Scoob og sånt :)

Heisann! Det er torsdag og ting går opp og ned. Jeg hadde et raseriutbrudd deluxe hjemme hos moren min mandag kveld da jeg fikk med meg nyheten om at de stengte ned i Viken og sånn at planen min om å dra på Strømmen Storsenter i påskeferien for å titte i bokhandler og spise pizza heller ikke går (for jeg har jo egentlig lyst til å besøke onkelen min i Stavanger, men jeg tviler på at det blir noe av siden moren min er skeptisk til ideen og man uansett anbefales å ikke reise bort i påsken) og jeg har øyeblikk der alt føles håpløst, men så har jeg andre ganger der ting som sola og vårfølelsen gir håpet tilbake. Dessuten nevnte jeg for moren min at en av grunnene til at ting føles mer dritt nå enn det gjorde i fjor var at da tenkte jeg på det som et unntak. Det var snakk om en påske og en vår som ble annerledes og da trodde jeg at det bare ville være et unntak og nå kommer snart påske nummer to med store begrensninger i hva man kan gjøre og det er med på å få pandemien til å føles uendelig. Men så påpekte mamma at det godt kan tenkes at det bare blir to unntak og et viktig faktum er jo det at jeg har tenkt å bli skikkelig gammel og hvis jeg blir for eksempel 114 og et halvt år (som er målet mitt fordi jeg da vil oppleve å leve i tre århundrer), så vil jo tiden med pandemi være en veldig liten del av det livet. Livet med pandemi er dritt, men sjansen for å leve flere år med pandemi enn uten tror jeg nok er ikke-eksisterende og det hjelper litt å tenke på den måten. Og kanskje ser ting lysere ut etter påske, kanskje ser ting bedre ut i mai, kanskje blir sommeren ganske nær normalen. I mellomtiden så har jeg mye å drive med så ting kunne alltids vært verre, hvor enn mye jeg føler en dyp og intens misunnelse hver gang jeg leser på Twitter om folk som bor steder der det er mindre smitte og man kan gjøre eksotiske ting som å dra på kafé eller se teater.

Og ellers så er det ikke så mye nytt å melde. Jeg leser på en skikkelig tykk murstein av en bok (det fine med å ha lavere månedlige bokmål er det at det da er lettere å sette av tid til bøker som vil ta tid fordi de har sånn 800 sider), jeg spiller mye Nintendo og jeg gleder meg til en hver ny dag pga. nytt daglig kryssord, jeg researcher musikalcder på Spotify og jeg fargelegger og gleder meg til å kjøpe masse blader i påskeferien fordi pandemien i det minste ikke kan ta fra meg påskeegg og å anskaffe påskelesestoff. 

Og så har jeg sett denne filmen:

Og nå tenkte jeg å poste en anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Scoob

Innrømmelse: jeg har egentlig aldri hatt noen stor interesse for Scooby Doo. Og likevel så syns jeg Scoob var en ganske så ålreit filmopplevelse.

I denne filmen introduseres et nytt publikum for karakterene fra Scooby Doo og det funker særlig i begynnelsen der vi møter karakterene som barn og lærer hvordan de ble kjent. Utover fokuserer filmen særlig på henholdsvis Shaggy og Scooby Doo, men så blandes det inn en superhelt som er bedre på show enn heltedåder og en skurk som har en masse søte medhjelpere som virker ganske inspirert av Minions-karakterene. Og så blandes alt dette i en historie som ikke vinner noen priser for originalitet, men som føles sympatisk og underholdende nok.

Selv likte jeg særlig begynnelsen på denne filmen, den syns jeg var oppriktig smart og interessant. Jeg likte videre karakterene og da særlig Shaggy; som på mange måter er den man relaterer seg mest til mye av tida. En annen fin ting med denne filmen er animasjonen, jeg syns denne filmen har en ganske egen look og at ting flyter godt.

Imidlertid er et stort problem med denne filmen det at den er altfor lett. Dette vises veldig godt på slutten der det skjer et offer og så løser det seg likevel sånn at offeret ikke må skje. Og greia er at det føles litt urettferdig å sammenlikne, men hadde denne animasjonsfilmen vært utgitt av Pixar så ville det offeret stått. I Pixar-filmer så ER det konsekvenser, det er noe som står på spill. Her derimot så ender ting tross alt opp med å løse seg og man er heller ikke redd for at det ikke vil gå bra og det gjør også at man heller ikke virkelig bryr seg. Og det er synd for jeg føler at det er å undervurdere barna denne filmen tross alt er laget for.

En annen småting er det at denne filmen er laget for en målgruppe som sannsynligvis ikke har noe forhold til Scooby Doo fra før, men den bruker likevel litt for lite tid på å etablere universet og karakterene. Jeg føler også at historien bommer litt med å prøve å være litt for episk, særlig tatt i betraktning at det altså også er en film der alt for lite står på spill. Dette resulterer i en film som faller litt mellom to stoler.

Og likevel syns jeg denne filmen var ganske sjarmerende. Ikke perfekt, men underholdende nok og fint animert. Og jeg liker at denne filmen har en skurk som er skikkelig klassisk med snurrebart og hele pakka. Det er så mange skurker som er mer antihelt eller misforståtte for tiden at det føles forfriskende med en skurk som er ganske stereotypisk. I tillegg er stemningen god og ja, konklusjonen min er vel at ingen behøver å se denne filmen, men om man gjør det finnes det langt verre måter å få halvannen time til å gå.

Terningkast 4!