Next to Normal på Lørenskog Hus :)

Heisann! Det er tirsdag og siden sist har jeg a) vært to dager i Stavern med mamma (som hadde ekstra feriedager til gode som hun tar ut denne uka), b) vært på teater (noe jeg vil komme tilbake til) og c) slått bossen på Mario Rabbids som var skikkelig vrien og frustrerende. Utover det har jeg skaffet meg strømmetjenesten Apple Tv + grunnet en utspekulert plan om å ha det i én uke (første uka er gratis) og i løpet av den uka se alt av Schmiggadon (som er en ny liten tv-serie om et par som havner i en musikalverden ved et uhell og som jeg har trengt å se fordi masse musikalreferanser og kos), jeg skal endeligvis få sett Wolf Walkers (som jeg har ønsket meg å se i månedsvis, men så finnes den ikke på dvd og den eneste strømmetjenesten der den ligger er Apple tv +) og jeg skal se dette:

Musikalen Come from Away har blitt filmet live fra scenen i en filmversjon som man fra og med 10. september kan se på Apple tv + (noe jeg selvfølgelig har fått med meg) og den trenger jeg å få med meg. Forvent anmeldelse etter hvert av både Come from away OG Wolf Walkers :) 

Men, jeg var jo altså på teater og så Next to Normal på lørdag og himla hattifnatt så flott den var. Her kommer min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager :) 

Next to Normal på Lørenskog Hus

Jeg tror å se musikaler på teater er den beste formen for terapi for min del fordi det gjør meg så full av følelser. Ikke at jeg ikke har følelser ellers, men jeg har en sånn greie med at jeg ikke så lett gir meg hen til følelsene mine, men heller holder igjen og prøver å ha en viss kontroll. Og når jeg ser en skikkelig bra musikal på teater så mister jeg kontrollen og det er som om jeg sitrer og bruser over og som om alt er overveldende på en måte som føles enormt tilfredsstillende. Anyway, denne innledningen var en kort måte å si at Next to Normal var awesome!

En litt lengre måte å si det er å starte med å si at jeg gledet meg veldig til å se Lørenskog Hus sin oppsetning av Next to Normal. Litt fordi det er en musikal jeg i utgangspunktet syns er temmelig fantastisk (Next to Normal er eneste musikalen der jeg har sett den samme oppsetningen fire ganger rett og slett fordi jeg likte Det Norske Teatrets versjon av musikalen så godt at det fortsatt ligger langs toppen av teateropplevelser EVER) og litt fordi det var flere fantastiske folk med. Og det er noe veldig fint når man har høye forventninger og resultatet er enda bedre enn du turte å drømme om for ååå, så flott Next to Normal på Lørenskog Hus var. Hadde det ikke vært for at jeg ikke syns å sitte ute i kulden like etter halv ti på kvelden mens jeg venter på neste buss i en halvtime etter forestillingen er så gøy, ville jeg pronto finale kjøpt billett til å se Next to Normal på Lørenskog Hus igjen fordi ja, så bra var den!

I Next to Normal handler det om en tilsynelatende vellykket kjernefamilie sine utfordringer. Utover det handler det om psykisk helse og ung kjærlighet og greia er at dette er et dårlig og lite dekkende synopsis, men så vil jeg liksom ikke si så mye mer heller, jeg vil bare at alle som leser denne anmeldelsen skal dra av gårde til Lørenskog Hus pronto finale, uten å vite så mye om musikalen i utgangspunktet. Og det eneste aberet med Next to Normal er det at historien og karakterene er så sterke og medrivende at det nesten er litt synd Next to Normal er en musikal, siden den har karakterer jeg gjerne skulle fulgt gjennom en flere sesonger lang tv-serie. Det er få andre musikaler der jeg blir så glad i karakterene som her.

Uansett, en sterk historie og flotte karakterer hadde ikke vært nok om ikke skuespillet var elsk, men det er akkurat det. Elsk på Solveig Andsnes som synger og spiller himla flott og som har et kroppsspråk som røper at om hun hadde danset, ville hun vært skikkelig god på det og. Elsk på Hans Marius Hoff Mittet, som er superdyktig, på Monica Dybwad som er skjør og skjønn og som skaper en Natalie man har så lyst til å gi en god klem og på Lars Henrik Aarnes, som er innmari intens som Gabriel og dette på et vis som virkelig kler karakteren. Morten K. Remberg og Thomas Ottersen er supre de og.

Utover skuespill som er elsk og sang som stråler, så er musikken flott og scenografien effektiv. Så Lørenskog Hus har virkelig fått til en god forestilling her. 

Og jeg koste meg så mye med denne oppsetningen at jeg vil se den igjen, jeg har så lyst. Alle følelsene som overveldet meg var så verdt det, jeg er så takknemlig, jeg vil tilbake og bare gi meg hen til teaterterapi, alltid.

Terningkast 6!