Reisen til Julestjernen på Folketeateret =D

Heisann! Det er onsdag og jeg sov litt lenger enn planlagt i dag, noe som i stad stresset meg litt fordi jeg prøver å finne nok tid til 2000 ord minst hver dag på Nanowrimo og å spille mye Nintendo, sånn i tillegg til deltidsjobb og jobbsøking. Men så var jeg på teater i går og konsert på søndag kveld og det er mange ting å tenke på i livet så det var nok det jeg trengte. Uansett har jeg det fint for tiden og jeg skulle riktignok ønsket døgnet hadde så mange flere timer siden det er vanskelig å prioritere riktig og finne tid til alt jeg vil finne tid til, men ja, livet er mest ålreit.

Her er et fint bilde av meg fra i går:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av Reisen til Julestjernen som jeg så på teater i går og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Reisen til Julestjernen på Folketeateret

Litt bakgrunnshistorie. I mange år var det Nationaltheatret som satte opp Reisen til Julestjernen og den ble en fast teatertradisjon for mange familier hvert år. Dette endret seg da Kjersti Horn satte opp sin versjon av den klassiske historien og prøvde å modernisere den smått med å ha flere skuespillere med minoritetsbakgrunn, så vel som å bytte ut sangen «Glade jul» med «Stille natt». Kjersti Horns versjon fikk svært gode kritikker, men rettighetshaver Brandt Qvenild mente at denne oppsetningen ble for politisk korrekt og for lite kristen. Dette ligger til grunne for at Folketeateret tok over rettighetene til å sette opp stykket og etter å ha blitt stoppet i fjor pga. pandemien kan man i år se en Reisen til Julestjernen som lever mer opp til Brandt Quenilds idealer. Selv har jeg ikke vokst opp med teaterstykket, men jeg var veldig glad i filmen fra 70-tallet som barn og har fortsatt Sonjas sang til Julestjernen på jule-spillelisten min. I så måte har det ikke så mye å si hva slags versjon av forestillingen jeg ser når jeg først ser den på scenen. Jeg syns likevel at det er litt synd at historien på mange måter nå er stengt for innflytelse for noen ting kan godt være klassisk, men jeg føler ikke at Reisen til Julestjernen er en historie som trenger å være utpreget kristen og blendahvit. Samtidig så føler jeg Folketeateret har gjort en god jobb med å skape en flott tolkning av historien som lever godt opp til Brandt Quenilds idealer, men samtidig har effekter som filmede ting og sånt som gjør at det føles som en moderne oppsetning likevel. Og for meg så er det ikke så farlig at Reisen til Julestjernen på Folketeateret nok kunne gjort en bedre jobb med å speile mangfoldet, men jeg skulle ønske jeg hadde fått sett Kjersti Horns versjon og hatt sammenlikningsgrunnlag.

*

Uansett, Folketeateret har ikke spart på noe med sin oppsetning av Reisen til Julestjernen. Sonja flyr over scenen (noe som jeg for øvrig har ganske lyst til å gjøre selv og det er litt synd at den sjansen sjelden byr seg om man ikke er skuespiller), det er flott dansing, det er filmede elementer og elegant scenografi og det er rett og slett en skikkelig pen forestilling som er godteri for øynene. Videre er det kvalitet i alle ledd når det gjelder skuespill og alle gjør alt de kan ut av selv små roller. Og man kan argumentere for at Amalie Krogh Sundbø (datter av Hanne Krogh) har en litt utakknemlig rolle som Sonja, som bare er god og snill og aldri gjør noe galt, men hun skaper en Sonja som man heier på og som man blir glad i likevel. Silya Nymoen er dog den som aller mest ser ut til å fryde seg på scenen i rollen som heksa (hun minner meg om de beste Disney-skurkene fra 90-tallets animasjonsfilmer og det er en veldig positiv ting) og jeg syns også Håvard Bakke viser seg som en svært god skuespiller i denne oppsetningen. Alle barna som dukker opp som smånisser og andre småroller er også svært sjarmerende og bidrar til å skape en lun og god stemning som gjør at de aller fleste nok vil kose seg med denne forestillingen. Dessuten føles lengden på rundt to timer med en litt lengre andre akt der det skjer ganske mye mer enn i akt en god for barnefamilier, som jo er målgruppen, det føles som en akkurat passe lang forestilling.

*

Selv likte jeg Reisen til Julestjernen ganske godt av grunnene jeg har nevnt som godt skuespill, god dansing og ikke minst fenomenal scenografi. Imidlertid fikk jeg ikke julestemning og det handler ikke om at forestillingen gjør noe galt, men heller kanskje at den nesten gjør for mye riktig. For det er så flott produsert i alle ledd, men for meg ligger nok mye av julestemningen i de små tingene som ikke er helt perfekt. Juletreet som står litt skjevt, pepperkakene man prøver å pynte uten at de blir så fine og elegante som på bilder man har sett, for meg er ikke målet for julen at den skal være perfekt, men at den skal være koselig og så er de små uperfekte tingene med julen ganske sjarmerende på sin egen lille måte. Samtidig så er det vanskelig å kritisere et teater for å være litt for flinke og jeg føler også at noe av den varmen og julestemningen som for meg manglet også kanskje kan skyldes litt den vanskelige balansegangen som ligger i å skape en moderne julefortelling uten å miste synet av rettighetshaverens idealer for forestillingen. Det er mange hensyn å ta med en klassisk julefortelling som Reisen til Julestjernen og i hovedsak er jeg jo mest fornøyd.

*

Jeg ender derfor opp med å gi Reisen til Julestjernen 2021 en sterk firer og vil understreke at jeg absolutt syns denne forestillingen er verdt å se. Om Folketeateret ønsker seg noe konstruktivt oppfordrer jeg dem likevel til å jobbe litt hardere med å speile mangfoldet der ute og å kanskje tørre å være litt mer uperfekte senere for å gi det siste lille snevet som gjør dette til en forestilling som ikke bare er skikkelig flott og se på, men som også gir den julestemningen som følger med alt som er litt på skakke.