Ting jeg tenker i en rar tid :)

Heisann! Det går bra med meg, men jeg har tenkt å følge litt med på psyken min fremover. For mesteparten av tiden klarer jeg faktisk å være ganske optimistisk oppe i alt som er rart og vanskelig, men jeg hadde et så kraftig sammenbrudd da jeg leste at Eurovision 2020 var avlyst at jeg tenkte noen så mørke tanker at det skremte meg litt. For jeg har alltid hatt en god psyke, men jeg merker at uvissheten er ganske krevende og at det er vanskelig å forholde seg til at man ikke vet nøyaktig når ting ser lysere ut. I det siste har det føltes som om jeg hadde trengt en psykolog og det gjør at jeg har søkt opp telefontjenester man kan ringe når ting er vanskelig fordi det hjelper veldig mye å prate med noen. Utover det har jeg tatt en beslutning om å være bevisst naiv og alt for optimistisk. For jeg var så dum å se litt av Debatten i går og det var så enormt skremmende, det fikk det til å virke som om dette er verdens undergang og at det aldri vil bli bedre og man kan ikke tenke slik, ikke minst fordi jeg tror følelsen av håpløshet er noe av det farligste i denne tiden, om man tenker at det ikke hjelper med de tiltakene vi gjør og at alt går til helvete uansett tror jeg det er mye mer sannsynlig at man gir faen og er sånn "vel, da kan jeg jo bare klemme folk og holde under en meters avstand og gi blaffen i retningslinjene som er gitt for det vil ikke hjelpe uansett". Hvis man derimot prøver å puste med magen og å tenke at tiltakene vi gjør er nødt til å gjøre en forskjell så går alt mye lettere. Og det er riktignok upraktisk at det etter to forsøk på å jobbe som telefonintervjuer hjemmefra har vært så mye problemer med teknikken at jeg faktisk blir plent nødt til å dra til Norsk Gallup sitt kontor for å jobbe fredager og onsdager for å faktisk få jobbet (det viser seg at nettlinjen min ikke er god nok og det gjør at alle jeg prater med sliter med å høre meg og ingen tiltak jeg har prøvd har vært effektive), men jeg skal være veldig forsiktig og satse på at det går bra. Det er også teit at jeg tydeligvis fikk akkurat 1000 kr for mye i februar til å få bostøtte denne måneden fordi de pengene hadde kommet veldig godt med, men jeg sparer ganske mye penger på en del ting jeg ikke kan gjøre for tiden så jeg tror det skal gå greit det og. Uansett tenker jeg at det er bedre å tenke positivt og å håpe at noen ting kan åpnes igjen alt etter påske enn å tenke at det vil være lockdown i et års tid, for jo da, situasjonen er alvorlig og man må være forberedt på at ting tar tid, men det er bedre å leve i øyeblikket og å håpe på det beste og så heller ta skuffelsene når de kommer enn å krisemaksimere totalt. Og i mellomtiden har jeg vært flink til å holde på rutiner. Jeg kler på meg med en gang jeg står opp, jeg spiser frokost, jeg setter av tid til praksisoppgaver mellom 9-14 og jeg går en spasertur i vårværet hver dag. Jeg har dessuten laget samtalegruppe på Facebook, jeg har meldt meg inn i Oslo hjelper Oslo (der man kan tilby seg ting som å handle for folk) og Luado der man kan tilby vennetjenester, jeg holder musikalkonserter hver morgen på musikalgruppa mi og jeg skriver masse om situasjonen og det hjelper så mye å være kreativ. For det vil gå bra, det vil ordne seg og til høsten kan jeg dra masse på kino og teater igjen. Livet er rart og uvirkelig og man skal selvsagt ta situasjonen på alvor, men jeg må ta en dag om gangen, leve i øyeblikket og sette pris på de små tingene og tenke at det går fremover.

Videoene til Wasim Zahid hjelper veldig mye, særlig denne:



Denne kronikken hjalp også veldig: Hjelper det å være redd? For det er ikke rart om man føler på redsel og at dette sliter på psyken, men her fikk jeg noen gode råd som hjalp meg i hvert fall. Og det gjorde at jeg så at jeg gjør mye riktig. Jeg tillater meg å kjenne på alle følelsene i forhold til situasjonen, jeg setter visse begrensninger for hvor mye informasjon jeg får lov til å ta innover meg og prøver å ikke lese nettaviser hele tiden, jeg bruker tid på aktiviteter som ikke har noe med viruset å gjøre, jeg deler engstelsen min med folk og har som nevnt tenkt å lete opp krisetelefoner som jeg kan ringe når tankene mine er for mørke og vonde og jeg unner meg gode ting som bøkene jeg bestilte i forrige uke og pakningen Maltesers som jeg har i skapet. Jeg holder en meters avstand, jeg vasker hendene masse og jeg prøver å finne konstruktive måter å få noe godt ut av alt som skjer og noe mer enn det kan man ikke gjøre.
*
Her er noen ting som er fint:

- Vårfølelsen man får for tiden med at snøen smelter og fuglene kvitrer og hvor deilig det er å kunne nyte sola og å gå spaserturer
- Kryssord, fargelegging, skriveprosjekter og Nintendo
- Musikalmusikk man kan lytte til og bøker man kan lese er fine distraksjoner fra alt man ikke kan kontrollere
- All godheten vi ser (det har dukket opp så mange grupper der folk vil bidra, det er folk som deler bøker på nettet, jeg var med på quiz på Facebook i går, det er mange på Twitter som kommer med trøstende ord umiddelbart når jeg deler vonde tanker og som vil at jeg skal ha det bra)

Dette er ikke verdens undergang, dette er bare en veldig vanskelig boss på et tv-spill som det vil ta tid å beseire, men plutselig har vi fått det til og så kan vi være så stolte av oss selv etterpå og ha så mange viktige erfaringer å ta med oss videre.