Tante Jane og sagaen om verdens lengste torsdag

Heisann! Det er fredag og denne uka har vært full av kontraster. For først var jeg en av mange som irriterte seg over at NSB nå skal hete Vy og så kom i går da samboeren til justisministeren ble siktet for selv å ha tent på justisministerens bil (jeg vet det er feil, men den delen av meg som er veldig lite glad i Frp og dagens regjering følte litt skadefryd i går, jeg håper slikt er tilgivelig) og så våknet vi i dag til nyheten om terror i New Zealand. Og sistnevnte er definitivt det mest tragiske her og noe som setter de andre nyhetene i skyggen, men det er samtidig fascinerende hvordan denne uka har inneholdt så mye forskjellig at man ikke vet helt hva man skal gjøre med alt sammen. Min løsning: skrive i vei på påskekrim-historier, lese, se Youtube-videoer og fargelegge en del og å tenke på de nære ting fordi jeg tror det er sunnest og best i lengden.

Ellers har denne uka vært interessant for meg personlig også for mandag hadde jeg ingen planer for denne uka utover at jeg vurderte å dra på kino på lørdag (en plan jeg av ymse grunner har gått bort i fra). Så ble jeg på tirsdag invitert til et kurs om en ny undersøkelse på Norsk Gallup som jeg etter hvert kan være med på og så var det kurset i går ettermiddag og jeg var sånn "ja, gjerne" fordi det hørtes interessant ut, dessuten tenker jeg at det å kunne mer på sikt kanskje kan gjøre at jeg tjener mer (for nå er det mest irriterende med jobben på Norsk Gallup at lønnen føles ganske lav). Og så er jeg medlem i en Facebook-gruppe der Det Norske Teatret tidvis har litt ekstra info og tilbud og slikt og der postet de på onsdag at man kunne få gratisbilletter til premieren på Tante Jane etter et førstemann til mølla prinsipp og jeg kastet meg rundt og fikk tak i billett og enden på visa var at jeg på torsdag først var i praksis fra halv ni på morgenen til fire på ettermiddagen og deretter på kurs mellom 17-18:30 før jeg dro på Peppes for å spise pizza (som ikke hadde blitt servert etter en halvtime så da spurte jeg personalet og det viste seg at de hadde glemt å lage den så de ga meg gratis nachos og ba meg vente ti minutter før jeg fikk pizza endeligvis) og deretter videre til Det Norske Teatret for teater mellom 20:30-21:30 før jeg omsider dro hjem. Ergo var gårsdagen antakelig verdens lengste torsdag og det føles i grunnen ganske ålreit nå at jeg ikke har noen planer på lørdag siden jeg på en måte fikk "ha masse planer"-dosen i går.

I tillegg trodde jeg at kontrollen til Nintendo Switch hadde sluttet å virke fordi jeg har hatt litt problemer med den ene kontrollen og så prøvde jeg å fikse det og skapte nye problemer som gjorde at den ene kontrolleren ikke virka i det hele tatt. Men nå virker den igjen, men jeg har egentlig besluttet å prøve å spille litt mindre Nintendo fremover siden det har blitt litt mye de siste månedene og jeg har andre ting å drive med også. Nintendo er veldig fint, men i det siste så har det gått på bekostning av en del annet til tider og da føles det lurt å roe det ned siden det tross alt bare er en av flere interesser jeg har.

Nok om det. Dette er fint:


Det er Jeremy Jordan (dvs. en av de mannlige Broadway-skuespillerne jeg syns er kjekkest) som synger en medley der han ikke vet hva som kommer på forhånd og jeg elsker reaksjonene hans hver gang det går fra en sang til en annen. Dessuten synger han så fint og er så søt og ååå, dette er herlig =D
*
Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av Tante Jane og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Tante Jane

I november i fjor var jeg på et arrangement der Det Norske Teatret presenterte vårsesongen på teateret og et av stykkene de presenterte var Tante Jane. Der og da var jeg litt småskeptisk fordi de pratet om stykket og røpet Tante Janes plan om å drepe mannen sin og så oppfattet jeg det som at vi som var publikum når de fortalte om stykket var ment til å bli sjokkert der vi satt over at noen kunne vurdere noe sånt. Det virket litt som om det skulle virke som en skikkelig nyskapende og sær ide når det etter min mening ikke er det. Naturligvis tror jeg ikke folk flest har for vane å planlegge mordet på ektemenn, men krim er jo en såpass svær sjanger at å la en historie handle om mordplanlegging i så måte ikke er en så original ide som jeg føler at det var meningen at vi skulle tenke på det som hvis det gir mening.

Samtidig så elsker jeg jo teater og når Det Norske Teatret tilbyr gratisbilletter til en premiere etter et førstemann til mølla-prinsipp så er jeg rask på labben. Og slik gikk det til at jeg i går så premieren på Tante Jane, noe jeg er godt fornøyd med.

I Tante Jane starter det med et innbrudd, fortsetter med en venninnesamtale som tar en uventet vri når Tante Jane spør om hjelp med disse mordplanene sine og utvikler seg videre til et stykke som i løpet av en effektiv time rekker over mord, kriminalitet, misforstått feminisme og alternativ rettferdighetssans og mere til. Og jeg vil belønne stykket for å være effektivt. Det rekker over en hel del og har få eller ingen dødpunkter og jeg liker dette aspektet veldig godt. Dessuten kan virkelig mørk komedie funke skikkelig bra til tider og det gjør det i dette stykket; et stykke som ellers byr på godt skuespill og mye sjarm.

Samtidig føles det likevel litt for lett. Og jeg forstår det slik som at det er meningen, men for meg gjør det at det blir litt for overfladisk. Etter min mening (siden jeg mentalt er en gammel og prippen dame på enkelte områder) var det også litt for mye banning helt i begynnelsen og mens det er fint at det ikke var noen dødpunkter så føler jeg også at man ikke egentlig fikk noen steder til å puste.

Med det sagt så er det veldig mye som er veldig fornøyelig og underholdende i Tante Jane og jeg tror noe av kritikken min for så vidt handler om hva man er vant med og mest glad i. Og jeg likte stykket definitivt, det bare manglet det lille ekstra som gjør at det er andre teaterstykker igjen som jeg liker skikkelig godt eller til og med elsker. Hvis man vil ha en mørk komedie med usympatiske karakterer og passelige mengder død så er nok dette helt ypperlig.

Terningkast 4!