Jingle Jangle =D

 Heisann! Det er lørdag og den fineste tingen akkurat nå er at en av de største ønskene mine vil bli oppfylt i 2021. For jeg elsker jo musikaler og en av mine yndlingsmusikaler er definitivt Into the Woods. Og jeg har sett film-versjonen, jeg har sett to amatør-produksjoner på norske scener og jeg har sett to filmede oppsetninger (derav høydepunktet definitivt er den originale Broadway-versjonen fordi skuespillere som Joanna Gleason er så fantastiske i rollene sine at man blir helt betatt), men en del av meg har i mange år tenkt at noe av det fineste i verden ville vært å se Into the Woods på Det Norske Teatret. Noe man altså vil kunne i april 2021. Agony på nynorsk, Heidi Gjermundsen Broch som heksa, Stephen Sondheims brilliante tekster og melodier oversatt til nynorsk på yndlingsteateret mitt <3 Den delen av meg som har ønsket så lenge å se akkurat Into the Woods på Det Norske Teatret hyperventilerte nærmest av glede i går. Jeg er så glad over dette =D

Og det gir meg ellers masse motivasjon til å holde ut for jeg er veldig lei pandemi nå, jeg tenker alt for mye på kino og teater og ting jeg ikke kan dra på, jeg har lyst til å ta lunsj på Peppes og jeg er lei av å være hjemme så mye og det er så mye som ikke er som jeg vil, men det vil være verdt å holde ut. For i april neste år venter yndlingsmusikalen min på yndlingsteateret mitt. Og neste år virker i det hele tatt ganske lovende teatermessig sett for Spring Awakening skal settes opp i Oslo, om alt går etter planen så vil jeg og mamma få sett Så som i Himmelen-forestillingen vi ikke fikk sett i slutten av mars i fjor, det er Mamma Mia på Folketeateret og nye forestillinger av West Side Story på Chateau Neuf. Man har jo ingen garantier for noe, men det finnes nå hele fem musikaler jeg har lyst til å se i Oslo vår 2021, det er jo et godt utgangspunkt ;)

Ellers så skriver jeg i vei på Nanowrimo og historien jeg begynte på forrige lørdag har nå over 60 sider og går veldig fint å skrive på, selv om jeg har lite planlagt og finner ut av ting underveis. Go me!

Her er noen flotte sanger fra en ny film jeg har sett:

Denne sangen heter Miles and Miles og er sååå groovy og stilfull og jeg elsker Marisha Wallace sin stemme her, det er så flott sunget og jeg digger melodien og bare alt her. 

Og her har vi Magic Man G som er en superfengende skurkesang der Keegan-Michael Key er helt brilliant og full av karisma. Yay!

Og her er det store musikalnummeret Square Root of Impossible der Madalen Mills stråler. Man kan innvende at teksten her egentlig er litt banal og at denne sangen kanskje ikke er så original hvis man har hørt så mange musikalsanger som meg, men jeg elsker denne sangen. Det er så motiverende, melodien er så flott og bygger seg så godt opp mot crescendoet. Og jeg kan se for meg dette så godt på slutten av første akt av en musikal på et teater, som det man synger på mens man går ut av salen i pausen for å gå på do eller kjøpe enda en brus. 

Disse tre sangene er alle hentet fra den nye Netflix-filmen Jingle Jangle; en film jeg elsket skikkelig og nå skal dele min anmeldelse av. God fornøyelse og så bables vi om noen dager :)

Jingle Jangle: A Christmas Journey

Det fine med at 2020 har vært så kjipt er hvor mye ekstra jeg setter pris på de tingene som ikke er kjipt. Slik som denne filmen, som ikke er det spor kjip, snarere er denne filmen helt fantastisk og jeg elsket den.

Da jeg først leste tittelen Jingle Jangle og så posteren så var jeg ikke helt overbevist, men så leste jeg Filmpolitiets anmeldelse og så at de ga terningkast 5 og da var jeg sånn «hm, denne filmen MÅ jeg jo gi en sjanse» og det er jeg glad for at jeg gjorde for dette er en av de filmene jeg nå vil at alle skal se. I alle fall likte jeg denne filmen utrolig godt. Noe som for så vidt ikke er så rart siden det er mye med Jingle Jangle som jo er ganske så karolinsk.

Anyway, her har vi en historie om oppfinneren og leketøymakeren Jeronicus Jangle som når historien begynner har en leketøysbutikk, en kone og datter og et ganske fint liv, men SÅ er det en ond matatordukke kalt Diego som er veldig manipulerende og som påvirker Jeronicus assistent, Gustafson, til å stjele Jeronicus bok med leker og oppfinnelser. Dette får Jeronicus til å miste kreativiteten og livsgleden han pleide å ha. Tretti år senere treffer vi Jeronicus igjen, men nå har han økonomiske problemer, kona hans er død og datteren hans har reist fra ham. Gustafson derimot har brukt Jeronicus sine oppfinnelser til å bli en stor og kjent leketøymaker selv. Og det er da Journey, Jeronicus barnebarn, kommer inn i historien og så blir dette begynnelsen på et skikkelig eventyr av en film.

Og man kan sikkert påpeke ting som at historien ikke er den mest originale i verden og at det sikkert dramaturgisk sett er måter ting kunne vært fortalt bedre noen steder, men det gjør liksom ikke noe for jeg koste meg så mye hele veien og i første omgang skyldtes det musikken.

For dette er en julemusikal og mens det strengt talt i hovedsak er tittelen som er julete og ikke så mye annet, så er det definitivt ikke sånn med musikken. Musikal er dette ut til fingerspissene og jeg visste alt etter den «The Greatest Showman»-aktige første sangen at ja, dette ville være en musikal etter mitt hjerte. For all musikken er faktisk skikkelig fengende og super og å som jeg elsket sanger som Miles and Miles og Square Root of Possible, bare for å nevne noe. Videre er alle sangene attpåtil fantastisk fremført for her er det folk som VIRKELIG kan synge, det er innmari flinke folk. Madalen Mills i rollen som Journey for eksempel er en supertalentfull elleveåring, Marisha Wallace stjeler showet i Miles and Miles, Keegan-Michael Key har en super skurkesang i Magic Man G og Forest Whitaker viser at han ikke bare er en god skuespiller, men også at han kan synge i en duett med Anika Noni Rose (som man VET at kan synge om man har sett Princess and the Frog, der hun har stemmen til Tiana).

Og jeg elsker sånne ting som at omtrent alle skuespillerne er afro-amerikansk, jeg elsker den pseudo-viktorianske steampunk-aktige settingen hoveddelen av filmen foregår i og jeg elsker at dette er en sånn film som virkelig har blitt tatt på alvor for her har det blitt brukt penger godt. Kostymene, hårfrisyrene, settet og alt av effekter er virkelig storslagent og er med på å skape en film som ikke bare høres flott ut, men også ser flott ut. Og musikalnummerne har super koreografi, det er masse sjarm overalt, matematikk virker plutselig helt fortryllende og det dukker opp en kjempesøt robot som minner om Wall-E og ja, denne filmen er herlig.

Denne filmen føles som det man virkelig fortjener å kose seg med i 2020, så tusen takk og god fornøyelse. Terningkast 6!