The book of M og sånt :)
Heisann! Fin ting: ting har ordnet seg til sånn at jeg skal se Sound of Music på Folketeateret på lørdag. Og greit nok, det var et spontant kjøp i siste liten så jeg sitter superlangt bak, men jeg har sittet langt bak på Folketeateret før, jeg og man hører jo like godt, dessuten har jeg funnet masse bilder fra produksjonen på nettet som gir et godt inntrykk av scenografien om jeg ikke får med meg nyansene der så godt. Utover det så liker jeg så godt september for ideelt sett kunne det kanskje ha vært litt mer trivelig vær, men det er noe med høsten som gjør meg så inspirert. Jeg får liksom lyst til å lage brettspill (bilde finnes i forrige innlegg), skrive, fargelegge, tegne og finne på kreative ting hele tiden, det er noe med høsten som gjør meg så mye mer inspirert enn ellers på året og jeg elsker det <3
På den negative siden så er en frustrasjon at man ikke kan bestemme akkurat hvem som kommenterer blogger og hva som kommenteres for jeg blogget jo for noen dager siden da jeg var med på smakebit på søndag og fikk jo respons som gjaldt smakebiten, men jeg hadde egentlig lyst på kommentarer til tankene mine om hvordan Stjernekamp-formatet kunne endres. Jeg mener ikke å klage, jeg bare savner de kommentarene som ikke er korte og enkle og som går mer i dybden, jeg har aldri fått mange av dem, men det finnes folk som jeg savner kommentarene til fordi de ville tilbudt egne perspektiver og var mer grundige.
Nok om det. Ellers er jeg fornøyd med valgresultatet sånn i hovedsak. Vi har ting jeg stusser over (som bompengepartiets fremgang, jeg mener, jeg skjønner at det er irriterende med bompenger, men det er så mye fint man får igjen for det, det oppfordrer til kollektivtrafikk fremfor bil og det er både mer miljøvennlig og gjør luften bedre, dessuten så er en sånn greie at man må jo høre det litt selv at det høres selvopptatt ut om man stemmer FnB, selv hvis jeg hadde vært mot bompenger så ville jeg for eksempel aldri stemt FnB fordi jeg ikke vil virke så selvsentrert og overfladisk), men MDG, Rødt og Sv gjorde det veldig bra, det fortsetter med rødgrønt i Oslo, det er i hovedsak mye å glede seg over :)
Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne boka før jeg forter meg av gårde for å rekke t-banen til jobb.
Her kommer anmeldelse, god fornøyelse og så kommer neste innlegg til helgen tenker jeg :)
På den negative siden så er en frustrasjon at man ikke kan bestemme akkurat hvem som kommenterer blogger og hva som kommenteres for jeg blogget jo for noen dager siden da jeg var med på smakebit på søndag og fikk jo respons som gjaldt smakebiten, men jeg hadde egentlig lyst på kommentarer til tankene mine om hvordan Stjernekamp-formatet kunne endres. Jeg mener ikke å klage, jeg bare savner de kommentarene som ikke er korte og enkle og som går mer i dybden, jeg har aldri fått mange av dem, men det finnes folk som jeg savner kommentarene til fordi de ville tilbudt egne perspektiver og var mer grundige.
Nok om det. Ellers er jeg fornøyd med valgresultatet sånn i hovedsak. Vi har ting jeg stusser over (som bompengepartiets fremgang, jeg mener, jeg skjønner at det er irriterende med bompenger, men det er så mye fint man får igjen for det, det oppfordrer til kollektivtrafikk fremfor bil og det er både mer miljøvennlig og gjør luften bedre, dessuten så er en sånn greie at man må jo høre det litt selv at det høres selvopptatt ut om man stemmer FnB, selv hvis jeg hadde vært mot bompenger så ville jeg for eksempel aldri stemt FnB fordi jeg ikke vil virke så selvsentrert og overfladisk), men MDG, Rødt og Sv gjorde det veldig bra, det fortsetter med rødgrønt i Oslo, det er i hovedsak mye å glede seg over :)
Men da tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne boka før jeg forter meg av gårde for å rekke t-banen til jobb.
Her kommer anmeldelse, god fornøyelse og så kommer neste innlegg til helgen tenker jeg :)
The book of M av Peng Shepherd
For en del år siden gjorde jeg flere
forsøk på å skrive en bok om skygger der det var en skyggevokter som stjal
folks skygger og når folk mistet skyggene sine så mistet de livsviljen og
livsglede og ble som tomme skall nærmest. Som mange andre ideer jeg har hatt så
ble det liksom aldri til så mye mer enn en ide, men det var likevel minnet om
den ideen som var en av grunnene til at jeg merket meg The book of M da jeg
først så den i en bokhandel for noen måneder siden. En annen grunn til
interessen er at skygger generelt sett er fascinerende og jeg har alltid likt når
skygger er en del av historier (som med skyggen til Dr. Facilier i The Princess
and the Frog, skyggen til Peter Pan eller historien Ophelias skyggeteater av
Michael Ende som jeg leste som barn).
I The book of M handler det mye om
skygger. Dette er en dystopisk roman om en nær fremtid der alt begynner med at
en mann på et marked i India mister skyggen sin. Der og da tenker folk mest på
det som en fascinerende kuriositet, men uroen begynner da mannen begynner å
glemme alt, samtidig som han utvikler magi. Så begynner dette å skje rundt
omkring i hele verden.
Og i en verden som er sterkt preget av
dette møter vi paret Ory og Max som har gjemt seg i et tomt hotell dypt inne i
skogen der de har unngått å miste hukommelsen sin i to år da Max mister skyggen
sin. Dette får henne til å forlate Ory fordi hun er redd for å skade ham og han
drar for å finne henne. Og så møter vi flere karakterer og alt utvikler seg til
en storslagen post-apokalyptisk roman som jeg ble virkelig påvirket av.
For jeg leser jo mye fint, men denne
boka slukte meg skikkelig, til den grad at jeg stadig har kontrollsjekket at
jeg har en skygge de siste dagene fordi det høres så skummelt ut og ikke ha
det. Forfatter Peng Shepherd har nevnt i intervjuer at hun ikke tenkte på
Alzheimer da hun fikk ideen. Hun bare hadde tenkt at hun ville skrive en bok om
skygger. Og så hadde hun hatt en tanke om hvor mye man kan miste og fortsatt
være seg selv og det var dette som hadde fått henne til å binde sammen minner
og skygger fordi det er ulike ting som likevel begge er essensielle og
permanente deler av en person. Og likevel er parallellene med Alzheimer ganske
klare og kanskje var også denne parallellen noe av det som vekket interessen
min i og med at noe av det som skremmer meg, men også fascinerer meg mest ER
sykdommer som Alzheimer, ideen om å miste seg selv og å i begynnelsen på sett
og vis være klar over at man gjør det. Det er en uendelig skummel tanke som
altså også er et fantastisk utgangspunkt for en av de fineste dystopiske bøkene
jeg noen gang har lest.
For jeg virkelig elsket denne boka. Ikke
bare fordi den var fascinerende, tidvis urovekkende og hele veien
tankevekkende, men også fordi denne boka virkelig engasjerer fra ende til
annen.
Her har vi dypest sett en kjærlighetshistorie
som alt kretser rundt, men i tillegg så har vi en historie om vennskap, om
minner, om magi og mye mer og det er så uendelig interessant hele tiden. Og
igjen, det er mange bøker jeg liker, men få får meg til å reise meg opp bare
for å kontrollsjekke at jeg har en skygge for jeg vet jo at denne boka er
fiksjon, men det føles så sant og så ekte alt sammen.
Og så har den fått meg til å tenke på
andre ting som begynnelsen på dystopier (som hundesykdommen for eksempel), den
har fått meg til å sette enda litt mer pris på elefanter og bøker enn før
(dette gir mening om man har lest denne boka) og den har rett og slett gjort at
jeg akkurat nå er fylt av den ambivalente følelsen av å være glad for å være
ferdig med denne boka (fordi jeg trenger å rekke å lese ut minst to av fire
uleste biblioteksbøker innen 21. september siden målet hver gang jeg låner
biblioteksbøker er å lese minst 5 av 7 bøker), samtidig som jeg har litt lyst til
å være i denne bokas univers en god stund til. Og ååå, slutten her er på mange
måter veldig vond og sår, men det føles på sett og vis håpefullt likevel og på
mange måter en smule perfekt.
Terningkast 6!
The Book of M var jag tvungen att kolla upp lite närmare! Det låter som en väldigt intressant berättelse. Den kommer jag lägga till min lista över böcker att läsa :) Så fint omslag också!
SvarSlettThe Book of M er virkelig verdt å sjekke ut og ja, elsker omslaget selv :)
Slett