Om Red, White & Royal Blue og sånt =D

Heisann! Det er torsdag kveld, jeg skal straks legge meg og livet er fint selv om jeg nå er helt ferdig med alt av ferieplaner og sommeren har gått så alt for fort. Og tilfeldighetene vil riktignok ha det til at jeg fortsatt har noen dager foran meg uten hverken jobb eller praksis på timeplanen, men jeg vet at de dagene vil gå veldig fort og vips er det snart hverdag igjen. På den positive siden har sommeren vært topp og jeg kan dessuten passende nok begynne å glede meg til teaterhøsten. Yay!

Ellers tenkte jeg her å omsider anmelde en bok jeg har tenkt hele sommeren at jeg burde skrive om, men først tenkte jeg å nevne noen andre finheter. For eksempel at jeg nettopp rundet Yoshi-spillet mitt og det er heldigvis en del ekstra baner, så vel som masse ting å samle på som gjør at jeg har massevis av spilling foran meg, men det er likevel kjekt. Ellers har jeg lest utrolig mye fint, jeg har kost meg med Stranger Things 3 og Supergirl, siste sesong av Orange is the new Black er rett rundt hjørnet og jeg har fine kreative prosjekter som er en finfin bonus.

I tillegg har jeg funnet en fremragende Lion King/Africa-parodi med Brian Hull og det er da også en ting som er verdt å glede seg over:




Og jeg har altså lest denne boka denne sommeren:


Nå kommer min anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg på søndag. Vi bables og god fornøyelse :)


Red, white & royal blue av Casey McQuiston

A big-hearted romantic comedy in which First Son Alex falls in love with Prince Henry of Wales after an incident of international proportions forces them to pretend to be best friends ...

Det var en gang en vår i år da jeg leste om denne boka på haugevis av bokblogger og lysten til å lese bare økte og økte, men så fant jeg den ikke på noen norske bokhandler og den var heller ikke tilgjengelig på Book Depository eller Amazon og det virket rett og slett ikke som det var meningen at jeg skulle få lest denne boka; noe som bare gjorde meg desto mer interessert. Og så reddet Barnes & Nobles nettbokhandel omsider situasjonen og helt i slutten av juni var det denne boka livet handlet om og alle hjerter frydet seg. For det er noe med de leseropplevelsene der alt er kos og man bare fryder seg så mye. De bøkene som selvsagt har sine svakheter, men så er de så underholdende og tilfredsstillende og oppmuntrende at det er det man sitter igjen med. Og om jeg må velge én bok i år som jeg virkelig nøt til gangs var det denne.
Her handler det om en presidentsønn og en britisk prins som må late som om de er venner for å unngå skandale (etter allerede å ha forårsaket en litt mindre kake-katastrofe) og så skjønner de at de har følelser som går litt dypere enn vennskap. Skikkelig kjærleik oppstår og så blir det en litt politisk og enda mer supersøt romantisk dramakomedie av en bok som jeg elsket fra ende til annen.

Og greit nok, det er sikkert ingen teknisk sett perfekt roman. Den er kanskje litt treg noen steder og kunne sikkert vært femti sider kortere, dessuten ER det en litt politisk roman på visse måter og det er sikkert et aspekt som ikke hadde funket for alle. Sist, men ikke minst så er dette nok ikke den rette boka om du er republikaner med Trump som idol, men jeg tror nok de fleste som er det innser at gay love med prins og presidentsønn ikke er skrevet med dem som målgruppe så der er jeg ikke særlig bekymret. Jeg vil ellers understreke at ingen av disse tingene gjorde meg noe, men jeg nevner det fordi det kan være relevant informasjon.
Hva angår meg så visste jeg basically av synopsiset alene at denne boka ville falle i smak, ikke minst fordi den har et av de forholdene som starter med at to karakterer sterkt misliker hverandre, men så viser det seg at dette egentlig skyldes gryende forelskelse. Jeg liker hat til elsk-typen kjærlighet ganske godt både i bøker og tv-serier så dette var også en bonus.
Og jeg digget karakterene, stemningen, humoren, underholdningsverdien og romantikken her, men det som virkelig gjorde og gjør dette til en magisk bok er hvor mye man sitter igjen og vil leve i den virkeligheten denne boka maler frem. Dessuten er det i bunn og grunn en veldig håpefull og idealistisk bok og det liker jeg, og jeg liker også at den ikke er minst er skikkelig godt skrevet.
Og det er så mye jeg kunne skrevet nå, så mange ting jeg kunne trukket frem og så mange sitater som jeg kunne nevnt, men jeg er trøtt og boka ble lest for tre uker siden så vi avslutter her.
Men ja, jeg vil definitivt betegne dette som årets mest tilfredsstillende, karolinske og fornøyelige leseropplevelse.
Terningkast 6!

Kommentarer

  1. Jeg er ofte litt skeptisk når så mange roper: må lese!, men av og til er det absolutt verdt det. Den virker som ei bok jeg kan like også og har allerede planer om å kjøpe den når jeg begynner med innkjøp i august igjen.

    Takk for finfin anmeldelse og god seinsommer. :)

    SvarSlett
  2. Tyckte också om Stranger things 3 :)

    SvarSlett
  3. Jeg er også ganske glad i den hat-elsk-dynamikken, noe som fører til at jeg i filmer og lignende ofte shipper erkefiender, haha. Og det er skikkelig herlig når man bare koser seg så mye med ei bok at man bare vil være i det universet for alltid :)

    SvarSlett
  4. Fortsatt god sensommer, Susanne og fint at anmeldelsen falt i smak. Og kult at du også liker hat-elsk-dynamikken, Kristine og jaaa, sånne bøker med et univers man vil bli i er de beste <3 Og yay for Stranger Things 3, Vargnatt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg