Der jeg kommenterer sangene i den norske MGP-finalen =D

Heisann! Det er lørdag og livet er fint fordi broren min og nevøen min var på besøk hos mamma i dag og så spiste vi vafler og koste oss. Noe som også var fint fordi jeg trengte noe positiv distraksjon denne helgen fordi jeg kunne gitt meg hen til "teatre og kinoer i Oslo åpner ikke før tidligst mars"-depping i stedet og det er så lite konstruktivt. Og det er fint med familiehygge som minner en på at det er mye i livet som er koselig og :)

Men dette innlegget skal egentlig handle om MGP. For jeg pleier jo å kommentere sangene i den internasjonale finalen og jeg konkluderte at jeg like greit kunne kommentere sangene i norske finalen og fordi jeg syns å skrive MGP-innlegg er så gøy og jeg har masse meninger. Og siden jeg kjenner meg selv så blir nok det raskt til et veldig langt blogginnlegg så derfor setter jeg i gang nå. Sangene kommenteres i den rekkefølgen sangene fremføres, jeg har mer å si om noen sanger enn andre (og hvis jeg liker en sang veldig godt poster jeg video her, hvis ikke er sangtittel link til Youtube) og utover det vil jeg ønske god fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :) 

Der Karoline kommenterer alle sangene i den norske finalen 

(Jeg er litt for lat til å lage et nytt bilde med ordene MGP, så vi bruker denne illustrasjonen igjen. Håper det går bra.)

1) Atle Pettersen - World on fire 

På den positive siden så liker jeg Atle Pettersen; han er søt og virker sympatisk, han synger bra og han har full kontroll på scenen. World on fire er dessuten en radiovennlig låt som fenger og som fremføres på en måte som får det til å føles som om det skjer mer enn det gjør. Samtidig er denne sangen basically Sverige de siste ti årene (med to unntak i Euphoria og fjorårets Hercules-muser); alt føles som et forsøk på å følge en svensk vinneroppskrift og det gjør at denne sangen føles både uoriginal og kalkulert på en måte jeg finner lite tiltalende. Det lille ekstra mangler dessuten her og konklusjonen er at dette er en proft fremført og kul låt som man likevel glemmer fort. Terningkast 4!

2) Raylee - Hero 

Det skal sies at jeg har hatt denne sangen på hjernen litt, noe som beviser at denne sangen har en hook som fester seg godt. Imidlertid er ikke dette en sang jeg har så lyst til å ha på hjernen siden den er litt slitsom så jeg vet ikke om "setter seg på hjernen" sånn sett er bare positivt. Anyway; akkurat som Atle er Raylee en artist som eier scenen og som har en sterk karisma. Og jeg liker også hvor 80-tallet denne sangen er, for 80-tallet sluttet liksom aldri å være aktuelt, det er kult fortsatt. Imidlertid irriterer det meg litt når vi kommer til "vann på stol"-scenen som er henta rett fra Flashdance for det er ikke det at håret og antrekket ikke skriker Flashdance allerede, men når det bare var det så føltes Flashdance-elementene som bonusmateriale, men med stol og vann-scenen som er henta rett fra filmen og musikalen så sies det i klartekst "ja, dette skal minne deg om Flashdance" og da blir det for tydelig hvis det gir mening. I tillegg liker jeg ikke Raylees stemme særlig godt og det er også en svakhet. Terningkast 3!

3) Stavangerkameratene - Who I am 

For meg er dette sympatisk, nostalgisk og fin musikk som ikke engasjerer meg det spor. Det skal sies at alle i Stavangerkameratene er dyktige og proffe vokalister som jeg tror skaper musikk som kan appellere til mange siden dette på mange måter er musikkens svar på vafler og vaniljeis; trygt og tidvis veldig godt, men aldri særlig spennende. Selv tror jeg at det er lurt at denne sangen; som i første semifinale ble fremført på norsk, har blitt oversatt til engelsk for jeg syns det er kult når sanger fremføres på norsk eller andre språk som ikke er engelsk, men på engelsk når denne sangen flere og blir mer allmenngyldig. Og likevel: dette tar liksom aldri av og for meg så blir dette mest kjedelig og litt for lett. Trivelig absolutt, men med MGP og Eurovision ønsker jeg meg en sang som er noe mer enn bare det. Terningkast 3!

4) KiiM - My lonely voice 

Jeg hører at Kim har en svært god stemme. Det er ikke min type stemme og det er en stemme som gir meg veldig lite, men at den er sterk hører jeg og det er bra for dette er en sånn sang som lener seg omtrent utelukkende på vokalen. Og en del av meg har lyst til å like akkurat det; like at denne sangen ikke handler om de store effektene eller det mest elleville sceneshowet, men bare stemmen og en fin melodi. Problemet er bare det at for meg blir dette for stillestående. Sangen tar aldri av, stemningen er på sett og vis litt for deprimerende og for meg så gjør det at Kim er en såpass dyktig vokalist som han er at det ikke føles som noe står på spill. Jeg tror faktisk jeg hadde likt dette litt bedre hvis jeg følte meg litt mer usikker på om Kim ville få til å bære denne låta, men jeg aner ikke om akkurat det gir mening for andre. Uansett er dette en sang som kjeder meg. Terningkast 3!

5) Blåsemafian feat. Hazel - Let loose

Den delen av meg som liker storband og litt jazzy ting syns jo at dette utvilsomt har en sterk kulhetsfaktor. Jeg liker blåseinstrumentene, jeg syns Hazel har en fin vokal og jeg syns dette definitivt har fengende elementer som jeg tror kan slå an hos mange. Og likevel er det noe som mangler og jeg tror noe av problemet ligger i sceneshowet som for det første er ganske statisk og kjedelig og for det andre smått forvirrende siden jeg ikke skjønner hvorfor blåserne og Hazel ikke deler scene før på slutten. Jeg har liksom lyst til at dette skal være enda mer fengende og groovy enn det er. Like fullt så er dette et bidrag med en viss sjarm og jeg liker at det finnes. Terningkast 4!

6) Emmy - Witch Woods

Her er en en fargeleggingsbok jeg leste om for litt siden og fikk lyst på fordi den blander det creepy og det søte på en måte som jeg liker veldig godt. Dette er relevant å nevne fordi Emmys bidrag basically ER den fargeleggingsboka i sangform og har i så måte en estetikk som appellerer veldig til meg. Og jeg liker dette; Emmy synger veldig bra, denne sangen er sær og unik og jeg liker melodien innmari godt i tillegg. Med det sagt så føler jeg at Emmy virker litt usikker og at hun burde være galere og skumlere og jeg syns det er øyeblikk der denne sangen blir smått irriterende. Likevel er dette noe som absolutt har mye jeg liker. Terningkast 5!

7) Tix - Fallen angel 

Denne sangen skal visstnok synges på engelsk i kveld, men jeg linker til den norske versjonen fordi man der kan se det jeg liker aller best med denne sangen og det er antrekkene. Jeg liker at Tix er kledd som en hvit engel og at danserne er svarte engler så godt at jeg skulle ønske denne sangen hadde blitt sunget på f.eks. italiensk av noen som var skikkelig god til å synge for da hadde jeg kanskje elska dette litt siden jeg faktisk syns dette er en oppriktig fin melodi. Sånn sangen er nå faller det igjennom av at jo da, Tix virker som en utrolig sympatisk og snill fyr, men stemmen hans er på sitt beste en svak firer og teksten er dessuten alt for banal (og jeg tror ikke den vil bli så mye mindre banal av å være på engelsk siden jeg fortsatt er ganske god i engelsk). Så konklusjonen er vel at jeg liker veldig godt det denne sangen hadde vært om den ble sunget av en stor operatisk italiensk stemme der jeg ikke ante hva det handlet om og bare kunne blitt fascinert av en fin melodi og englevinger, men siden jeg skjønner bæret og stemmen er så som så blir dette bare terningkast 3!

8) Kaja Rode - Feel Again 

Et av de to unntakene fra den svenske oppskriften Atle Pettersen følger til fingerspissene i år er Euphoria som Sverige vant med i 2012. Men ikke gråt for Euphoria, for den får sin renessanse i Kaja Rode og Feel Again; i alle fall føles det som det er Euphoria dette prøver å være. Imidlertid med langt mindre hell, noe som litt skyldes at dette føles mye mer ordinært og litt at Kaja etter min mening har en ganske irriterende stemme. Og jeg føler meg litt slem for akkurat som med Kim så er det absolutt ingen tvil om at Kaja kan synge, men for meg har hun en stemme som fort blir slitsom å lytte til og som rett og slett ikke appellerer. Jeg skal gå med på at dette ikke er helt håpløst; blant annet liker jeg at også denne sangen lener seg på ganske enkle elementer og jeg tror nok dette kan fenge mange. Men jeg syns likevel at dette er veldig lite interessant og at det også blir for flinkt. Terningkast 3! 

9) Rein Alexander - Eyes Wide Open

Siden "høres ut som det er hentet fra en James Bond"-film er en av yndlingstingene mine og jeg også liker smått pompøse ting som føles litt musikal og dramatikk, så ER jo Rein Alexanders sang i år helt min greie. Og jeg liker dette innmari godt. Melodien er fengende, Rein Alexander har en stor stemme som bærer denne sangen så til de grader og det er noe med denne sangen som får meg til å føle at absolutt ingenting her er tilfeldig og det er også noe jeg har sansen for. I tillegg er sceneshowet godt, noe som er en fin bonus. Om jeg skal kommentere på noe så er dette kanskje ikke den mest umiddelbare låta og det føles som denne sangen kunne vært enda mer spennende enn den er. Like fullt er dette noe som har mye karolinsk ved seg. Yay! Terningkast 5!

10) Imerika - I can't escape

På en måte er noe av det beste med denne sangen Imerikas svakheter som vokalist; noe som høres litt rart ut. Men det handler om at det virkelig føles som budskapet og formidlingen er så mye viktigere for Imerika enn det er å treffe alle toner hele veien og det gjør at det føles som det står noe på spill her på en måte som mangler hos Kim og Kaja. Anyway; denne sangen syns jeg faktisk er oppriktig bra. Melodien er innmari fin, teksten er sår og besnærende og dette føles litt som bidragene Belgia har hatt de siste årene; noe som er ment som et skikkelig kompliment. Og det er ett eller annet med denne låta som gjør at dette aldri blir kjedelig selv om man kan innvende at det er litt stillestående og enkelt. For meg er det andre sanger i dag som likevel appellerer mer til meg personlig og jeg har også litt lyst til at vi skal sende en sang til Europa som er litt mer fengende, men likevel; denne sangen er litt vakkerhet. Terningkast 5!

11)  Keiino - Monument 

En del av meg syns det hadde vært litt kjedelig om vi basically sendte Keiino to ganger på rad, men så har vi den andre delen av meg som syns dette er skikkelig kult og tror det kunne hatt vel så gode vinnermuligheter som Keiino i 2019, kanskje til og med enda mer siden denne sangen føles enda mer gjennomtenkt. For denne sangen er fengende og godt fremført; godt hjulpet av at Alexandra (som jeg ønsker meg til Stjernekamp) har en skikkelig flott stemme. Dessuten er joik innmari kult, her er det til og med samisk rapping (noe som er enda kulere) og dette er rett og slett en sang som gjør det aller meste riktig. Og kanskje dette likevel blir litt for proft og flinkt, men likevel. Jeg syns Monument er en sang som funker fett. Terningkast 5!

12) Jørn - Faith, bloody faith 

Personlig var jeg litt overrasket over at dette var sangen som gikk videre fra sistesjansen på mandag, men det er også litt gøy siden denne sangen er såpass oppriktig rocka at den virkelig skiller seg ut. Dette er modent og kult og fremføres av en særdeles dyktig vokalist som fremfører en sang som føles unik. Og likevel: dette er ikke min sjanger. Noe som ikke tar fra denne sangen dens gode kvaliteter, det handler mer om at dette bare ikke er det som jeg personlig fenges av. Like fullt syns jeg det er gøy at vi har en sang som dette i den norske finalen. Terningkast 4!