sider så langt av en historie der det riktignok gjenstår urovekkende mye som jeg trenger å få skrevet innen jul, men som jeg tror blir en kul julegave til den som får det. God fornøyelse og så babler jeg om noen dager :)

Bokstaven A – der du møter en gal oppfinner

Selv om du har bodd i Fayville hele ditt liv og det strengt talt ikke er noen spesielt stor by, viser det seg at du hverken kjenner Luna, Arthur eller for den saks skyld, Demetrius Dommedag. Dette finner du litt fascinerende og du føler at det beviser et eller annet, skjønt hva er uvisst. Uansett tenker du at Demetrius er et navn som vekker gode assosiasjoner, det høres for deg ut som om noen med et slikt navn er noen som vil kunne hjelpe deg. Og kan noen med Dommedag som etternavn IKKE hjelpe deg, så vil vedkommende i det minste gjøre ting interessant. Det kan umulig bli kjedelig å treffe Demetrius og du vet det ikke, men det stemmer på en prikk. Dette blir mye rart, men definitivt ikke kjedelig.

Demetrius bor i noe som ved første øyekast ser ut som et ganske lite lyseblått hus, men det er noe med huset hans som er såpass alminnelig og trivelig at du på en måte føler at det er noe lureri her. Det er jo også tilfelle i og med at Demetrius sitt hjem er så mye mer enn det man først ser.  Demetrius viser seg å ikke ha noen ringeklokke og du ender derfor opp med å banke lett på døra, noe som ikke gjør at noe skjer. Du banker hardere et par ganger og rett før du skal til å gi opp for å prøve igjen om noen timer hører du lyder fra innsiden og så omsider åpner Demetrius opp. Han viser seg å være et dovendyr med julegenser og et litt for bredt smil som får ham til å virke litt gal.

«Beklager at jeg var litt sen, men jeg holdt på med tidsmaskinen min og var så i min egen verden mens jeg holdt på. Vil du ha en kopp te forresten, jeg har mye te her. Uansett kom gjerne inn for her ute er det så vinterkaldt,» sier Demetrius, alt sammen i full fart på en måte som får deg til å tenke at om han hadde besluttet å bli rapper og ikke oppfinner, kunne sikkert det funket skikkelig fint det og. Du følger Demetrius inn og snart nok har du satt deg i en blomstrete sofa foran et lysegrønt bord. En robot kommer inn med et serveringsbrett med to kopper, t-skjeer, suketter, en kanne med varmt vann og en pakning med ymse typer te. Du forsyner deg gladelig og føler deg så entusiastisk over å bli servert av en robot at du nesten glemmer litt at det er viktige ting som står på spill og at grunnen til at du er der egentlig er for å redde Danny. De neste fem minuttene drikker du og Demetrius te og småprater litt om løst og fast før han spør hva han kan hjelpe deg med. Du forklarer situasjonen så godt du kan og forteller at heksa skrev i brevet sitt at Demetrius Dommedag visstnok var en av de som kunne hjelpe.

«Nja, jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre, men gi meg noen timer så kan jeg prøve å finne på en fantastisk oppfinnelse,» sier Demetrius. Du sukker fordi du har begrensede mengder tid, men tanken på tid får deg til å tenke på det Demetrius sa da han slapp deg inn; nemlig at han holdt på med en tidsmaskin.

«Jammen kan jeg ikke teste tidsmaskinen din, den kan sikkert hjelpe meg tilbake til før jeg traff heksa sånn at jeg unngår hele problemet,» sier du.

«Vel, jeg har jo ikke testa tidsmaskinen selv, men det er sikkert verdt et forsøk. Bli med meg til dette x-et,» sier Demetrius og følger deg inn på et helt tomt rom med en X på gulvet. Dere tråkker på den og Demetrius finner frem en fjernkontroll fra bukselomma si som gjør at en del av gulvet du står på begynner å bevege seg som en heis nedover og ned til et annet lite rom med en dør. Når dere går gjennom denne døra kommer dere til et stort rom fullt av oppfinnelser Demetrius Dommedag har laget og en av dem er noe som likner Julenissens slede, men som visstnok ER tidsmaskinen. Demetrius ber deg sette deg i den og trykke inn dato og klokkeslett for hvor i fortiden du ønsker å havne. Han advarer om at siden tidsmaskinen ikke er testet så kan han ikke garantere for at du havner riktig sted, men han gir deg en liten dings der du kan taste inn «Return to start» og straks havne tilbake hos Demetrius fem minutter før du satte deg i sleden sånn at du kan prøve igjen. Du takker Demetrius hjertelig for hjelpen, setter deg i sleden og trykker inn riktig dato og klokkeslett og snart nok reiser du i tid. Hvor du havner finner du ut ved å velge et av tre valg:

 

- Gå til D

- Gå til G

- Gå til H

 

Bokstaven D

Du kjenner et snev av forventning da sleden reiser i tid og blir enda mer entusiastisk når du ser dagen som har vært strømme forbi deg som en slags film du reiser gjennom, for nå er alt snart over. Snart er du tilbake til før du en gang møtte heksa og så vil alt unngås. Og likevel, skjebnen har andre planer og når du tror at sleden skal stanse så begynner den bare å gå fortere og snart enda fortere og du ser deg selv som liten, du ser Dickenske gater med sørgmodige gatelykter som lyser ned på fattigbarn med sixpence på, du ser greske ruiner når de ikke var ruiner og det fortsetter bakover og bakover og bakover før sleden omsider stopper og du er fremme. Fremme i en lysning like ved et vann der du kan se opp og se en pterodactyl som flyr over deg i et flott svev. Det er et mylder av lyder rundt deg og du skjønner til din forbauselse at du er i prehistorisk tid. Og hjernen ditt sier at du må dra tilbake i tid til Demetrius med en gang fordi du liker ideen om å være en levende pingvin langt bedre enn ideen om å være en pingvin en dinosaurus har spist som lunsj, men hjertet ditt sier at dette er noe du er helt alene om å oppleve og at det er verdt å ta seg en liten titt rundt på veldig forsiktig vis før du drar tilbake.

 

- For å høre på hjernen og dra tilbake med en gang gå til E

- For å utforske omgivelsene gå til F

 

 

Bokstaven E

Det føles litt feil for din indre femåring å dra rett fra dinosaurene, men samtidig så har du sett Jurassic Park og du er ganske sikker på at det ikke hadde gått særlig bra om du hadde prøvd å utforske. Så du taster inn «Return to start» på dingsen du har fått og snart nok reiser tidsmaskinen av gårde tilbake til fremtiden og til slutt Demetrius, som virker litt overrasket over at du er tilbake, men aksepterer det når du fort forklarer situasjonen. Han spør om du vil prøve igjen.

 

- Gå til G for å se hvor tidsmaskinen da vil føre deg.

- Gå til H for å reise i tid til et annet alternativ

- Gå til B om du er lei av å forsøke tidsmaskiner og vil sjekke om Arthur Revestjert kan hjelpe til med bedre hell

- Gå til C om du vil søke hjelp hos Luna Minou Månestråle

Bokstaven F

Du beslutter å utforske omgivelsene og går så stille og forsiktig du kan gjennom jungelen rundt deg mens du lytter til alle lydene rundt deg, et rent mylder av dem. Det er så mange planter rundt deg som du aldri har sett før og du samler frø i lomma di og fryder deg over å finnes i en verden av dinosaurer før menneskenes tid. Og alt dette går så fint, så fint frem til du hører en klagende lyd fra noen som åpenbart er i vansker og følger lyden hen til du finner en liten dinosaurunge som har satt seg fast i en gren. Den klynker desperat og du sier «ta det med ro, jeg skal hjelpe» og prøver å hjelpe så godt du kan. Og du er så konsentrert om det at du ikke merker at noen nærmer seg før du hører en veldig sint lyd og ser opp og ser den, langt større, dinosaurusen som tydeligvis er den dinosaurungens mor. Hun virker veldig misfornøyd med deg og du begynner å forklare at du bare prøvde å hjelpe, men hun forstår deg ikke og før du er ferdig har hun uansett begynt å spise. Dinosaurungen ser unnskyldende ut, men blir med å spise etter hvert den også og slik går det til at du blir dinosaurmiddag denne selsomme dagen.

Og der kunne historien din ha endt om det ikke var for at du ikke bare blir spist, men også ender opp i historiebøkene da det i det herrens år 2012 blir oppdaget restene av en dinosaur og forskere finner ut at denne dinosauren har spist en pingvin. Dette gjør at forskerne konkluderer at de første pingvinene fantes langt tidligere enn de hadde trodd og det blir det året skrevet en hel masse om i alskens vitenskapelige tidsskrifter, så vel som nevnt på nyhetene. Og det var jo ikke akkurat dette du tenkte på når du som ung dagdrømte om å havne i historiebøkene, men det er dette du får.

 

The End

 

- om du ikke vil gå tilbake til A eller D for å ta et annet valg som kanskje ideelt sett ikke ender opp med at du skriver historie og blir spist på en og samme tid. Eller så kan du eventuelt starte hele denne boka fra begynnelsen.

*