The Last Human og sånt :)

Heisann! Det er lørdag og livet er fint selv om jeg gruer meg til mandag fordi årlig tannlegeundersøkelse som for øyeblikket er Schrødingers tannlegetime fordi det i dette øyeblikk er like mulig at det går like bra som det pleier å gå, som det er mulig at dette plutselig er den tannlegetimen der alt går til helvete og det er masse galt som jeg ikke egentlig har råd til å gjøre noe med fordi jeg er veldig blakk. Jeg kommer til å oppdatere dere neste gang jeg blogger om hvordan ting gikk.

Men før mandag er det helg og en fin helg med få planer utenom å lese, spille Nintendo, løse kryssord og se ting og tang på Youtube og sånt :) Det blir nok greit.

Her er en fin sang fra How I met your mother:



Hvis man vil fargelegge eller løse kryssord eller spille spill på nettbrettet mens man ser på tv-serier så er å se utvalgte episoder med How I met your mother på Netflix ganske kjekt, dessuten har jeg nå oppdaget at sååå mange fra Buffy har dukket opp i ymse episoder og det er en fin bonus. Og Neil Patrick Harris er awesome, jeg liker å minnes på at han er det ;)

Og ellers er det ikke så mye spennende å melde, men her er en fin bok jeg leste ut forleden dag:

Og nå tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne boka. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :)

The Last Human av Lee Bacon

In the future, robots have eliminated humans, and 12-year-old robot XR_935 is just fine with that. Without humans around, there is no war, no pollution, no crime. Every member of society has a purpose. Everything runs smoothly and efficiently. Until the day XR discovers something impossible: a human girl named Emma. Now, Emma must embark on a dangerous voyage with XR and two other robots in search of a mysterious point on a map. But how will they survive in a place where rules are never broken and humans aren’t supposed to exist? And what will they find at the end of their journey?

*

Over har vi Goodreads sin synopsis for denne boka, en bok jeg kjøpte ved en tilfeldighet i Gøteborg. Og fin ting: The Last Human var en veldig positiv overraskelse. For jeg likte jo premisset og coveret i utgangspunktet, det var jo litt av grunnen til at jeg kjøpte denne boka, men denne boka var mer givende lesning enn forventet.

Noen ganger når jeg kjøper bøker så er det en diskusjonsguide bakerst med spørsmål ment for å diskutere boka i skolesammenheng. Det var ikke det med The Last Human, men det burde være det for dette var en sånn bok som jeg tror kunne skapt mange gode samtaler om man leste den sammen med en skoleklasse med tiåringer eller noe sånt. For det er en mer aktuell bok enn forventet og det er også en av de bøkene som har mange kloke tanker fra hovedpersonen, roboten XR_935, etter hvert som han lærer at alt han har lært om menneskene ikke nødvendigvis stemmer.

Men la meg begynne med begynnelsen. Det er altså litt inn i fremtiden og menneskene er visstnok utryddet. Og i denne selsomme fremtiden finner vi XR_935 og kollegaene hans Ceeron og SkD. Deres jobb er hele livet deres frem til de kommer over det 12 år gamle mennesket Emma og etter hvert finner ut at de må hjelpe henne. Og underveis i denne prosessen lærer de altså at det de har lært om menneskene ikke stemmer og at det ikke er like svart-hvitt som de hadde trodd.

Og jeg likte jo ideen i utgangspunktet, men det som gjør at jeg ble så positivt overrasket av denne boka var hvor smart fortalt den var for det er både klokt, smart og samfunnsbevisst, sånn i tillegg til at det jo er en ganske søt historie om vennskap, så vel som en spennende historie fordi robotene og Emma opplever så mye interessant underveis på reisen sin. Dessuten er det fine karakterer vi følger som man blir glad i og ja, dette er rett og slett en veldig fin bok som både passer til målgruppen (barn fra 9-12 år), men også om man er voksen og vil lese en håpefull, smart, søt og klok Sci-Fi om roboter, vennskap og hva det betyr å være menneske.

Bonus: SkD kommuniserer via emojier og det er litt søtt. Bonus 2: man lærer litt om totallssystemet underveis. Bonus 3: mange fine øyeblikk som gjør det vanskelig å sitere fordi man kunne sitert det meste.

Om man skal kommentere på noe så er det noe udefinerbart som stopper fra meg å elske denne boka helt, dessuten gjør det at historien liksom skal bli fortalt av en robot at historien også blir litt tørr og robotaktig av og til og det er jo meningen at det skal være det, men noen steder ville jeg blitt mer fenget av en mer personlig og malende fortellerstil. Men dette er bare småting, hovedinntrykket mitt av denne boka var veldig godt. Yay!

Terningkast 5