Velg din egen påskekrim =D

Fin ting: jeg har det egentlig mest fint for tiden. Jeg burde sikkert få mer fornuftig ut av tiden, men jeg koser meg med spill lastet ned på Switch og Steam, jeg har masse blader å lese i påskeferien og jeg har lagt noen planer sånn ellers som tross alt går an uansett. Målet litt nå er å prøve å unngå nyheter i ganske stor grad i ferien og å også sitte lite på Twitter fordi det hjelper lite å unngå nyheter om man får med seg alt likevel fordi folk twitrer om det. Planen min er å ha en fin påske og det tror jeg at jeg kan få til.

Her er et bilde som jeg har delt før, men som jeg deler for at det skal være noe som ikke er tekst her og:

Og så har jo jeg en tradisjon med påskekrim og det skal jeg fortsette med i år også. Imidlertid begynte jeg på en påskekrim som er mer i stil med de påskekrimmene jeg pleier å skrive før jeg fikk lyst til å være litt original. Jeg har derfor endt opp med å skrive en "Velg din egen påskekrim" der man kan velge hvem som er offeret, hva som er stjålet, hvem som er mistenkt og hvem som står bak og så kan man begynne på nytt og teste ut andre alternativer etterpå og sånt. Noe av spenningen forsvinner jo på den måten, men det var litt gøy å skrive en sånn type påskekrim og jeg tror det er underholdende nok lesning, dessuten kan jeg jo skrive flere påskekrimmer senere selv når det ikke er påske som kanskje er mer klassiske eller er originale på en annen måte. Uansett håper jeg historien min faller i smak og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Velg din egen påskekrim – Et ellevilt sammensurium

 

Det var en ikke spesielt mørk og heller ikke nevneverdig dyster mandag helt i begynnelsen av påsken at Agent 160 fikk en skjebnesvanger telefon, en telefon som fortalte om et mysterium. Sakens kjerne var at noe dypt essensielt var stjålet og med en gang Agent 160 hørte nøyaktig hva det gjaldt var hennes første tanke at dette var for ille, absolutt, og hun skulle så definitivt finne ut av det. For det var kanskje pandemipåske numero dos, men det var så vidt henne bekjent ingen lov mot å løse mysterier og det var heldigvis akkurat det Agent 160 likte aller best av alt. Med dette i tankene pakket Agent 160 sakene sine og satte seg på første tog til Waltherhavn for å finne ut av hvem som hadde stjålet i vei fra.

Og her, kjære leser, kommer du inn, for hvem er offeret i denne påskekrimmen. Hvis du tenker at det er Maximus Gigantikus så går du til avsnitt 1 og hvis du tenker at det er Elisa Lundefugl går du til avsnitt 2.

 

Avsnitt 1)

Maximus Gigantikus var en ruvende skikkelse. Han var høy og kraftig med gyllent småbølget hår som i Agent 160s øyne var ganske prinseaktig, i alle fall kunne hun se at det vanligvis nok var noe lett majestetisk over Maximus. Det var riktignok vanligvis, akkurat nå var Maximus i fulltids gråtemodus og det var snakk om skikkelig seriøs gråting også, storslagne hulk av ypperste sort. Agent 160 fikk lyst til å gi blaffen i pandemien og gi ham en klem for det så ut som det var det han trengte. I stedet spurte hun om det var noe hun kunne gjøre for ham og da sluttet Maximus straks å gråte og fikk heller et sint og bistert blikk før han sa, «du kan finne ut hvem som er tyven sånn at jeg kan få min hevn.» Maximus virket veldig seriøs og Agent 160 følte en sterk lettelse over at hun var detektiven i dette scenarioet og ikke tyven, for hun ville ikke være grunnen bak det blikket, det intense drepende blikket som Maximus der og da var fylt av og som fikk henne til å føle enda sterkere at hun rett og slett måtte løse dette mysteriet.

«Jeg skal hjelpe deg. Hva er det dog mon tro som er stjålet?» spurte hun.

Her kjære leser kan du velge om det er et påskeegg som er stjålet. Om dette er tilfelle går du til avsnitt 3. Hvis det derimot er stjålet et Pikachu-kosedyr så må du gå til avsnitt 4.

 

Avsnitt 2)

Elisa Lundefugl hadde lyst hår og blek hud og virket sart og skjør, litt som om hun var laget av lett knuselig materiale. Hun møtte Agent 160 med et tomt uttrykk, som om noe i henne hadde gått i stykker som ikke kunne repareres. Agent 160 fant fort ut at dette skyldtes tyveriet som hadde tatt plass i Waltherhavn og fikk lyst til å finne ut av ting og ideelt sett finne ut hvordan man kunne få frem Elisas smil igjen. For Elisa så ut som en kvinne som hadde et vakkert smil når verden funket som den skulle og ikke noe dypt essensielt var stjålet.

Kjære leser, er den stjålne tingen et påskeegg også her så gå videre til avsnitt 3. Hvis det i denne omgang derimot er en edderkopp som er stjålet så gå til avsnitt 5.

 

Avsnitt 3)

Agent 160 syntes det var fullstendig forferdelig. Noen hadde stjålet et påskeegg; noe som Agent 160 anså som en litt ekstra forkastelig forbrytelse siden å kose seg med godteri i påsken var hele vitsen med påsken og særlig når det var pandemi fortsatt og en hel masse begrensninger. Da fortjente man faktisk godteri dypt og inderlig og i stedet så nei, påskeegget var og ble borte. Men heldigvis tok det ikke lang tid før Agent 160 hadde tre mistenkte, noe som ville hjelpe en hel del.

Kjære leser, her kan du gå til avsnitt 6 for å høre litt om Helvetica Himmelfjert, avsnitt 7 for å høre om Pyttsann Pythagoras og avsnitt 8 for å lære butleren å kjenne.

Avsnitt 4)

Noen hadde stjålet et kosedyr, et usedvanlig søtt kosedyr faktisk som forestilte pokémonen Pikachu og den delen av Agent 160 som virkelig satte ekstra pris på klemmene hun fikk av moren sin - hennes faste nærkontakt for kroppskontakt, delte middager i ny og ne og stadige runder Yatzy – følte at dette var aldeles for gale. For kosedyr var litt som klemmer, de var myke og koselige og en trøst i tilværelsen og det gjorde Agent 160 litt trist at det i denne omgang altså var stjålet et kosedyr. Heldigvis skulle hun finne ut av hvem som sto bak, det var slike ting hun fant ut av.

Kjære leser, her kan du gå til avsnitt 6 for å høre litt om Helvetica Himmelfjert, avsnitt 7 for å høre om Pyttsann Pythagoras og avsnitt 8 for å lære butleren å kjenne.

Avsnitt 5)

Agent 160 ble litt overrasket over å finne ut at det som var stjålet var en tarantell, men da Elisa beskrev edderkoppen som nå var borte så fikk hun edderkoppen, som gikk under navnet Elvis, så hørtes han ut som et ganske trivelig eksemplar, i alle fall mer trivelig enn edderkopper flest. Dessuten var edderkopper flest sikkert generelt sett mer koselige enn man først tenkte, selv om Agent 160 fortsatt måtte innrømme at hun nok ikke ville valgt å ha en tarantell som kjæledyr selv likevel. Hun syntes katter var mye mer søte.

Kjære leser, her kan du spasere til avsnitt 6 for å høre litt om Helvetica Himmelfjert, spankulere til avsnitt 7 for å høre om Pyttsann Pythagoras og snike deg forsiktig til avsnitt 8 for å lære butleren å kjenne.

Avsnitt 6)

Helvetica Himmelfjert hadde et djevelsk fornavn som dog hadde veldig lite djevelske røtter. I stedet var det rett og slett sånn at hun var oppkalt etter sin forfatterfars alltid valgte skrifttype og sånn sett hadde hun på sett og vis et smått litterært navn. Uansett navn var Helvetica en høyreist og elegant skikkelse som fremsto litt dronningaktig og sofistikert på en måte som fikk Agent 160 til å rette seg litt mer opp i ryggen. Når Agent 160 pratet med henne fikk hun vite litt interessante ting; at Helvetica elsket godteri, at hun hadde en fugl som hun var veldig glad i å gi mat og at hun kunne Pokémon-sangen utenat på norsk enda. Hun fant også ut at Helvetica likte å gå bevisst langsomt gjennom et rom mens hun prøvde å se så verdig ut som mulig, noe som Agent 160 fikk se et eksempel på og hun var definitivt enig, verdig var det.

Avsnitt 7)

Pyttsann Pythagoras hadde et artig navn og et sånt smil som gjorde at man måtte smile selv, for det var så imøtekommende. Og hele Pyttsann var i grunnen veldig sympatisk, han virket som en person man ville bli venn med, noe som også skyldtes at han virket litt sjarmerende keitete og nerdete. I løpet av en kort samtale med Pyttsann fikk Agent 160 hørt alle de første 150 pokémonene ramset opp navn etter navn, deretter endte de opp i en kort diskusjon om hva man måtte ha i et påskeegg, før de rundet av med en samtale om undervurderte dyr (Agent 160 merket seg at edderkopper var med på lista). Pyttsann fortalte videre med et smil om hvordan han nå likte navnet sitt fordi det føltes riktig å si, lekent og ledig. Agent 160 tenkte at det fantes en hel historie her; en om å ha et navn man brukte lang tid på å finne et hjem i. Men det gjorde det desto finere at Pyttsann omsider hadde kommet frem til det punktet der han følte seg hjemme i navnet sitt, det var en god konklusjon å nå til slutt.

Avsnitt 8)

Butleren sukket da Agent 160 gikk for å prate med ham og når Agent 160 spurte hva som var galt så sukket han enda tyngre.

«Du kommer til å konkludere at jeg sto bak uansett om jeg er uskyldig eller ikke, for det er alltid butleren som står bak, jeg har lest masse krimhistorier, dette vet jeg,» sa han og virket ganske frustrert.

«Jeg lover deg at jeg kommer til å vurdere alle alternativer og hvis jeg tenker at det nok er en annen som er tyven så vil jeg gå for det, hvor enn mye du er en butler,» sa Agent 160. Da butleren, som het Fredrik, fikk høre det smilte han og det var som om hele Fredriks vesen åpnet seg, i alle fall virket han straks mye mer lett og fri og Agent 160 endte opp med å ha en hyggelig samtale der hun fant ut at han ikke hadde noe forhold til Pokémon, men at han hadde Pikachu på topp 5-lista si over søte ting, han var livredd edderkopper og han elsket smågodt og var i hemmelighet litt lei seg over at han ikke hadde fått et påskeegg selv.

Nå kan du velge om du tenker at tyven er Helvetica, Pyttsann eller butleren. Hvis du tenker at det er Helvetica er det bare å gå til avsnitt 9, hvis du har tenkt at det er Pyttsann så er det bare å gi seg hen til avsnitt 10 og hvis det faktisk også denne gangen ER butleren så er avsnitt 11 svaret.

Avsnitt 9)

Agent 160 konkluderte med en klar trygghet at det måtte være Helvetica som sto bak tyveriet av påskeeegget/Pikachu-kosedyret/edderkoppen Elvis. Grunnen til dette var en blanding av å ha et navn som i Agent 160s tilfelle ville fått henne til å tenke «jeg får like greit være en skurk siden navnet mitt antakelig får folk til å tenke at jeg er litt skurkaktig uansett», at hun hadde et godt motiv for å stå bak og at det rett og slett virket mest sannsynlig at det var henne. Alt dette fikk Agent 160 til å innkalle Helvetica og offeret til et møte der Agent 160 forklarte hvorfor hun tenkte som hun gjorde. Helvetica lyttet interessert før hun sa, «ok, jeg innrømmer det.» Helvetica sa dette med en naturlighet, som om hun nettopp hadde innrømmet at hun pleide å pusse tennene før hun gikk og la seg eller at hun likte å spise godteri uten at det var lørdag i ny og ne. Det var noe veldig rettfrem over innrømmelsen hennes som i grunnen var litt besnærende og som også gjorde at offeret virket forfjamset mer enn direkte sint eller skuffet.

«Jeg beklager, hvis det er nok. Det burde være det syns jeg,» sa hun videre.

«Det er nok ikke helt nok,» sa Agent 160, som i det minste så for seg samfunnstjeneste de neste to månedene som en god straff. Tanken på dette, et scenario Helvetica ble formidlet, fikk Helvetica til å få et ørlite uttrykk av uro i blikket, før hun igjen fikk den samme roen og elegansen som hun hadde hatt fra første stund.

«Det får vel være akseptabelt,» sa hun og nikket for liksom å understreke ordene sine.

Noen timer senere satt Agent 160 på toget hjemover mens hun tenkte over ambivalensen i hvor mye hun både likte og mislikte det når tyverier og andre forbrytelser tok plass, førstnevnte fordi det var grunnen til at hun nå hadde tjent litt penger som hun kunne bruke på påskegodt og fordi det føltes så tilfredsstillende å løse et mysterium, sistnevnte fordi verden tross alt hadde vært et bedre sted om folk bare var snille og greie og lot være å drive med sånne ting som å stjele andre folks ting eller dyr. Det var noe interessant med ting som var både bra og ikke bra samtidig konkluderte hun.

*

Avsnitt 10)

«Du er tyven,» sa Agent 160 og pekte på Pyttsann Pythagoras, som svarte med et fullverdig forvirret uttrykk før han sukket og nikket.

«Men hvorfor?» sa offeret med et såret uttrykk og blikket til et barn som har blitt lovet is på butikken og så finner ut at all isen er utsolgt, blikket til et gjennomført skuffet individ.

«Jeg vet ikke helt, jeg ville prøve noe nytt, tyveri virket som en interessant erfaring og det var lettere enn forventet,» sa Pyttsann.

Agent 160 tenkte på de andre grunnene til at hun hadde besluttet at det nok måtte være Pyttsann som sto bak og gikk gjennom dem i plenum. Pyttsann nikket interessert og sa, «hm, de tingene er faktisk ikke ting jeg en gang tenkte på, det handlet mest om at jeg ville forsøke meg på et tyveri fordi det ikke er noe jeg hadde gjort før.»

«Vel da håper jeg du har lyst til å forsøke deg på samfunnstjeneste som straff de neste to månedene og, for jeg er ganske sikker på at den skjebnen venter deg nå,» sa Agent 160 og prøvde å høres like autoritær ut som Kaptein Von Trapp hørtes ut i Sound of Music-filmen.

Pyttsann tenkte seg om et minutts tid før han nikket, «jo ja, det kan sikkert bli en spennende erfaring det og.» Deretter sendte han et oppriktig unnskyldende smil i retning offeret og sa, «jeg beklager virkelig altså, jeg skulle sikkert stjålet fra for eksempel godtebutikken på hjørnet. Der er det ingen jeg er ganske glad i sånn som med deg.»

«Eller så kunne du ha bare ikke stjålet i det hele tatt og bare levd med at tyveri ikke var noe du hadde prøvd,» foreslo Agent 160 og Pyttsann tenkte seg om igjen før han ristet på hodet.

«Teoretisk erfaring er ikke like gøy,» sa han bestemt.

Agent 160 tenkte på dette når hun satt på toget hjemover og etter litt tankevirksomhet konkluderte hun at Pyttsann tok feil. For hun selv hadde bare teoretisk erfaring med å hoppe i fallskjerm, hun kunne så godt se for seg følelsen og alt med det, men det holdt med teorien og ingenting i verden ville få henne til å gjøre det i praksis. Noen ting kunne bare bli med tankene. Samtidig følte hun at om man først skulle stjele noe så var det litt fint at det i denne omgangen ikke hadde vært noen ondsinnede baktanker, men rett og slett en tanke om å teste noe nytt, sanke en ny erfaring. Det hadde vært litt kjekt hvis alle tyverier hun løste hadde en sånn grunn, det ville resultert i mye mindre bitterhet og såre følelser sikkert. Uansett hadde hun i alle fall igjen løst et mysterium og nå fortjente hun å kjøpe hvitløksbrød som takeaway fra Peppes som premie, basta bom.

*

Avsnitt 11)

Det var faktisk butleren også denne gangen. Agent 160 var helt sikker og innkalte ham til et møte sammen med offeret der hun gikk gjennom de veldig mange grunnene til at dette var noe hun var like sikker på som at hun likte Hockey Pulver eller at Four Red Fruits var teen som smakte best. Til hans forsvar virket butleren oppriktig beklagende, i alle fall unnskyldte han seg så godt han kunne og sa med ærbødig stemme at han så absolutt skulle ta straffen sin og at han angret. Det hele kulminerte i tilgivelse og klemmer og god stemning og Agent 160 følte seg ganske fornøyd for det var slik hun ville at det skulle være, det var slik hun likte at ting endte opp.

Da Agent 160 satt på toget hjem den kvelden kjente hun på den fine følelsen av at ting hadde gått bra til slutt tross alt og så fant hun frem boka si fordi hun kom på at det var påske og ikke bare tid for å løse mysterier, men også tid for å lese. Så leste hun frem til hun måtte gå av og følte seg fornøyd med det.

*

Avsnitt 12)

Nøyaktig hvordan har du havnet her, dette avsnittet fører ingen veier hen til, bevare meg veldedighet. Men når du først er her så kan jeg jo gjøre dette og det er å gi det en enhjørning. Her, nå har du din helt egne enhjørning som du kan kalle hva du og som du kan ri på over herlige blomsterenger før dere tar en pause der du stryker manen til enhjørningen eller ser den dypt inn i øynene og forteller den hvor vakker den er fordi den er det, den er helt nydelig faktisk. Og den er din og den elsker deg og nå trenger ingenting å skille dere.