Komponistserien - Alan Menken =D

Heisann! Det er onsdag og det har ikke skjedd så mye spennende siden sist, men jeg har det fint og gleder meg til helgen selv om jeg og onkelen min har besluttet å spare Tusenfryd til våren pga. at det er spådd så kjipt vær de neste dagene. Antakelig skal vi på dette i stedet før vi tar lunsj på Peppes og jeg tror det blir kjekt. Utover det gleder jeg meg til søndag da det forhåpentligvis ikke er sykdom som ødelegger og vi på etterskudd kan feire moren min sin bursdag. Men nå tenkte jeg å fortsette Komponistserien og denne gangen er temaet Alan Menken. God fornøyelse og så setter jeg i gang :)

Alan Menken

Alan Menken ble født en sommerdag i 1949 i New York av en far som var pianospillende tannlege og en mor som var danser, skuespiller og teaterforfatter. Med andre ord er det kanskje ikke så rart at Alan utviklet en interesse for musikk i ung alder og tidlig startet med både fiolin og piano. Alan Menken drømte først om å bli rockestjerne, men var med på en workshop om å skrive musikkteater i begynnelse av tjueårene og det startet hans interesse for musikaler, noe det er gode grunner til å være takknemlig for. Alan Menkens gjennombrudd kom med musikalen God bless you, Mr. Rosewater i 1979; en musikal som også var begynnelsen på hans kunstneriske samarbeid med Howard Ashman (som for øvrig også var awesome). Tre år senere samarbeidet Menken og Ashman om den ganske mye mer kjente musikalen Little Shop of Horrors som ble en ganske stor suksess og som også var musikalen som gjorde at Disney oppdaget Menken og Ashman. Disney slet på 80-tallet og trengte inderlig en suksess og den fikk de så straks de fikk Menken og Ashman til å stå for musikk og sangtekster i Den lille havfruen, noe som var starten på en ny gullalder for Disney siden denne filmen ble en kjempesuksess. Suksessen med Disney fortsatte med Skjønnheten og Udyret og deretter Aladdin; skjønt sistnevnte ble preget av at Ashman dessverre fikk Aids på slutten av 80-tallet, en sykdom han døde av på tidlig 90-tall. Alan Menken samarbeidet med Tim Rice om de siste sangene til Aladdin og etter den tid har Alan Menken Disneymessig sett vært involvert i alt fra Newsies og Pocahontas til Ringeren i Notre Dame og Enchanted. Alt dette har gjort ham til soundtracket til ikke bare min barndom, men sikkert mange andres.

 

For det var med Skjønnheten og Udyret, Aladdin og Den lille havfruen at jeg personlig oppdaget Alan Menken og jeg tenker fortsatt at om det noen gang skulle blitt laget film om livet mitt så ville jeg valgt Alan Menken til å skrive musikken. For meg har kjærligheten til Alan Menken påvirket meg så mye at jeg til dags dato alltid heier mest på den mest Disney-aktige sangen på Eurovision og alltid blir litt yr av melodier som har det litt barnlige og likevel elegante som jeg forbinder med Alan Menkens melodier. Jeg elsker musikken hans og av alle jeg kommer til å skrive om i Komponistserien så er Alan Menken den jeg har det mest nostalgiske forholdet til. Jeg har så mange klare minner om å leke Ariel i badekaret som liten eller å prøve å lese og gå samtidig fordi Belle gjorde det i Belle-scenen i begynnelsen av Skjønnheten og Udyret (jeg ga opp å lese og gå samtidig da jeg gikk i første klasse på Videregående og nesten ble påkjørt av en bil fordi jeg leste mens jeg gikk over veien til skolen, da innså jeg at noen ting funker bedre i tegnefilmer enn in real life). Og musikken til Alan Menken ER veldig fengende og sjarmerende, selv om den ikke alltid er like nyskapende (det er veldig mange av Menkens sanger som minner litt om andre av Alan Menkens sanger for eksempel). Selv så er jeg ganske blind for eventuelle svakheter med Alan Menkens musikk rett og slett fordi han sto for den første musikken jeg virkelig elsket og det er noe med det som man elsket som syvåring som blir sittende og som en del av en antakelig alltid vil være ganske glad i.

Uansett er det ingen tvil om at Alan Menken har skapt masse flott musikk både i musikaler og tegnefilmer og jeg er så glad for alt sammen.

*

Syv sanger av Alan Menken som jeg er litt ekstra glad i :)

- Grow for me fra Little Shop of Horrors

Little Shop of Horrors er en såpass kul musikal at det for meg var helt selvfølgelig at jeg måtte trekke frem en sang derifra, men det var vanskelig å beslutte hvem det skulle være (heldigvis så kan jeg jo eventuelt velge flere sanger fra denne musikalen når/om jeg etter hvert skriver et komponistinnlegg om Howard Ashman, så det løser seg). Uansett valgte jeg Grow for me fordi den har en veldig fin melodi og fordi det er denne sangen som igangsetter alt kaoset som følger, dessuten syns jeg dette er en veldig fin scene i filmen fra 1986 og jeg liker hvordan den fremføres og slikt. Yay!

- Belle Reprise fra Skjønnheten og Udyret

Når man skal velge én sang fra Skjønnheten og Udyret er kanskje ikke Belle Reprise det mest opplagte valget, men for meg så var det denne sangen (og I morgen fra Annie) som jeg sang for meg selv hele tiden da jeg var rundt 7-8 år. Jeg var så uendelig glad i akkurat denne scenen og særlig på norsk fordi jeg syns Belles norske stemme var perfekt og jeg blir fortsatt veldig glad av å se denne scenen mens jeg gir meg hen og fryder meg. Og ja, jeg er fortsatt akkurat like misunnelig på biblioteket Belle får nå som jeg var da jeg var 7 ;) 

- Part of your world fra Den lille havfruen

Den lille havfruen er sannsynligvis grunnen til at jeg alltid velger å se den norske versjonen av animasjonsfilmer om Helge Jordal har en av stemmene, for jeg har elsket stemmen til Helge Jordal siden første gangen jeg hørte ham som Sebastian i den norske versjonen av Den lille havfruen. Og likevel er sangen jeg velger å trekke frem Part of your world fordi jeg føler denne sangen er den viktigste sangen i filmen, uansett hvor uendelig kule begge sangene til Sebastian OG sangen til Ursula er. Part of your world ble nesten droppet fra filmen fordi en treåring kjedet seg under den sangen under en testvisning av filmen, men Howard Ashman insisterte på at den måtte være med og jeg er så glad for det for jeg syns denne sangen er helt nydelig. Melodien er så fint oppbygget, Sissel Kyrkjebø synger kjempeflott i norske versjonen og jeg bare liker denne scenen innmari godt <3 Derfor!

- A whole new world fra Aladdin

Jeg liker Trond Teigen bedre som Aladdin enn Brad Kane, det er mest derfor jeg velger den norske versjonen her, men med det sagt så syns jeg også Jannike Kruse synger helt nydelig som Jasmin. Uansett er dette en etter min mening bortimot perfekt scene og det som gjør den så magisk er at det ikke handler om de tingene man først tenker på når det gjelder kjærlighetshistorier, men mer at Aladdin bare viser Jasmin verden og at de deler en opplevelse på det flygende teppet. Det gjør at denne scenen er en scene som det er lettere å relatere seg til enn om den hadde vært mer fokusert på typiske romantikk-ting. Og så er melodien her igjen veldig fin og jeg liker at det føles så eventyrlysten og drømmende. 

 - Hellfire fra Ringeren i Notre Dame 

Det finnes videoer som peker på at Frollo funker enda bedre som karakter i musikalen basert på filmen enn i animasjonsfilmen Ringeren i Notre Dame siden han i animasjonsfilmen er gjennomført ond. I musikalen så ser man mennesket Frollo først og så blir han skikkelig ond etter hvert og jeg er enig i at det er mer realistisk enn i filmen der det liksom aldri er noen tvil om at Frollo er superduperforferdelig. Samtidig så er jeg likevel fascinert av Frollo også i animasjonsfilmen for hvor enn ond han er, så er han også skremmende realistisk, ikke minst fordi han aldri anser seg selv som fæl, men tror at han har rett.  Uansett så er Hellfire en utrolig interessant sang som er flott oppbygget og virkelig ubehagelig til "sang fra animasjonsfilm" å være og jeg elsker hvordan den har blitt animert og formidlet i animasjonsfilmen og syns denne sangen viser en annen side av Alan Menken som komponist. 

- Watch what happens fra Newsies

Som forfatterspire (selv om jeg aldri skriver nok) så er det denne sangen fra Newsies-musikalen som jeg liker best fordi den er en sang som er veldig relaterbar. Jeg kjenner meg igjen i alle tankene om å skrive som denne sangen så fint formidler og hvordan man veksler så fort mellom å føle seg håpløs og brilliant. Utover det så syns jeg bare denne sangen er så fascinerende for den er så rask, den har så mange ord og virker helt umulig å synge og det er derfor desto mer imponerende når Kara Lindsay synger den og har full kontroll hele veien. Jeg syns denne sangen er utrolig kul og fornøyelig og at den er full av sjarm så den føltes naturlig å trekke frem.

- I won't say I'm in love fra Hercules

En av de mange tingene jeg elsker med denne sangen er at jeg syns Susan Egan har en veldig særpreget stemme som er fantastisk, men ikke like klassisk pen som man hører hos f.eks. Ariel eller Jasmin. Og det føles så utrolig riktig for Megara, som tidvis i filmen Hercules nesten kan klassifiseres som en antihelt og som i alle fall ikke gladelig velger "jomfru i nød"-rollen om hun ikke absolutt må. Megara er rett og slett en innmari kul karakter og jeg elsker denne sangen hennes, godt hjulpet av musene som er det mest awesome med hele Hercules og som man skulle hatt med i flere filmer fordi jeg ikke kan tenke meg at noe ville tapt seg av gospel-syngende muser som fortalte historie på fengende vis. Anyway, denne sangen er også elsk =D 

*