smakebit på søndag og Little Women :)

Heisann! Det er søndag, det er sol og livet er fint fordi denne sangen fantes under gårsdagens semifinale i norsk mgp:



Den gikk ikke videre (noe som er like greit siden dette er en typisk sånn sang jeg ville gitt terningkast 6 i et "Karoline kommenterer ESC-semifinaler"-innlegg og heiet skikkelig på, men så ville den ikke gått videre til hovedfinalen fordi sanger som er nesten for Disney selv for Disney og som er såå pompøse og musikalaktige og karolinske som det kan få blitt erfaringmessig sett ikke gjør det så bra og for min del trenger vi jo ikke å vinne, men jeg vil at vi skal gå videre til hovedfinalen og ideelt sett komme blant topp 10 og da er ikke Nordic Tenors greia), men jeg kan jo kose meg med å lytte mye til In this special place mens jeg gir meg hen til sangstemmene og stemningen og hvor mye her som virker spesialt tilpasset med tanke på meg ;)

Og ellers så er det største problemet i livet mitt at jeg etter to år nå omsider begynner å gå tom for ting å gjøre på Breath of the Wild og har rundet de aller fleste andre Switch-spillene mine minst en gang og gjerne to ganger. Så jeg har egentlig veldig lyst på nye spill og det har jeg ikke råd til for tiden så æsj. Jeg trenger egentlig bare å vinne masse penger pronto, men det er liksom ikke noe man bare gjør. Ja ja :)

Nå leser jeg denne boka her:


Her er et synopsis:

It’s been five years since Livy and her family have visited Livy’s grandmother in Australia. Now that she’s back, Livy has the feeling she’s forgotten something really, really important about Gran’s house.

It turns out she’s right.

Bob, a short, greenish creature dressed in a chicken suit, didn’t forget Livy, or her promise. He’s been waiting five years for her to come back, hiding in a closet like she told him to. He can’t remember who—or what—he is, where he came from, or if he even has a family. But five years ago Livy promised she would help him find his way back home. Now it’s time to keep that promise.

Clue by clue, Livy and Bob will unravel the mystery of where Bob comes from, and discover the kind of magic that lasts forever.

Denne boka kjøpte jeg i svensk utgave i Gøteborg fordi jeg først hørte om denne boka for noen år siden og syns premisset virket interessant siden jeg liker søte historier for barn med lett snev av magi og jeg tror dette blir en sånn bok som kanskje ikke blir så veldig minneverdig i lengden, men som underveis vil være koselig og tilfredsstillende nok og av og til trenger man ikke mer enn det.

Her er en smakebit:

Then I see the closet. I still don’t remember the bed, or the bright pink curtains. But I remember this closet. It’s small—the door seems like only half a door, and there can’t be much room on the other side.

I think I left something inside. Something really, really important.

My hand reaches for the doorknob. I know exactly where the light cord is, and I watch my hand reach out and pull it. The light flickers on.

Here is what I see:

1. A high shelf, jammed with shoeboxes and falling-down stacks of old comic books.

2. Below that, clothes on hangers dangle from a bar. There’s a tutu with sequins and a few summer dresses for someone a lot smaller than me. Maybe Gran is keeping them for Beth Ann in a long, long time. Right now, Beth Ann is so small she can barely keep a shirt on. One shoulder is always falling out of the neck hole. If I try to fix it, she cries.

3. On the floor, under the little dresses, a Lego pirate ship sits on the brown carpet. It has four sails and a mast and a lookout tower and even a swimming pool. It must have taken a long time to build.

4. Next to the pirate ship is a thick, old dictionary.

5. And standing on top of the dictionary is a small zombie wearing a chicken suit. He’s rubbing his eyes, a Lego pirate clutched in one green hand. When his eyes adjust to the light, he uses them to look me up and down.

Then he says, “You’re back. Took you long enough.”
*
Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten :)
*
Nå tenkte jeg å poste trailer og deretter min anmeldelse av den nye Little Women-filmen. God fornøyelse og så bables vi til uka.





Little Women

Fun fact: jeg har i mange år vært glad i historien «Little Women». Jeg liker historier som handler om søstre (siden jeg ikke har søstre selv så er det noe eksotisk ved å lese om det), jeg kan relatere meg veldig til Jo (bokorm, forfatterspire, viljesterk og egenrådig) og i tillegg er det en av søstrene som blir syk (og historier om sykdom finner jeg også fascinerende, jeg leste eksempelvis ekstremt mange kreftbøker i tenårene). Og «Little Women» er liksom en sånn historie som har det meste, noe som gjør at det er helt forståelig at det også er en historie som har blitt adaptert flere ganger (til filmer, tv-serier og til og med musikaler, deriblant en som jeg har lyttet mye til). Til og med Zelda-spillene har en referanse til Little Women i form av at navnene på søstrene er brukt som navn på Poe-søstrene som man finner eksempelvis i Ocarina of Times 😉
Så, med andre ord så var jo utgangspunktet for å se Little Women veldig godt, men det fine er at Greta Gerwig sin tolkning av historien er skikkelig fin og på sett og vis original i form av at historien her ikke fortelles kronologisk, noe som er tilfelle med alle tidligere filmer.
Og vi kan jo starte med stjerna selv, Saoirse (sies Seer-sha, jeg har lest meg opp på irske navn og hvordan de sies tidligere) Ronan. Hun har jo alltid vært en virkelig god skuespiller, men hun stråler som Jo og viser meg enda en grunn til at Jo som karakter nok er en av de fiktive karakterene jeg har kjent meg mest igjen i. Og det er en scene på slutten av filmen der hun følger trykningsprosessen rundt Little Women-boka som jeg ble særlig rørt av, kanskje fordi å bli forfatter er en av mine store drømmer og jeg så alle følelsene som jeg selv vil føle når eller om jeg en dag får utgitt noe selv.
Resten av skuespillet er også topp og jeg må trekke frem Florence Pugh som Amy rett og slett fordi jeg, som så mange andre Little Women-fans, pleide å mislike Amy. Det er en scene der hun er sint på Jo og brenner Jo’s manuskript, velvitende om at av alt hun kan gjøre mot Jo så er det der hun vil ramme Jo verst. Og som forfatterspire er jo det en sånn ting man ikke har lyst til å tilgi, men i Greta Gerwig’s film så tilgir man Amy og man ender til og med opp med å like henne for man ser at hun har en pragmatiskhet som fascinerer. Jeg så en video som diskuterte karakterene i Little Women på Youtube som pekte på at der Jo er i konstant opposisjon mot tiden hun lever i og forventningene rundt å være kvinne på 1800-tallet, så aksepterer Amy mer at ting er som de er og da er hun villig til å gjøre de tilpasningene som trengs for å leve et så velstående liv som mulig. Florence Pugh greier å utvikle Amy-karakteren til å bli en karakter man forstår og heier vel så mye på som Jo og det liker jeg.
Utover godt skuespill så er historien fint fortalt, selv om vekslingen mellom tider gjør at ting kanskje kan bli litt forvirrende om man ikke, som meg, kjenner historien ut og inn fra før. Det er dessuten flott filmet og fotografert, det er flotte omgivelser og det er fin musikk og god stemning. Denne filmen gjør i det hele tatt veldig mye riktig og jeg har skikkelig lyst til å se den igjen. Dessuten er det veldig rørende og man føler alle følelsene i verden og jeg liker det og.
Om man skal kommentere på noe så er det kanskje det at Florence Pugh i litt mindre grad enn de andre føles like ubestemmelig i alder. For historien veksler mellom da Meg, Jo, Beth og Amy er 16, 15, 13 og 12 år og alderen deres syv år senere og der jeg kjøper at Saoirse Ronans Jo er 15 like godt som jeg kjøper det når hun er 22 i voksenscenene, så ser Florence Pugh rett og slitt litt for voksen ut til å overbevise helt lookmessig sett i scenene der hun skal være rundt 12 år. Noe som ikke er et stort problem, særlig ikke fordi hun er en fryktelig god skuespiller, men det er likevel verdt å nevne.
Utover det så er denne filmen egentlig temmelig perfekt og jeg tror jeg må slå til med årets første terningkast 6 siden jeg også fant denne filmen så utrolig tilfredsstillende. Det er liksom de gangene der man sitter med tårer i øynene og bare vil fortsette å være i en films univers. Dessuten er Timothee Chalamet med og han er en av få menn som man oppriktig talt kan beskrive som vakker. Og i tillegg er det en twist på slutten som jeg elsker og som gir historien en effektiv feministisk vri som også var topp.
Yay!

Kommentarer

  1. Det var et nydelig cover på den boken. Jeg fikk lyst til å lese den bare på grunn av det :-) Jeg gleder meg også til å se Little women. Jeg har lest boken, så litt kan jeg om den fra før.
    Ha en riktig fin søndag!

    SvarSlett
  2. Boken kände jag inte till, tack för smakbiten!

    SvarSlett
  3. Tack för smakebiten! Den har jag inte hört talas om, men det låter som en fin berättelse.

    SvarSlett
  4. Jag har nyss börjat spela Breath of the Wild. Riktigt roligt men ganska svårt samtidigt.

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten! Ha en fortsatt trevlig dag! kram Nina

    SvarSlett
  6. Tack för smakbiten! Hade iinte hört talas om oken förut men den verkar ju spännande.

    SvarSlett
  7. Tack för smakbiten den verkar intressant och snyggt omslag.

    SvarSlett
  8. Takk for smakebiten og anmeldelsen! Jeg likte det lille utdraget du delte, den minte meg faktisk på ei novelle jeg begynte på en gang, og nå ga det ga meg lyst til å skrive videre på den :) Har ellers ganske lyst til å se Little Women-filmen sjøl, jeg har ikke lest boka, men jeg er veldig begeistra for Greta Gerwig, både som skuespiller og filmskaper, i tillegg til at også jeg liker Saoirse Ronan og Emma Watson godt. Og Timothee Chalamet er et av verdens vakreste mennesker (og, selvfølgelig, en veldig god skuespiller), så det er jo også en bonus. Selv om jeg altså ikke har noe forhold til boka sjøl, blei jeg ganske rørt av en episode av This American Life som handler om ei jente som delvis vokste opp i Pakistan og som ikke fikk lov til å lese, men hun smugleste Little Women og følte at hun hadde en venn i Jo der hun ikke hadde andre venner. Anbefaler den veldig: https://www.thisamericanlife.org/680/the-weight-of-words/act-one-7

    SvarSlett
  9. Vær så god angående smakebiten, boka var fin, men litt for lett. Breath of the Wild er topp! Og håper du får sett Little Women, Kristine, innmari skjønn film. Takk for tips om podcasten, kommer nok til å sjekke den ut etter hvert :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg