Vivo =D

Heisann! Siden sist har jeg vært et par dager på Stavern, mamma og jeg kjørte opp på lørdag morgen og hun reiste tidlig søndag mens jeg ble helt til tirsdag, noe som ga litt ekstra feriefølelse selv om hverdagen for min del er tilbake igjen. Og det var så fint. Jeg spiste god mat, jeg spilte masse spill sammen med onkel A og Mr. D og det er bare noe med hytta, jeg slapper bedre av der og mens det er flere distraksjoner i Oslo, kan jeg i Stavern for eksempel bare sette meg i en sofa med en bok og så bare lese hele boka på noen timer. Det er så herlig <3

Nå er det torsdag og den utspekulerte planen min er å bruke å levere noen åpne søknader i Lillestrøm som en unnskyldning for å dra til Lillestrøm senere i dag. Der skal jeg ta lunsj på Peppes, titte litt i butikker og forhåpentligvis dukker sola opp etter hvert og :) Ellers så er det ikke så mye nytt å melde, men jeg har fått veldig sansen for spillet Hades, som jeg lastet ned på Switch for litt siden og som jeg liker mer enn jeg forventa på forhånd, sånn i og med at hele spillet handler så mye om slossing og det i utgangspunktet pleier å være den tingen på tv-spill jeg liker minst. Men man føler at man utvikler seg hele tiden og at man får det litt bedre til, dessuten handler det om gresk mytologi og er skikkelig bra skrevet, så det er virkelig et spill jeg anbefaler. Dessuten har det en skikkelig sterk "bare et forsøk til"-faktor som er ganske skummel ;)

Anyway, i dag tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen:


Og her er en sang fra denne filmen som er irriterende fengende og som jeg nå kommer til å ha på hjernen alt for ofte:


My own drum heter denne sangen og jeg kjenner meg mer igjen i den enn jeg burde ;)

Uansett, her er min anmeldelse av Vivo og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Vivo


Jeg elsket denne filmen. Ok, så er utgangspunktet godt for jeg er ganske stor fan av Lin-Manuel Miranda, jeg er veldig glad i animasjonsfilmer og jeg er musikalgeek i tillegg; tre ting som gjorde at jeg regnet med å like denne filmen. Men jeg likte den enda litt mer enn forventet og det er jo kjekt.

I Vivo følger vi Vivo som er en kinkajou (honningbjørn eller viklebjørn på norsk, men jeg syns kinkajou er et mye kulere ord) som havner i Cuba som liten der han blir tatt vare på av musikeren Andrés. De spiller musikk på torget og trives med det frem til Andrés får et brev fra hans tidligere musikalske partner, Marta, som inviterer ham til sin avskjedskonsert i Miami. Andrés beslutter å dra, blant annet for å levere en sang til Marta der han forteller at han i hemmelighet elsket henne, men før han rekker å dra skjer det en tragedie og Vivo må dra alene for å levere denne sangen til Marta. Dette blir til en reise han tar sammen med ungjenta Gabi, som har sine egne grunner til at å oppfylle Andrés siste ønske er veldig viktig for henne.

Med andre ord er det en veldig fin historie, som riktignok ikke er så veldig original nødvendigvis, men som jeg likte skikkelig godt, mye hjulpet av hvordan denne animasjonsfilmen må være den mest Pixar-aktige filmen jeg har sett av et filmstudio som hverken er Disney eller Pixar selv. Med det sikter jeg til hvor rørende jeg fant denne filmen og det på en måte jeg forbinder veldig med Pixars filmer.

Utover å være rørende er Vivo både underholdende og kul og en fin bonus er hvor himla søt Vivo er (jeg mener, det burde dukke opp Vivo-kosedyr pronto, det er definitivt et marked for det). Og jeg liker karakterene veldig godt, særlig Gabi, som har en sang som antakelig er noe av det mest fengende jeg har hørt på lenge, dessuten kan jeg relatere meg til henne en del personlighetsmessig. Vivo er også en kul karakter, selv om jeg må innrømme at han for meg så ut til å ha en annen type stemme enn Lin-Manuel Miranda sin stemme. Noe som ikke betyr at Lin-Manuel Miranda ikke gjør en god jobb med å gi stemme til Vivo, for det gjør han, men han har en veldig karakteristisk stemme som ikke helt matchet Vivos look for meg. Dette er likevel ikke et stort problem og Vivo er også en karakter som man lett kan like.

Videre liker jeg musikken som, typisk for det meste av musikk der Lin-Manuel Miranda er involvert, jeg fant veldig fengende og super. Og jeg elsket animasjonen. Jeg falt ikke hundre prosent for designet av karakterene, men det er scener her der animasjonen er helt magisk og full av liv og farger og overskudd. Det er litt som begrensningene pandemi har satt ikke har påvirket animasjonsfilmer, eller eventuelt gitt dem et klarere fokus, for jeg har sett så mange bra animasjonsfilmer som er laget rundt 2020-2021 og denne er atter en av dem. Jeg syns det er øyeblikk i denne filmen som er helt nydelige.

Så ja, for meg var denne filmen elsk. Og man kan sikkert kritisere den for å inneholde et par typiske klisjeer man ofte ser i vestlige animasjonsfilmer med familie som målgruppe, men jeg mener også selv at det er flere steder der denne filmen styrer godt unna det typiske og er litt smartere.

For meg var denne filmen fengende, rørende og rett og slett en skikkelig fin film som jeg anbefaler alle som vil ha en musikalsk og sjarmerende filmopplevelse.

Terningkast 6!


Kommentarer

  1. Det är verkligen något speciellt med stugor :) Kan också sitta och bara läsa i timmar när jag är i syrrans stuga.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg