Der jeg deler en smakebit fra en bok og anmelder Jojo Rabbit :)
Heisann! Det er litt lenger siden sist jeg blogget enn jeg hadde planlagt, men så hadde jeg liksom ingenting spennende å skrive om og da får det bli som det blir, dessuten merket jeg at jeg ble litt for opptatt av kommentarer og mangel på det og når jeg blir for opptatt av sånt merker jeg at det lureste er å ta en pause fordi det tross alt er så uvesentlig i det store og det hele og ikke verdt å bry seg for mye om. Uansett, livet er fint for tiden selv om jeg ideelt sett skulle hatt flaks på konkurranser eller bare vunnet penger på en eller annen måte fordi jeg har lyst på nye spill til Nintendo Switch, så vel som teaterbilletter til ting jeg ikke har billett til som jeg har lyst til å se, noe det alltid er masse av. Det er noen ganger jeg fokuserer mer på de teite småtingene som egentlig ikke er ordentlige problemer enn andre ganger.
Ellers er jeg fornøyd med at Attention med Ulrikke vant norsk MGP i går:
Og jeg syns det er uheldig hvordan Ulrikke vant (kort oppsummert, NRK prøvde et nytt stemmesystem som alle regnet med at ville klikke og så klikka det og så var det en ukjent jury som valgte topp 4 i går og det gjorde at bl.a. Rein Alexander, som tilsynelatende var mye av Twitters favoritt væffal, ikke havnet blant topp 4 så masse folk var sure i går fordi man ikke ble garantert at folkets favoritt faktisk vant), men etter min mening var det en av de beste låtene i år så jeg er happy. Dessuten liker jeg Ulrikke ganske godt og jeg innrømmer at det har litt med at jeg kjenner meg igjen i henne, hun virker som en sånn person som naturlig er ganske positiv, entusiastisk og med en slags barnlighet ved seg og sånn er jeg og, men hun er også skikkelig flink og jeg tror hun var en av dem som ville vinne mest i går og følte meg glad på hennes vegne.
*
Nok om det. Nå skal jeg være med på smakebit på søndag før jeg anmelder en film og boka jeg leser nå (dvs. skal begynne på i dag) er denne:
Det er The Poppy War (trykk på tittelen for å komme til Goodreads for å finne et flott synopsis) av R.F. Kuang og jeg føler meg flink som skal lese den fordi den har stått i bokhylla mi i over et halvt år nå, men så har den alltid blitt nedprioritert fordi den har over 500 sider og den delen av meg som vil lese så mange bøker som mulig skremmes litt bort av de tykkere bøkene. Men jeg syns det virker som en veldig interessant Fantasy med et originalt premiss, jeg liker coveret skikkelig godt og jeg har et lite mål om å lese minst en bok som ser og føles tykk hver måned i år (dvs. 450 sider eller mer) og da kan dette være februars murstein.
Her er noen smakebiter:
Children ceased to be children when you put a sword in their hands. When you taught them to fight a war, then you armed them and put them on the front lines, they were not children anymore. They were soldiers.
I have become something wonderful, she thought. I have become something terrible. Was she now a goddess or a monster? Perhaps neither. Perhaps both.
“But how does the existence or nonexistence of the gods affect me? Why does it matter how the universe came to be?"
"Because you're part of it. Because you exist. And unless you want to only ever be a tiny modicum of existence that doesn't understand its relation to the grander web of things, you will explore.”
“Nothing is written," said the Phoenix. "You humans always think you're destinied for greatness. Destiny is a myth. Destiny is the only myth. The gods choose nothing. You chose. You chose to take the exam. You chose to come to Sinegard. You chose to pledge Lore, you chose to study the paths of the gods, and you chose to follow your commander's demands over your master's warnings. At every critical juncture you were given an option; you were given a way out. Yet you picked precisely the roads that led you here. You are at this temple, kneeling before me, only because you wanted to be.”
*
Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)
*
Nå tenkte jeg å poste en trailer for og deretter min anmeldelse av Jojo Rabbit og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse =D
Ellers er jeg fornøyd med at Attention med Ulrikke vant norsk MGP i går:
Og jeg syns det er uheldig hvordan Ulrikke vant (kort oppsummert, NRK prøvde et nytt stemmesystem som alle regnet med at ville klikke og så klikka det og så var det en ukjent jury som valgte topp 4 i går og det gjorde at bl.a. Rein Alexander, som tilsynelatende var mye av Twitters favoritt væffal, ikke havnet blant topp 4 så masse folk var sure i går fordi man ikke ble garantert at folkets favoritt faktisk vant), men etter min mening var det en av de beste låtene i år så jeg er happy. Dessuten liker jeg Ulrikke ganske godt og jeg innrømmer at det har litt med at jeg kjenner meg igjen i henne, hun virker som en sånn person som naturlig er ganske positiv, entusiastisk og med en slags barnlighet ved seg og sånn er jeg og, men hun er også skikkelig flink og jeg tror hun var en av dem som ville vinne mest i går og følte meg glad på hennes vegne.
*
Nok om det. Nå skal jeg være med på smakebit på søndag før jeg anmelder en film og boka jeg leser nå (dvs. skal begynne på i dag) er denne:
Det er The Poppy War (trykk på tittelen for å komme til Goodreads for å finne et flott synopsis) av R.F. Kuang og jeg føler meg flink som skal lese den fordi den har stått i bokhylla mi i over et halvt år nå, men så har den alltid blitt nedprioritert fordi den har over 500 sider og den delen av meg som vil lese så mange bøker som mulig skremmes litt bort av de tykkere bøkene. Men jeg syns det virker som en veldig interessant Fantasy med et originalt premiss, jeg liker coveret skikkelig godt og jeg har et lite mål om å lese minst en bok som ser og føles tykk hver måned i år (dvs. 450 sider eller mer) og da kan dette være februars murstein.
Her er noen smakebiter:
Children ceased to be children when you put a sword in their hands. When you taught them to fight a war, then you armed them and put them on the front lines, they were not children anymore. They were soldiers.
I have become something wonderful, she thought. I have become something terrible. Was she now a goddess or a monster? Perhaps neither. Perhaps both.
“But how does the existence or nonexistence of the gods affect me? Why does it matter how the universe came to be?"
"Because you're part of it. Because you exist. And unless you want to only ever be a tiny modicum of existence that doesn't understand its relation to the grander web of things, you will explore.”
“Nothing is written," said the Phoenix. "You humans always think you're destinied for greatness. Destiny is a myth. Destiny is the only myth. The gods choose nothing. You chose. You chose to take the exam. You chose to come to Sinegard. You chose to pledge Lore, you chose to study the paths of the gods, and you chose to follow your commander's demands over your master's warnings. At every critical juncture you were given an option; you were given a way out. Yet you picked precisely the roads that led you here. You are at this temple, kneeling before me, only because you wanted to be.”
*
Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)
*
Nå tenkte jeg å poste en trailer for og deretter min anmeldelse av Jojo Rabbit og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse =D
Jojo Rabbit
En satire satt under Andre
verdenskrig følger en ensom tysk gutt ved navn Jojo (Roman Griffin Davis) hvis
verdensbilde blir snudd på hodet da han oppdager at hans mor (Scarlett
Johansson) gjemmer en ung jødisk jente (Thomasin McKenzie) på loftet. Med sin
tåpelige fantasivenn, Adolf Hitler (Taika Waititi) ved sin side må Jojo
konfrontere sin blinde nasjonalisme.
*
Over er synopsis hentet fra Odeons
nettsider om denne filmen, en film jeg så i går og lenge syntes var oppriktig
sjarmerende. For jeg liker The Producers, som er en musikal som gjør litt narr
av nazismen, og Jojo Rabbit er en film litt i samme stil som spøker med noe man
vet er veldig alvorlig og skummelt egentlig. Og om man vil akseptere nazisme-satire
eller ikke vet man vel best selv, men jeg syns det er godkjent. På samme måte
syns jeg denne filmen lenge var veldig fin, ja til og med ganske sympatisk.
Skuespillet er topp, stemningen er fin, det er fine karakterer og det er en
sjarm særlig i begynnelsen av filmen som gjorde at jeg lenge hadde det veldig
fint. Og likevel var det en del av meg som var litt skuffet etterpå og jeg
innser at den skuffelsen kanskje handler litt om at jeg hadde feil forventninger
på forhånd, men like fullt.
Altså, her kommer jeg ikke til å spoile
noe, men jeg kan røpe at filmen har et alvor som man ser i andre halvdel av
filmen. For mens det er en film som spøker med mye og som tar spøken langt nok
til at Jojo har Hitler selv som usynlig fantasivenn, så er det også en film om
andre verdenskrig og filmen glemmer det ikke. Med andre ord forventer man at
filmen etter hvert vil ta en vending mot det mer deprimerende. Og det var her
jeg basert på anmeldelser forventet at det på slutten ville skje en brå vri fra
koselig til fælt og det skjedde ikke. Eller det skjer til dels, men ikke nok.
Og det føles som en rar ting å klage over for jeg var jo ikke så veldig glad i
den følelsen på slutten av boka, så vel som filmen The Book Thief der det er en
hel masse karakterer man har blitt glad i som dør og man er sånn «jo da, bare riv
ut hjertet mitt, dere, bruk det som dekorasjon, for all del» og er skikkelig
deppa. Samtidig som det var noe merkelig tilfredsstillende med den slutten bare
fordi den føltes så riktig med tanke på Andre Verdenskrig-settingen fordi det
er sånn det er med krig. Masse urettferdig skjer, ingenting blir som før igjen
og det understreker hvor viktig kriger er å unngå.
Og Jojo Rabbit har et alvor, men ikke
nok av det, samtidig som det heller ikke er en film som er komedie fullt ut. I
stedet er det en småkomisk sympatisk film som passer for hele familien og som
har et par virkelig magiske øyeblikk, men også henfaller til sentimentalitet
litt for ofte.
Og jeg føler at jeg har vært litt for
streng nå for jeg virkelig likte denne filmen mye av tiden. Rebel Wilson for
eksempel er en skuespiller jeg sjelden har blitt helt overbevist av før, men
hun stråler her. Roman Griffin Davis som den tiårige hovedpersonen er et
naturtalent og regissør Taika Waititi er brilliant som Hitler, dessuten er
musikken (som byr på David Bowie og Beatles på tysk) super, fotografiet er
finfint, det er masse pussige detaljer og jeg liker utrolig godt hvordan de
viser veldig godt hvor lett det er å radikalisere ungdommen fordi Jojos
fascinasjon for nazismen i stor grad handler om ønsket om å være en del av noe
større enn seg selv, det handler ikke om ondskap, men mer om fellesskapsfølelsen.
Så det er mye i denne filmen som er
fint, jeg bare forventet å bli mer traumatisert av slutten.
Terningkast 4 (en sterk firer dog)!
Jeg har også en tendens til å bli skremt av tykke bøker. Jeg vil gjerne lese mange historier, og når én historie tar lang tid kan jeg fort bli litt lei :-) Når det er sagt så er det mange tykke bøker med virkelig gode historier.
SvarSlettHa en riktig fin søndag!
Tack för smakbiten! Den boken vill jag läsa!
SvarSlettTack för smakebiten! Och Jojo Rabbit är det många som pratar om.
SvarSlettTack för smakbiten!
SvarSlettKände inte till den här. Tack för smakbiten!
SvarSlettNy bok för mig. Tack för smakbiten! ha en fortsatt trevlig kväll kram Nina
SvarSlettDet er en ukjent bok for meg, men coveret er såpass fint at denne noterer jeg meg. Vant til fantasy så 450 sider skremmer ikke meg :p
SvarSlettTack för smakbiten. Jag tillhör de som avskräcks av 500 sidor...
SvarSlettTack också för länken till vinnaren av MGP. Jag är alltid intresserad av att höra bidragen från andra länder :-)
Tack för smakbiten. Boken kände jag inte till men blev nyfiken på den.
SvarSlettTack för smakbiten.
SvarSlettVær så god angående smakebiten. Og jeg har jo ikke noe problem med å lese tykke bøker, jeg har lest mange tykke bøker før, jeg bare har vært litt flink til å nedprioritere dem fordi jeg vil få lest så mange bøker som mulig. Jojo Rabbit er ellers absolutt verdt å se, den var bare litt mindre traumatiserende enn jeg trodde den ville være. Og MGP er topp :)
SvarSlett