More Love =D

Det er fredag og livet er fint fordi det er så mange ting som har ordnet seg i det siste. Jeg har fått mer praktiske arbeidstider på jobb, jeg har fått innvilget forlenget leiekontrakt og har denne leiligheten i fem år til, jeg har hatt mer lyst til å spise i det siste. Og det er ting som bekymrer meg fortsatt (jeg er litt nervøs for hva jeg skal si om jeg hører fra Rask Psykisk Helsehjelp igjen fordi jeg lar meg lure av følelsene i øyeblikket og akkurat nå har jeg det ganske fint, men jeg vet at det ikke nødvendigvis betyr at jeg ikke hadde hatt behov for å prate med noen for jeg overtenker jo hele tida nå og, det er bare det at nå er det mer konstruktiv "ha tusenvis av ideer til ting å skrive"-overtenking) og at det var utslag på noen ting da jeg tok blodprøver på tirsdag (jeg vet ikke helt hva og jeg tror ikke det er noe å uroe seg for, men en del av meg lurer likevel på om jeg har gjort noe feil de siste to ukene siden prøvene for to uker siden var bra). Men i hovedsak har jeg det ganske fint for tiden; godt hjulpet av at jeg er i en kreativ periode og har lett for å se muligheter fremfor begrensninger for tiden. 

Anyway, jeg har endelig lytta til den nyeste cd-en til Sara Bareilles og tenkte her å dele mine tanker rundt den så da setter vi i gang og så kommer neste innlegg om noen dager :)

More Love – Songs from Little Voice season one

Det har tatt meg lengre tid enn det burde å lytte til denne cd-en og litt av greia har sikkert vært at jeg har hatt så mange andre ting som har stresset meg i det siste og det er først nå ting har begynt å ordne seg og å roe seg. En annen ting er det at dette er sanger fra en tv-serie som jeg ikke har sett og som jeg ikke tror jeg vil få sett heller, noe som gjør at jeg på ingen måte er sikker på om jeg vil tolke sangene riktig. Samtidig så elsker jeg likevel Sara Bareilles og jeg har hørt at jeg skriver godt om musikk så jeg har tenkt å lytte til alle sangene nå og skrive en kommentar til hver av dem. Jeg kommer ikke til å gi terningkast fordi jeg føler at det er en mer riktig ting å gi når det er snakk om bøker og filmer enn sanger, men jeg kommer til å dele bonusmateriale når det passer seg sånn. Så da setter vi i gang.

I don’t know anything

Det er noe med hvordan Sara Bareilles fremfører denne sangen som føles mer anstrengt enn det pleier å høres ut når hun synger, om det gir mening. Samtidig så er dette musikk fra 2020 og det var et krevende år på alle måter, så det føles litt riktig og. Uansett er jeg litt usikker på denne sangen, for meg personlig er det noe med den som ikke funker helt. Det er ikke noe som nødvendigvis er galt med denne sangen og jeg tror alle kan relatere seg litt til tittelen fordi man lærer ting og utvikler seg hele tiden, men så kommer øyeblikkene der det føles som om man likevel ikke vet noe i det hele tatt, men for meg så blir denne sangen litt uinteressant. Heldigvis er det sanger som vil komme som er alt annet enn det.

More Love

Jeg skulle litt ønske denne cd-en begynte med denne sangen for den er så umiddelbar. Denne sangen gjør meg straks nysgjerrig og interessert på grunn av rytmene; rytmer som er helt perfekte i forhold til teksten for Sara synger om å våkne opp i nye omgivelser og for meg er det overførbart til å ha en ny ide som bobler oppe i hodet. Denne sangen er smaken av forventning og blanke ark, samtidig som den også er byliv og muligheter og alt sammen i en sang som også er elsk fordi Sara synger den så fint. Varmen i stemmen hennes kommer så godt frem her og dette er en sang jeg får lyst til å komme tilbake til.

King of the lost boys

Et fint utgangspunkt her er hvor mye jeg liker tittelen på denne sangen fordi den minner meg om Peter Pan. Ellers liker jeg at denne sangen ikke er så lett å bli klok på, dette føles litt rotete og uorganisert uten at det egentlig er det. Jeg føler at en sang som har den tittelen denne sangen har skal gi meg den følelsen av å være småforvirra som denne sangen gir. Og likevel, utover er det som om denne sangen finner litt ut hva den vil være og jeg syns det svekker dette som låt for jeg vil egentlig litt at dette bare skal være retningsløst. Nå har jeg lyst til å vende tilbake til begynnelsen og bare glemme at den følges av en slutt som ikke gir meg det samme som begynnelsen ga.

Dear Hope

En av tingene jeg liker med Sara Bareilles er at hun skriver så himla fine sangtekster. Denne sangen har en utrolig fin tekst og det er slik at jeg vil lytte sakte, merke meg nyansene og få med meg detaljene og jeg liker akkurat det. Og jeg liker melodien her også, hvordan den er litt skjør, litt forsiktig og litt som om den slanger seg rundt ordene, pakker dem inn lett og varsomt. Jeg liker også hvordan denne sangen føles så kort, den varer fire minutter, men det føles som et vindpust, et øyeblikk der og så er det over. Sånn er det med livet og, det har de øyeblikkene der alt stemmer og så er de plutselig forbi som om de aldri var der en gang, men du vet at de fantes. De bare fløy sin vei for fort og du kunne ikke holde følge.

Ghost Light

Og så har vi denne sangen, en sang jeg virkelig elsker, kanskje fordi den har blitt noe mer for meg enn bare en sang. For jeg leste i høst om noe kalt «ghost light» på teatre, at det er et lys på scenen som fortsatt skinner når teatret er tomt og det var noe med den tanken som traff noe i meg, sikkert fordi å dra på teater for å se musikaler er det jeg savner aller mest. Og det er noe vakkert med tanken på at teateret fortsatt har et lys på når man ikke får dratt dit, at det fortsatt er liv der. Denne sangen har en så uendelig fin tekst og en så vakker melodi, men grunnen til at jeg elsker denne sangen er at den inspirerer meg og får meg til å tenke på ting som teatre og spøkelseslys og alt som finnes likevel og som venter på meg. 

Hjertet mitt elsker sangene som får meg til å skrive, sanger som blir noe mer enn bare sanger og som snakker til den delen av meg som elsker teatre mer enn noe annet kanskje. Denne sangen er elsk rett og slett.

Simple and true

Det er fint når sanger er det tittelen lover og også denne sangen er akkurat det. Og så er det noe ekkoaktig med denne sangen, det høres ut som om det er flere lag her, som om det er flere som synger oppå hverandre og for meg gir dette en artig kontrast fordi det får det til å høres ut som produksjonen av denne sangen faktisk ikke var så enkel. Jeg syns det er noe med akkurat den kontrasten som er så riktig fordi de tingene som tilsynelatende er enkle ting å få til kan være de vanskeligste av alt. Få ting som er sant og enkelt er faktisk sant og enkelt, det er en sangtittel som er en løgn, samtidig som den jo likevel ikke er det fordi melodien her er ganske rettfrem og teksten og. Jeg vet ikke, jeg tror jeg snakker meg bort her, men ja, denne sangen føler jeg kler tittelen sin innmari godt og det er essensen av det hele.

Coming back to you

En del av meg liker ikke denne sangen fordi så mange av sangene her føles som metaforer, det kan godt hende de faktisk handler om noe helt konkret, men de står så støtt på egne ben og man kan dikte sine egne historier inn i dem. Og denne sangen er litt som å falle ned på jorda igjen fordi den handler om noe mye mer konkret. En del av meg innser at det er litt paradoksalt at jeg kritiserer denne sangen for akkurat det samme som jeg elsker med «Simple and true» for også her har vi en sang som jo kler tittelen sin veldig godt, men jeg tror forskjellen ligger i at det er i det mer abstrakte jeg finner fascinasjonen med «Simple and true» og denne sangen mangler det abstrakte i seg. I stedet er dette en sang som handler om å komme tilbake til noen og det gjør denne sangen mer uinteressant, den har bare et nivå ved seg. Med det sagt så er det mye å like her for denne sangen er fengende og godt sunget og den gjør ikke noe feil, den bare er for lett for meg.

In July

Denne sangen er veldig fint sunget, den får frem Saras stemme veldig godt og jeg liker også litt at denne sangen ikke er det jeg forventer av tittelen, for det er som om en del av meg kanskje venta litt på noe mer lett og sommerlig og denne sangen har aspekter av det lette i seg, men den er mer intrikat og interessant. Det er en helt spesiell stemning her og jeg liker det; på samme måte som jeg liker at denne sangen ikke er en sang i den graden det er rytmer og harmonier og melodier og atmosfære. Mye mer av denne sangen er andre ingredienser enn synging og det føles veldig riktig. På mange måter er det alle måtene dette ikke er den sangen en del av meg forventet av tittelen som gjør dette desto mer juliaktig.

Tell Her

Denne sangen har en veldig fin tekst og det er en sånn tekst som jeg får lyst til å lytte til flere ganger for å få med meg nyansene godt nok. Og jeg liker denne sangen. Dette er ikke en av de sangene jeg kommer til å lytte til mest her, men dette her er en fengende melodi, en fin stemning, en god historie og bare en sang som funker. Jeg har ikke så mye å si om denne sangen utover det.

Little Voice

Den første cd-en min med Sara Bareilles het Little Voice, oppkalt etter denne sangen; en sang som ikke ble med på cd-en. Nå er den tittellåten til tv-serien Little Voice og jeg liker hvordan det er litt som med metaforen om slangen som biter seg selv i halen; at alt vender tilbake til slutt, men da kanskje på en helt annen måte enn forventet. Uansett er denne sangen innmari fin. Det kan hende det er det jeg vet om bakgrunnen til denne sangen som gjør det, men det er noe med denne sangen som føles naivt og skjørt på en måte jeg liker skikkelig godt. Og jeg liker at denne sangen er pianobasert, jeg liker at denne sangen føles relaterbar og nær og jeg liker så mye her. Dessuten er det en vakker tanke; ideen om at man er en liten stemme i det store og det hele, men så er man viktig likevel. Man vil så gjerne gjøre en forskjell og denne sangen fanger det ønsket så godt.

* 

Som bonusmateriale vil jeg dele en annen versjon av Ghost Light. Denne sangen kombinerer sangen Ghost Light og en annen sang kalt Light on og fremføres av Carrie St. Louis. Det var denne versjonen som fikk meg til å researche "ghost light" på teatre og det var jo den researchinga som inspirerte historien jeg skrev basert på sangen Ghost Light igjen. Jeg liker å minnes på at selv jeg i Oslo vil oppleve åpne teatre igjen, at det finnes spøkelseslys og tomme saler som en gang vil fylles på ny og jeg liker å se for meg at det er skygger på teatrene nå, skygger som fyller plassene som skulle vært oss og skuespillere og dansere.