Komponistserien - Gilbert & Sullivan =D

Heisann! Det er onsdag, jeg har 18 000 ord på Nanowrimo og siden jeg er meg så har jeg allerede begynt å planlegge skriveprosjekter jeg skal i gang med når jeg blir ferdig med Nanowrimo-historien min (kort oppsummert så har jeg lyst til å følge opp Nanowrimo med et nytt forsøk på en Choose-your-own-adventure, bare at med juletematikk, men vi får se hva som skjer. Først må jeg uansett skrive ferdig historien jeg holder på med nå :) Og ellers spiller jeg mye Nintendo, dessuten kommer jeg til å nå lesemålet mitt for 2021 når jeg blir ferdig med boka jeg leser nå (målet er 72 bøker i året, noe som tilsier 6 bøker i måneden og jeg har vært veldig mye i lesemodus denne høsten, der leselysten manglet litt mer i våres) og det er ganske kult =D Yay! 

Anyway, nå tenkte jeg å fortsette Komponistserien fordi det fortsatt jo er mange komponister å skrive geeky musikalnerdete innlegg om og i dag følte jeg for å ta for meg Gilbert & Sullivan. God fornøyelse, så setter jeg i gang. (Og der jeg vanligvis kommer til å trekke frem syv sanger så blir det fem sanger i denne omgang fordi det passet seg sånn. Det er lov, uansett var Gilbert & Sullivan geniale.)

Gilbert & Sullivan

I London i henholdsvis 1836 og 1842 ble først W.S. Gilbert og deretter Arthur Sullivan født. Gilbert var sønn av en skipslege som senere begynte å skrive historier. Den godeste Gilbert ble selv tidlig glad i å skrive og skrev mye forskjellig før han etter hvert begynte å skrive teaterstykker som svært ofte hadde en veldig sær og bisarr humor. Sullivan på sin side kom fra en musikalsk familie og endte tidlig opp med å traktere flere instrumenter, før han i tjueårene fikk rykte som en særdeles lovende ung komponist. Og dette kunne vært hele historien, om det ikke var for produsenten John Hollingshead som brakte Gilbert & Sullivan sammen for en juleforestilling i 1870. De neste årene jobbet Gilbert & Sullivan individuelt en periode før de i 1874 samarbeidet om den komiske operaen Trial by Jury. Denne forestillingen ble en såpass stor suksess at det ble et stort ønske om flere operaer av teamet, noe som tydeligvis ikke gjorde Gilbert & Sullivan noe særlig for de leverte så absolutt og sto for flere operetter de neste årene; deriblant suksesser som H.M.S. Pinafore og Pirates of Penzance. Mens temaene i operettene deres varierte så var et fellestrekk at de ofte var satiriske, spøkefulle og i ni av ti tilfeller stykker der det endte godt til slutt. Hva angår Gilbert og Sullivans samarbeid så var de som oftest gode venner, men det var likevel krangler i ny og ne og særlig under arbeidet med de siste operettene deres; til dels fordi de var svært forskjellige personer. Likevel løste ting seg som regel og samarbeidet fortsatte frem til The Grand Duke i 1896, som uheldigvis var en direkte fiasko. Etter dette følte ikke Gilbert & Sullivan lenger noe behov for å samarbeide og det skal sies at ingen av dem levde så veldig mye lenger heller. Men de skal begge ha at de etterlot seg en veldig viktig kulturell historie. Flere av operettene deres er fortsatt populære nå, over 100 år senere og det er mange sitater fra verkene deres som har blitt en del av popkultur-historie. I tillegg har Gilbert & Sullivan hatt en enorm innflytelse på den amerikanske og britiske musikalhistorien, der flere komponister har latt seg inspirere av vittigheten og skarpheten deres.

For meg personlig så startet alt med at jeg lånte en dvd med Pirates of Penzance på biblioteket for en del år siden og likte den kjempegodt. Siden den tid har jeg ønsket meg Gilbert & Sullivan-produksjoner på norske scener, noe som dessverre enda ikke har skjedd, i alle fall ikke som jeg har fått med meg. Det skal sies at jeg på ingen måte er en ekspert på Gilbert & Sullivans verker for det er veldig mange av operettene deres jeg vet veldig lite om. Dette handler mest om tilfeldigheter, så vel som at det må innrømmes at når man leser synopsiser av Gilbert & Sullivans verker så føles det litt rotete og tilfeldig og det kan være litt vanskelig å komme inn i. Når jeg først kommer inn i disse operettene har jeg likevel aldri angret og jeg liker at jeg liker Gilbert & Sullivan, rett og slett fordi det føles herlig geeky å ha sansen for et radarpar som skrev humoristiske operetter på 1900-tallet. Jeg liker den sære humoren til Gilbert & Sullivan og jeg er glad for alt deres operetter har betydd for senere musikalhistorie. Dessuten er nok Gilbert & Sullivan grunnen til at jeg har blitt veldig glad i patter songs, som er veldig raske sanger som ofte fremføres i listeform og som er veldig umulige å synge, men veldig fornøyelige å lytte til. Yay!

*

Fem sanger av Gilbert & Sullivan som jeg er litt ekstra glad i 

- If you want a receipt for that popular mystery fra Patience 

Denne sangen er for meg en ganske ny oppdagelse, men en veldig fin en. Litt fordi melodien er så triumferende og litt fordi denne sangen er full av litterære referanser i listeform og i så måte karolinsk tematikkmessig sett. Jeg syns denne sangen rett og slett er ganske sjarmerende og at man blir glad av den taktfaste melodien her. Utover det har jeg ikke så mye å si om denne sangen, men ja, dette er fint.

- My eyes are fully open fra Ruddigore

Gilbert & Sullivan er aller mest kjent for å ha laget en del veldig raske listesanger som virker intenst umulige å synge og denne tar dette et steg ekstra med en sang som er så rask at det nesten ikke høres ut som om det synges ord, alt blir som en slags smørje på en merkelig appellerende måte. Dessuten har denne sangen en melodi som jeg nesten angrer litt på at jeg nettopp lytta til fordi den kommer til å sette seg på hjernen og gjøre meg sprø. Samtidig så tar jeg ikke det alt for tungt siden jeg altså liker denne melodien såpass mye og syns den er skikkelig fengende og fenomenal. 

- A little list fra Mikado 

En ting jeg elsker er når Gilbert & Sullivan refereres i ting som ikke har noe med dem å gjøre fordi det er så tilfredsstillende å kjenne igjen melodiene deres fra noe helt annet og så føle at det er bonusmateriale ment for musikalgeeker (som meg). Og en annen ting jeg elsker med Gilbert & Sullivan er at sangene deres gjerne er veldig åpne for oppdateringer og omskrivninger, noe som har ført til at de har blitt parodiert ekstremt ofte. Et eksempel på både parodi og omskriving finner man i dette klippet fra Family Guy som tar utgangspunkt i sangen A little list, som basically er en slags sunget monolog fra en bøddel om hvilke personer han ikke ville ha savna om de døde. Klippet viser Stevies versjon av denne sangen om hvem han ikke ville savna og det er veldig fornøyelig.

- With cat-like tread fra Pirates of Penzance

Fun fact: første gangen jeg hørte denne sangen var da den ble brukt i en Step by Step-episode jeg så som barn der melodien ble brukt i en sang om å tape bowling eller noe i samme nabolag. Og mye av grunnen til at jeg liker Pirates of Penzance er kanskje entusiasmen da jeg så filmen for første gang og plutselig hørte en melodi jeg hadde hørt før og lærte hvor den kom fra. Utover det så elsker jeg denne sangen fordi jeg syns ironien her er underholdende for her synges det i vei av piratene om hvor stille de er (som katter på stille poter) og så tror de fullt og helt på det, samtidig som de ikke er stille i det hele tatt, men snarere tvert i mot. Og det er et så enkelt premiss for en sang at det nesten ikke burde funke en gang, men det funker og jeg syns denne sangen er fantastisk. Dessuten er koreografien her ubetalelig ;)

- I am the very Model of a Modern Major General fra Pirates of Penzance

Himla hattifnatt så mye jeg elsker denne sangen; en sang som er en av de aller mest parodierte EVER, noe som for meg gir fullstendig mening. Jeg er selvfølgelig nerd nok til at jeg selv har skrevet to parodier av denne sangen; en gang om å elske musikaler og en annen gang med juletematikk (juleparodien min finner man på 3. desember her) og jeg har også en sånn greie med at om en bok eller film eller noe annet refererer til denne sangen på en eller annen måte så ender jeg opp med å elske den boka fordi referanser til denne sangen er favoritten min blant alle nerdete pop-kulturelle referanser. Hvorfor jeg er så glad i denne sangen vet jeg ikke om jeg har ord for, men det handler om at jeg liker at denne sangen er så umulig å få til å synge, men at jeg likevel får lyst til å prøve. Dessuten er det å synge om hvor flink man er som major general i en sang som på ingen måte demonstrerer at man faktisk har skills, noe jeg syns er veldig artig. Denne sangen er dessuten nærmest alltid fremført av superflinke folk som virkelig koser seg med en sang som er full av sjarm og moro og som jeg altså elsker og alltid blir glad av å lytte til.