West Side Story på Chateau Neuf og ymse annet :)

På den negative siden så er det en liten teit del av meg som henger seg unødvendig opp i at jeg nå har tre ukommenterte innlegg etter hverandre (jeg vurderte å slette et av innleggene sånn at det ville være færre av dem, men jeg konkluderte at det ville vært litt teit), men samtidig så er jo det en sånn ting som egentlig ikke har noe å si og som jeg nok er den eneste som bryr meg om. Og ting går jo i perioder. Nå er jeg i en periode der jeg får lite kommentarer og det føles kjipt, men jeg prøver å huske at det ikke handler om at folk ikke bryr seg, men at livet av og til kommer i veien. Jeg bare skulle ønske verden var annerledes. At jeg fikk kommentarer når jeg ønsket meg det skikkelig, at folk aldri ble syke når det, som i dag, betød at koselige planer ble avlyst der man ville truffet fine folk og fått spist kake, at jeg bare fikk et bevis på at jeg ikke har mista evnen til å vinne nettkonkurranser for resten av livet (har bare vunnet én nettkonkurranse i hele år og det var en Hunderfossen-billett jeg vant i juni som jeg ikke fikk brukt uansett og som jeg enda ikke har hatt anledning til å hente på Bryn Senter), at jeg fikk en ekstra jobb i tillegg til Norsk Gallup snart sånn at jeg var sikret økonomisk også etter at Nav-tiltaket mitt går ut i slutten av november uten å måtte be jobben om høyere stillingsprosent for jeg vil ikke jobbe mer enn to dager i uka med telefonintervjuer. Jeg har det ganske fint på mange måter, men det er så mange ting som likevel ikke går som jeg vil for tiden og jeg syns verden er litt dum av den grunn. Dessuten syns jeg synd på meg selv fordi det er spådd regn hele neste uke og på lørdag som kommer skal jeg antakelig på Tusenfryd-besøket som jeg egentlig skulle på med onkelen min i fjor, men som da ble avlyst fordi jeg havnet på sykehus i stedet. Jeg vil ikke ha øspøsregn når jeg endelig får dratt på Tusenfryd igjen, det er skikkelig teit timet av værgudene å ikke bare spare det regnværet en ekstra uke eller bare droppe det fullstendig. For min del kunne det regna hver natt og vært lettskyet sol med rundt 20 plussgrader alltid. Håper alle kan krysse fingrene for at regnet enten bare glemmer å dukke opp eller at det gir seg før lørdag sånn at jeg får mer koselig vær på Tusenfryd. 

Uansett, ting jeg kommer til å bable om i senere innlegg er spillet Eastward, fordi jeg har fått skikkelig dilla, jeg har tenkt å fortsette Komponistserien snart (uansett om jeg sikkert er den eneste som bryr seg om geeky babling om musikalkomponister) og i dag skal jeg bable om teater fordi jeg har sett West Side Story :)

Her er en scene med I feel pretty i West Side Story-filmen fra 1961:

Denne sangen var IKKE med da jeg så West Side Story på teater forleden dag, men det er en sang jeg liker veldig godt og jeg er spent på om den dukker opp i West Side Story-filmen til Steven Spielberg som kommer i desember og som jeg gleder meg skikkelig mye til. 

Uansett, nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av West Side Story på Chateau Neuf og så kommer neste innlegg om noen dager :) Yay!

West Side Story på Chateau Neuf

Selv om jeg har vært på teater et par ganger denne høsten føltes det likevel veldig ENDELIG da jeg dro på teater på torsdag med moren min og så West Side Story. For det er lenge siden sist jeg var på teater sammen med noen. Dessuten føles det i grunnen alltid som «endelig» når jeg ser teater, siden jeg aldri får nok og gladelig skulle vært på musikal minst en gang i uka resten av livet eller noe sånt.

Uansett, vi så West Side Story, som er en sånn musikal som jeg jo kjenner, men bare fra filmen som jeg så for evigheter siden, dette var første gang jeg faktisk så denne musikalen på scenen. Og ååå, West Side Story var flott.

Historien er basically en modernisert Romeo og Julie, bare at gjengmiljø og musikal, og handlingen var i denne oppsetningen dels modernisert enda litt mer. Og altså, West Side Story er ikke en av de musikalene man ser først og fremst for historien, men mer andre ingredienser som den usedvanlig flotte musikken Bernstein og Sondheim har skrelt sammen, spenningen rundt Tony og Marias forbudte kjærlighet og dansingen ikke minst. For min del var sistnevnte Chateau Neuf sin oppsetnings høydepunkt.

I denne oppsetningen finner vi skikkelig bra dansere, ja i det hele tatt et svært sterkt ensemble som fyller rollene sine svært godt. Videre er Sondrey fantastisk i den mannlige hovedrollen som Tony for nei, han har ikke den største stemmen og det finnes mer erfarne skuespillere, men han har noe så herlig genuint ved seg at han er veldig lett å like. Astrid Giske som Maria overbeviste meg litt mindre, ikke fordi hun gjorde noe som helst feil, men mer fordi hun har en litt for klassisk stemme som var optimal da hun spilte Christine i Phantom of the Opera, men som etter min mening føltes litt mer malplassert i rollen som Maria, særlig i samspill med Sondrey, hvis stemme definitivt ikke er operatisk, men mer poppa. Dette er likevel ikke kritikk, mer personlige preferanser. Videre likte jeg stemningen, jeg likte at Chateau Neuf som første teater jeg har vært på denne høsten tilbød popcorn og jeg likte at slutten på denne musikalen sjokkerte meg litt, selv om jeg jo egentlig kjenner historien fra før og burde ha vært bedre forberedt. Slutten føltes veldig sterk likevel.

Om jeg skal kommentere på noen ting så ville jeg følt meg litt skuffa om jeg var Zahid Ali, som i likhet med Per Sundnes hadde sin musikaldebut i denne musikalen, siden hans karakter hadde veldig lite å spille på. Hvis jeg selv var en komiker som skulle debutere i en musikal ville jeg mye heller ønsket meg en rolle som Robert Stoltenberg, som skal spille ond rektor i Matilda på Folketeateret neste år; en rolle som virkelig kan stjele showet og der man har mye å bidra med. Jeg syns ellers at scenografien ikke var spesielt spennende og at historien dramaturgisk sett kunne vært bedre fortalt.

Det er likevel veldig verdt å se West Side Story om man vil gi seg hen til en evig engasjerende historie med flott musikk, dans og skuespill fra de aller fleste.

Terningkast 5!