Månedstrollenes bursdagsfest :)

Heisann! Det er onsdag, livet er fint og ferien er så nære at jeg snart kan telle timer. Utover det bruker jeg unødvendig tid på å bekymre meg for ting som at penger fra KVP-tiltaket ikke har kommet inn enda, men jeg prøver å minne meg selv på at det tidligere har kommet både dag 27 og dag 28 av måneden og at jeg i så måte ikke trenger å få panikk angående sånt før tidligst lørdag. Jeg vet at jeg har gjort alt riktig så det burde være rett rundt hjørnet.

Og ellers gleder jeg meg til å feire bursdagen min på lørdag (pga. jobb og slikt blir selve bursdagen min på fredag ganske hverdagslig, men jeg skal drikke brus og spise snacks og ta en lunsj på Peppes i løpet av dagen for å gjøre mitt for at det blir en ganske finfin dag uansett), en lørdag som også vil inneholde et blogginnlegg i løpet av dagen.

Ellers har jeg brukt de siste dagene til å se Jimmy Awards (som er en konkurranse for high school-elever i USA som arrangeres en gang i året og som jeg har prøvd å få med meg på nettet de siste årene fordi det er mye musikalfokus), lese, skrive (noe jeg snart kommer tilbake til) og fargelegge og jeg har også funnet en ny favoritt fra årets sesong av SYTYCD:



Han heter Jarrod og han er superflink, pen (han ser veldig sympatisk ut) og han danser med en letthet til en fin versjon av yndlingssangen min så ja, jeg håper han her gjør det bra :)

Men nok om det. Nå tenkte jeg å dele litt sommerlesning. Jeg begynte først på én ny novelle om månedstrollene som stagnerte fordi jeg brukte for mye tid på å beskrive dem og så prøvde jeg på nytt. Her har jeg ikke hatt med noen beskrivelser av karakterene i det hele tatt omtrent og det funket veldig greit. Og jeg tror litt av det med beskrivelser handler om at jeg vokste opp med Barnevaktklubben-bøkene der hvert kapittel 2 gikk i detalj om hvordan alle karakterene så ut og hva de var opptatt av og at noe med det festet seg og gjør at jeg alltid har litt lyst til å skrive for mye om hvordan karakterer ser ut selv om jeg jo vet at man ikke trenger å vite særlig mye i det hele tatt. Og det kan hende dette gikk for langt i andre retningen igjen for det er veldig lite skildringer her, men jeg håper det er fin lesning uansett. Jeg vet at jeg har skrevet ting som er mye bedre enn denne historien før og jeg vet at det strengt talt mangler en konflikt her og at alt løser seg ganske lett, men jeg ville bare skrive en søt liten historie om månedstroll som feirer bursdag sammen og jeg tror at jeg har løst den utfordringen. Uansett setter jeg alltids pris på tilbakemeldinger og ellers vil jeg ønske lesere god fornøyelse og så bables vi til helgen :)


Månedstrollenes bursdagsfest

En sjeldent vakker sommerdag i begynnelsen av juni oppdaget Junitrollet at noe var galt. Som månedstroll flest liknet hun et barn på rundt åtte år med ekstra svær nese, en passelig lang hale og usedvanlig rufsete hår, men Junitrollet var ellers kjennetegnet i stor grad av humøret. Mer presist at det alltid var godt. Junitrollet gikk rundt og ble venn med alle (til og med et og annet menneske i ny og ne selv om månedstrollene egentlig hadde en uskrevet regel om å holde seg for seg selv) og var ellers kjent for å være blid, positiv og entusiastisk og det var det som omsider viste henne hva som var galt. Vanligvis falt det henne nemlig helt naturlig å være glad, men denne dagen krevde det hard innsats og hun hadde mye mer lyst til å være lei.
Junitrollet var forvirret. Hun gikk til lysningen midt i skogen der man hørte bekkesus og alt føltes magisk og fortryllende og prøvde å lete etter gleden som hun alltid følte i særlig stor grad der, men fant bare tomhet, tomhet og følelsen av at noe var helt feil. Det var et skikkelig mysterium og Junitrollet merket at dette ikke var en følelse hun hadde særlig mye lyst til å akseptere. Særlig ikke når hun heller ikke kunne forstå helt hva følelsen kom av for det var tilsynelatende lite å kritisere ved denne tidlige junidagen. Det var herlig vær, hun hadde spist en god frokost sammen med Mina (som var et menneske Juni-trollet fikk bo hos mot at hun lagde frokoster og bakte kaker), hun hadde hilst på ekorn-vennen i det høyeste treet og funnet en sky som liknet på en skilpadde og som hun ga navnet Maximus. Alt dette var ingredienser som gjorde at hun vanligvis smilte litt ekstra bredt og hadde hjertet fullt av sanger og tryllestøv, men i dag virket det ikke, i dag virket ingenting som det skulle. Junitrollet sukket der hun var i lysningen av skogen og gikk så en liten spasertur som løste mysteriet hennes temmelig raskt. Hun overhørte nemlig en samtale mellom to mennesker mens hun sto gjemt bak et tre og merket seg at de pratet om planer for en bursdag. Og det var da Junitrollet forsto at det var jo nettopp dette som var problemet. Siden månedstrollene bare hadde dukket opp sånn helt uten videre en gang ti år tidligere og ingen helt hadde oversikt over hvilken dag det var så hadde ingen av dem en bursdag. Ti år hadde gått uten at de hadde eldet det spor der de hadde funnet sitt sted der de følte seg mest hjemme og møttes i ny og ne, men ingen av disse årene hadde inneholdt dager i deres måned som de hadde valgt som bursdag og Junitrollet innså nå at det var nettopp det hun ønsket seg. Hun ville ha gaver, bursdagssang og en fest, alt dette fine og supre som mennesker tok for gitt og som hun som månedstroll ikke hadde opplevd kun fordi hun tilfeldigvis ikke hadde blitt født av noen. Junitrollet visste imidlertid ikke hvordan man kunne få noe av dette og ville kanskje heller aldri funnet ut av det om det ikke var for Oktobertrollet.
*
«Du gjør alt feil!» utbrøt Oktobertrollet og skulte mot en due som hadde spist en brødsmule før den hadde kurret blidt, noe som var feil rekkefølge siden de fleste duene Oktobertrollet så hadde kurret først og så spist brødsmuler. Og på en måte var jo ikke dette et alvorlig problem, men det handlet om prinsippet. For Oktobertrollet gjorde det ganske ofte det.
Alle månedstrollene hadde en egenskap som kjennetegnet dem i spesielt stor grad og for Oktobertrollet var det engasjementet og en manglende evne til å være likegyldig til noe som helst. Oktobertrollet var vanskelig og sta og hadde sterke meninger om alt og masse lidenskap som gjorde at hun stadig ble sliten av hjernen sin fordi den manglet pauseknapp og dette med duen var liksom bare en av alle de mange tingene denne dagen var nok en ting som hun reagerte sterkt på selv om det var ganske unødvendig. Men det hadde vært så lett å kurre først og så spise brødsmuler, alle de andre duene klarte det jo. Og Oktobertrollet tok seg i å sukke så tungt hun bare kunne fordi dette var en særlig frustrerende dag før hun fikk en ide. Ideen var enkelt og greit å treffe Junitrollet som også holdt til i Oslo og som Oktobertrollet trivdes veldig godt sammen med fordi hun fikk alt til å virke enkelt. Junitrollet kunne absolutt være irriterende siden hun var så blid og positiv og imøtekommende at det var til å bli sprø av, men hun var også flink til å oppmuntre fordi hun så lett fikk verden til å føles mer overkommelig. Hun var som en lett sommervind som fikk Oktobertrollet til å slappe av og Oktobertrollet gledet seg til at de kunne treffes i skogen på sitt sted og bare være.
Snart nok satt de to månedstrollene i skogen der de alltid møttes oftest når det var kun de to. Der var Oktobertrollet klar til å lytte mens Junitrollet bablet i vei om alt som hadde gledet henne den dagen.
«Heisann,» sa hun.
«Hei, så hyggelig at vi kunne treffes,» sa Junitrollet og smilte sitt sedvanlige smil. Før hun overrasket Oktobertrollet med å ikke gjøre noe. For hun satte seg på en stein og hun tittet på omgivelsene med et smil, men hun pratet ikke. Ok, tenkte Oktobertrollet og konkluderte at det tydeligvis var meningen at de skulle sitte litt først mens de bare betraktet omgivelsene og var stille sammen. Det skjedde jo en gang iblant det og. Oktobertrollet så seg omkring mens hun lyttet til suset i trærne, bekkebruset og kvitringen og de andre lydene som røpet at selv om hun der og da ikke så dem så var det flere fugler og dyr i skogen, noe hun syntes var fint å tenke på. Det var fredfullt og fortryllende og etter et minutt eller to, ganske kjedelig.
Oktobertrollet tittet bort på Junitrollet og så et uttrykk hun ikke hadde sett hos Junitrollet før. Det var et vemod ved henne, noe sårt i blikket hennes.
«Er det noe galt?» spurte Oktobertrollet nervøst.
«Nei da, alt er i orden,» sa Junitrollet, men hørtes omtrent like overbevisende som Oktobertrollet ville hørtes ut om hun hadde sagt «jeg gir fullstendig blaffen og er fullstendig likegyldig», dvs. ikke overbevisende i det hele tatt.
«Det er jo åpenbart noe, vær så snill å si det så jeg kan hjelpe,» sa Oktobertrollet.
Junitrollet sukket en gang og så svarte hun, «det er bare så teit, men jeg tenkte bare på at vi ikke har noen bursdag. Og jeg vil ha en bursdag eller feire bursdagen til et annet månedstroll, det er bare det, jeg vet at det er idiotisk.»
«En bursdag høres jo fint ut da, det er ikke så teit,» sa Oktobertrollet, som egentlig selv aldri hadde tenkt noe videre over det med bursdager.
«Ja, men det går ikke an, vi ble jo faktisk aldri født og det er jo det som feires,» sa Junitrollet før hun reiste seg.
«Beklager, jeg må dra, jeg lovet Mina å lage hveteboller,» sa Junitrollet og la til, «det går bra, jeg klarer meg fint uten bursdager og neste gang vi sees vil jeg være like glad og positiv som vanlig. Jeg trengte bare å være litt håpløs i dag.» Så gikk Junitrollet fort av gårde før Oktobertrollet rakk å si noe.
Oktobertrollet tittet rundt på skogen rundt seg mens hun tok innover seg Junitrollets ord og kom på en annen sannhet om seg selv. For hun var ikke bare sta og engasjert, hun var også totalt uvillig til å bare akseptere at ting var som de var og hun besluttet der og da at hvis Junitrollet ville ha en bursdag skulle hun få det. Da skulle faktisk alle månedstrollene få det og for enkelhets skyld siden de bodde ulike steder i landet (og Julitrollet på sin side holdt til mesteparten av året på en gresk øy mens han speidet utover havet etter en havfrue å elske) skulle hun velge en dato som alle månedstrollene kunne regne som månedstrollbursdag og så kunne de møtes og feire hverandre sammen med kake og gaver om man ville og bare kose seg. Det skulle bli helt supert, basta bom og det neste steget var å kontakte de andre månedstrollene og få dem med på ideen. Oktobertrollet kjente engasjement og entusiasme bruse i henne mens hun gledet seg over at hun nå skulle sette i gang et fint prosjekt. Prosjekt Bursdag!
*
Juni var en sånn måned som var så full av muligheter. Det var avslutninger og begynnelser om hverandre og det var noe med alt dette som gjorde at alt føltes overkommelig selv når litt for mange dager inneholdt regn og gråvær. Og for Oktobertrollet var juni en måned for å sende brev i massevis, så vel som å dra på besøk til de månedstrollene som holdt til i Oslo for å planlegge bursdagsfesten, som hun besluttet at burde holdes 28. juni fordi hun hadde en følelse av at veldig kule personer hadde bursdag på nettopp den dagen, det føltes som en riktig dag for fest og hygge. Og et av disse brevene ble sendt til Tromsø der det ikke bare nådde Februartrollet, men også Septembertrollet.
Denne junidagen hadde vinden blåst og bølgene skvulpet og verden hadde vært vill og vakker. Og Septembertrollet hadde sett utover havet mens hun fortalte seg selv en historie om at vinden var et troll som spilte trommer så det vibrerte kraftig nok til at bølgene skvulpet i vei. Hun visste at forklaringen var langt mer vitenskapelig enn det og at hun bare kunne spørre Februartrollet når som helst for han visste alt om naturfenomener (og generelt sett det meste), men hun likte å se for seg troll og eventyrlige forklaringer på ting. Og enda mer enn det likte hun bare så utrolig godt hele ideen om å fortelle historier. Det var denne kjærligheten som fikk henne til å lese, så vel som å skrive, i alle fall i teorien. I praksis syntes hun å skrive var vanskelig for tiden for hun hadde så lyst, men ordene kom ikke naturlig og hun visste ikke hvilken historie hun ønsket å skrive uansett. Så hun tittet utover havet, betraktet bølgene og kjente på den kalde vinden og håpet at inspirasjonen skulle dukke opp sånn etter hvert, noe den praktisk nok også gjorde. For der kom Februartrollet løpende med brillene på snei og noe i hånda som viste seg å være et brev.
«Jeg har lest det allerede, Oktobertrollet vil at vi skal komme til Oslo for å feire felles månedstrollsbursdag 28. juni, det høres jo skikkelig supert ut,» sa Februartrollet entusiastisk. Septembertrollet svarte ikke med en gang. Ikke fordi hun ikke likte ideen, men fordi hun hørte ordet bursdag og plutselig visste at nå hadde hun et kreativt prosjekt. Hun skulle skrive elleve dikt; et til hver av de andre månedstrollene der hun fanget dem i ord og rim og så skulle hun ha det som gaver på bursdagsfeiringen. Det ville bli veldig supert.
«Hva tenker du på?» spurte Februartrollet.
«Bare at dette blir veldig fint og at det er på tide med å hilse på Mio,» sa Septembertrollet og blunket til Februartrollet som skjønte tegninga godt.
*
Den kvelden skrev de et brev sammen som de sendte i retning Oslo og Mina (hvis postadresse ble brukt noen ganger om månedstrollene trengte å sende brev siden de ikke hadde egne formelle adresser) som kunne gi det videre til Oktobertrollet. Og om noen tittet ut av vinduet og opp mot himmelen en stund senere da kalenderen viste 26. juni og kvelden var lys og fin, kunne de kanskje se luftballongen Mio krysse nattehimmelen på vei til en by langt, langt borte, der fest og selskap ventet. I denne luftballongen var Februartrollet og Septembertrollet på vei til Oslo mens Septembertrollet strålte av glede fordi hjertet hennes var så fullt av dikt og historier nå og da var det som om alt var mulig.
*
Junitrollet visste ingenting om at det ble pønsket og planlagt rundt henne, det vil si ikke før en regnfylt, men likevel finfin dag da kalenderen viste 25. juni og Oktobertrollet lett som en plett fikk henne med på et nytt lite møte i skogen. Snart nok satt de på sitt sted, den samme lysningen der de hadde møttes noen uker tidligere.
«Jeg har en overraskelse til deg og i tillegg et ønske,» sa Oktobertrollet så snart de begge hadde satt seg på henholdsvis en stor stein og en like stor trerot.
«Ok,» sa Junitrollet distrahert, for hun hadde fortsatt å være litt ukarakteristisk lei måneden gjennom og hadde egentlig mest lyst til å trøstebake brownies akkurat da fordi noen ting smakte så godt at det alltid gjorde livet litt finere.
«Vi skal ha bursdag!» sa Oktobertrollet og klappet entusiastisk i hendene.
«Hæ, hva, hvordan?» utbrøt Junitrollet forfjamset.
«Nei, jeg fant ut at bursdag var en fin ide og kontaktet de andre månedstrollene og heretter har vi felles månedstrollsbursdag 28. juni så da skal vi møttes hos Desembertrollet og feire i vei,» forklarte Oktobertrollet.
«Det høres jo fantastisk ut,» sa Junitrollet med et drømmende smil, før hun ble litt usikker, «jammen hva med meg, jeg vil jo gjerne bidra med gaver og annet og tre dager er litt lite tid til planlegging.»
«Det er der ønsket kommer inn. Jeg ønsker at du som gave lager noe form for bakst fordi du er så himla flink til sånt, det hadde vært perfekt,» foreslo Oktobertrollet og Junitrollet nikket for det kunne hun ordne. Hun besluttet der og da at hun skulle bake til den store gullmedaljen de neste dagene og så skulle alt bli supert.
«Å, jeg gleder meg, dette blir så fint, takk,» sa Junitrollet og smilte igjen, denne gangen det store, brede smilet som hadde manglet de siste ukene.
«Takk selv for ideen,» sa Oktobertrollet. Så ga de to månedstrollene hverandre en god klem før de begynte med videre planlegging og Junitrollet fikk bablet passelig mye om alt hun hadde tenkt å bake de neste dagene.
*
Mye av tiden syntes Julitrollet at det var ganske praktisk å tilbringe store deler av året på en gresk øy der man kunne nyte solskinn og bad mye av tida, men med tanke på bursdagsfesten var det heller upraktisk. For riktignok hadde han med enkelhet greid å snike seg med på fly til Norge og Oslo tidligere i forbindelse med julefeiringer, men alle forsøkene hans nå i det siste hadde funket usedvanlig dårlig og nå var det 27. juni og han måtte med et sukk innse at han nok ikke kom seg til Norge for månedstrollbursdag. Dette hadde han skrevet om i et brev der han hadde forklart situasjonen og lagt med elleve kopier av en nyskrevet sangtekst (som ikke overraskende handlet om havfruer, det var et slikt tema som gjentok seg ofte og vel i sangene hans) som gave til hver av de andre månedstrollene. Så hadde han svømt litt fordi han alltid kom i bedre humør av slikt og nå satt han ved strandkanten og tegnet i sanden med en pinne. Julitrollet tegnet frem en bursdagskake med tolv lys på i sanden og betraktet den mens han syntes veldig synd på seg selv som ikke fikk vært med på festen. For han hadde aldri egentlig ønsket seg en bursdag, men han likte heller ikke ideen om en hyggelig feiring sammen med de andre månedstrollene som han ikke fikk muligheten til å være en del av. Det føltes faktisk en smule urettferdig. Og han innså at denne situasjonen var en naturlig konsekvens av å holde til på en gresk øy i stedet for et sted i Norge, av og til var det et valg man tapte på, men han hadde lyst til å irritere seg over det likevel og ga seg hen til en smule surmuling
«Hva er galt?» hørte han plutselig fra en lett liten stemme som hadde et drømmende drag ved seg. Julitrollet så opp og der var hun. Havfruen han hadde innbilt seg at han av og til så, men så slo han det alltid bort fordi han visste at havfruer visstnok ikke fantes på ekte. Og likevel, han drømte ikke nå, øyeblikket var sant og riktig og han tittet mot havfruen i vannkanten som tittet nysgjerrig og omtenksomt i hans retning.
«Du finnes?» sa Julitrollet forfjamset.
«Jeg er her,» sa havfruen og la til, «jeg heter Marlia og jeg kan ikke bli så lenge, men jeg har sett deg før, jeg vet at du har ventet.»
«Kan du komme tilbake i morgen? Jeg skulle egentlig i et selskap, men får ikke dratt og hvis jeg kunne tilbringe dagen sammen med en havfrue så hadde det vært en god trøst,» sa Julitrollet håpefullt.
«Vel, jeg skal egentlig ikke si ja til sånt, men jeg tror du er hyggelig og jeg vil gjerne bli kjent med et ekte troll,» sa Marlia.
«Et troll? Hvordan visste du det?» spurte Julitrollet forundret.
«Jeg vet mer enn du aner,» sa Marlia ettertenksomt. De var stille et øyeblikk, men så tittet hun rett på ham.
«Jeg må dra, men jeg kommer tilbake hit i morgen, vi kan godt treffes da,» sa Marlia og så svømte hun brått av gårde før Julitrollet rakk å si noe. Resten av kvelden lurte han litt på om han bare hadde innbilt seg alt sammen, en teori han grunnet på frem til neste dag da hun så visst dukket opp igjen.
Slik gikk det til at Julitrollet hadde sin helt egen feiring dagen etter i form av å tilbringe noen timer sammen med en havfrue som beviste for ham at det han alltid hadde lengtet etter var vel så sant som sommernatta.
*
Alt dette med havfruen og Julitrollet visste Januartrollet ingenting om der han hoppet og spratt mellom trærne i retning Desembertrollets hus i skogen. Huset hadde månedstrollene samarbeidet om å bygge dypt inne i skogen like etter at de først hadde dukket opp og så hadde de besluttet at det skulle være Desembertrollets hus og deres felles base i forbindelse med julefeiring og andre eventuelle møter. Og nå skulle det brukes til bursdagsfest og Januartrollet frydet seg over planen sin om å gi bort trefigurer han hadde spikket til de andre månedstrollene. Å spikke trefigurer var nemlig det Januartrollet likte aller best utenom å kose seg i snøen og å kaste en og annen skøyeraktig snøball, og alt som hadde med snø å gjøre var ikke et reelt alternativ nå i slutten av juni. Januartrollet selv tenkte egentlig at den ideen om at det ikke bare kunne være snø bestandig var en ganske dårlig ide for han ble aldri lei snø, snarere tvert imot. Og ønsket om å lage en snømann som i en ideell verden ble levende var liksom ekstra stort med en gang det ikke gikk an fordi verden var litt rar sånn sett, men Januartrollet prøvde å nyte sol og sommervær så godt han kunne likevel. Det virket sånn halvveis. Det som derimot virket fullt og helt var å være glad over at han skulle feire bursdag sammen med de andre månedstrollene for det virket i grunnen veldig trivelig og han gledet seg til å treffe de andre, så vel som å spise kaker og annet godt. Kanskje ville moroa underveis føles litt som en frossen januarvind i seg selv, herlig tilfredsstillende.
*
Været hadde svingt vel så mye som en huske den uka, men da festen begynte viste sola seg fra sin beste side og Desembertrollet og Augusttrollet hadde greid å plassere bordet som vanligvis sto innendørs ute og dandert det med kaker, frukt og annet godt som det i hovedsak var henholdsvis Junitrollet og Desembertrollet som hadde laget fordi de var de to månedstrollene som var flinkest på kjøkkenet. Marstrollet på sin side hadde bidratt med salat (noe han øvde på å lage på forlatte sommerhytter i Stavern og omegn mye av tiden) og satt nå under et tre og sov søtt. Junitrollet hadde stadig spurt om hun skulle vekke ham, men Desembertrollet hadde foreslått å vente til alle var der, alle elleve (de hadde alt fått brevet om at Julitrollet dessverre ikke fikk kommet, noe de syntes var synd, men som de hadde full forståelse for). Og når Desembertrollet foreslo ting lyttet man til henne for det var et eller annet ved Desembertrollet som gjorde at hun føltes modnere og eldre enn de andre månedstrollene. Hun var det ikke, men hun hadde et blikk som føltes klokt, så vel som en stemme som smakte litt som slike kamferdrops man nesten automatisk forbinder med bestemødre selv hvis man ikke har hatt en bestemor med kamferdrops på menyen. Så Marstrollet sov og drømte visst et og annet trivelig for smilet hans var inderlig fredfullt og Junitrollet på sin side gledet seg til fest og hygge og så opp mot sky etter en luftballong som plutselig dukket opp i horisonten. Snart nok var de der, alle sammen. Novembertrollet som klaget i vei mens han kom gående mot huset fordi han hadde sneket seg på et tog fra Bergen og tilbrakt turen i en Cello-eske (han hadde anskaffet seg en Cello-eske han alltid gjemte seg i når han trengte å reise noen steder og så gjemte han seg inne i denne rett utenfor det riktige toget og ventet på at den skulle bæres inn når noen så at det sto «skal til Oslo» på den). Det var visstnok både trangt og ubehagelig å tilbringe en lang togtur i en Cello-eske og det fikk Novembertrollets naturlige pessimisme til å blomstre som en solsikke mot sola. Maitrollet som nynnet på Nasjonalsangen for seg selv mens han håpet at låvenissen han bodde hos ikke fant på for mye ugagn når han ikke kunne passe på. Og Augusttrollet som hadde kommet og som tok imot de andre månedstrollene når de kom med å synge «Good Morning Baltimore» fra musikalen Hairspray mens de ankom fordi hun syntes den beste velkomsten bortimot uansett anledning var en passende musikalsang, dessuten syns hun å synge var så gøy at hun alltid likte en unnskyldning for å gjøre det.
De var elleve månedstroll, de var alle på plass, Junitrollet vekket Marstrollet og nå var de klare for bursdag sammen.
*
I de neste timene inneholdt livet å spise kaker, salat og annet godt, så vel som å drikke te og vann om hverandre. Ingen av månedstrollene var deretter helt sikre på hvordan bursdagsfeiringer skulle foregår rent dramaturgisk sett, men de fant seg sin måte med å fokusere på mat og drikke den første timen og deretter fokusere på det som var av gaver den i den kommende timen og etter det bare småprate og ha artige leker og det forekom dem alle som en god løsning.
Og når alt så var over måtte selv Novembertrollet, som hadde vært skeptisk til ideen i utgangspunktet siden hans livsfilosofi var å gå ut ifra at alt ville gå galt, måtte innrømme at han faktisk ikke hadde hatt det så ille. Og riktignok innrømmet han det med en sårhet i stemmen, som om han var litt skuffet over at det ikke hadde endt galt, men Junitrollet brydde seg ikke. I stedet ble det kveld, de hadde ryddet opp etter festen og nå satt hun og Oktobertrollet igjen i lysningen der de hadde møttes noen uker tidligere da alt hadde begynt.
«Jeg vet at jeg har sagt det før, men takk igjen for alt,» sa Junitrollet og tørket bort to, tre gledestårer fra øyekroken.
«Takk selv for ideen, dette var veldig hyggelig,» svarte Oktobertrollet med et smil. De satt litt til der og bare var stille sammen mens Junitrollet innså at det fineste med denne dagen ikke var at de hadde feiret en felles bursdag sammen, men at denne dagen mer enn noe annet hadde bevisst for henne at hun hadde venner som virkelig var der for henne og ville at hun skulle være lykkelig. Og hun visste at ja, hun ville nok fortsette å være en i hovedsak positiv optimist, men om hun en annen dag igjen skulle føle seg ukarakteristisk lei og vemodig, da håpet hun at det var dette hun ville huske på. Det at hun hadde venner som ville forstå henne selv hvis hun var håpløs og som ville hjelpe henne å gjøre alt bedre.
«Takk en gang til,» sa hun og reiste seg.
«Hvor skal du?» spurte Oktobertrollet.
«Hjem snart, men først har jeg noen jeg vil hilse på,» sa Junitrollet og Oktobertrollet nikket. Junitrollet på sin side gikk og så gikk gangen over i løping gjennom skogen, over trerøtter, med lekende sprett over bekken og hen til det høyeste treet der det bodde et ekorn Junitrollet ikke hadde hilst så mye på i det siste. Hun banket lett på treet, to ganger, og ekornet pilte fort ned og satt seg foran henne.
«Jeg har en historie jeg må fortelle deg,» sa Junitrollet ivrig og slik gikk det til at kvelden gikk over i en fredfull stjernestrødd sommernatt mens et ekorn fikk høre hele historien om et ønske som endte opp som en bursdagsfest og nøt hvert sekund.
*

Kommentarer

  1. Fint å lese om Månedstrolla dine igjen :) Jeg syns igrunn hele ideen er veldig fin og original, og jeg er spent på hva du kan få ut av dette. Og jeg syns faktisk du har fått til en del av de litt mer indirekte beskrivelsene ganske godt flere steder her, for eksempel når du sier om Desembertrollet at hun "hadde et blikk som føltes klokt, så vel som en stemme som smakte litt som slike kamferdrops man nesten automatisk forbinder med bestemødre selv hvis man ikke har hatt en bestemor med kamferdrops på menyen." (Sjøl syns jeg eeeegentlig at du bare kan skrive at stemmen hennes minner om kamferdrops uten den medfølgende bestemorforklaringa, men det er kanskje ikke det du vil? Teksten din er innmari pratsom til tider.) Du har forsåvidt fortsatt en tendens til å fortelle istedenfor å vise, sånn som når du forteller leseren hva slags personlighet de forskjellige trolla har istedenfor å bare stole på at personligheten deres kommer fram gjennom det de sier og gjør. For jeg trur ikke du skal være redd for at ikke leseren skal forstå, selv om målgruppa er barn. Dette du sier med at månedstrolla en dag bare dukka opp blir jeg forøvrig innmari nysgjerrig på, og det håper jeg du går nærmere inn på i en annen historie om dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kult at ideen er fin og original og bra at jeg har fått en del ut av mer indirekte beskrivelser. Og du har helt rett i at teksten min kan bli litt for pratsom, det er noe jeg prøver å jobbe med (et av målene mine for sommeren er å skrive denne historien på nytt og forbedre materialet). Godt poeng i det med å fortelle fremfor å vise, jeg skal ha det i bakhodet når jeg skriver på nytt. Og jeg har planer om å skrive en lengre historie om månedstrollenes begynnelse og historie og slikt i forbindelse med en Nanowrimo eller noe sånt på sikt.

      Slett
  2. Hoppas du har haft en bra födelsedag! :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg