Der jeg klager, men det finnes positivitet til slutt om man bare er litt tålmodig :)
Heisann! Det er mandag, en ny uke er i gang og livet er ganske greit selv om jeg i stad hadde et lite sammenbrudd fordi jeg er så lei av å jobbe så mye og få så lite igjen for det. For nå jobber jeg 25% på Norsk Gallup, i tillegg til å ha praksis i forlag 60% av tida, men jeg har nesten ikke penger på konto, bostøtten blir lavere og lavere og regninger er det like mye av og i mai får jeg 1200 kr mer i husleie i tillegg. Og i det siste har jeg omtrent ikke tenkt på annet enn penger fordi jeg syns ting er vanskelig, samtidig som det at jeg både har jobb og praksis som jeg kombinerer gjør at jeg ikke orker å registrere meg på Finn Småjobber (som jeg har vurdert) eller å finne andre jobber i tillegg. Og så trenger jeg egentlig enten å sende Switch kontroller til reparasjon eller å kjøpe nye kontroller fordi jeg har hatt litt kontrollfrustrasjoner i det siste, men det har jeg i hvert fall ikke råd til og i dag har Folketeateret 10 års-jubileumshow og jeg skulle så ønske at jeg var der og om tre uker er det Musikkteaterprisen og det er allerede lite billetter igjen og jeg har så lyst til å ha nok penger til å kunne dra på det. Og i dag har jeg meldt meg ut av flere sider med spørreundersøkelser siden jeg har vært medlem av supermye sånt i det siste bare fordi det kan føre til penger eller gavekort på sikt og jeg har revurdert ideen om å prøve å tjene penger på å selge bøker på nettet for det vil ikke være noe man tjener mye på i lengden uansett, dessuten har jeg ikke lyst til å selge bøkene mine. Jeg liker bedre å levere ting jeg ikke trenger på Fretex-butikker uansett.
Og greia er at jeg vet at ting er midlertidig. Jeg vet at ting vil ordne seg. Men jeg er bare så lei av penger for selv om det gikk bedre tidligere enn det har gått i år så har jeg nå vært desidert blakkest i familien min helt siden jeg måtte slutte på høyskolen i Oslo i februar 2008 etter å ha strøket på en eksamen for mye. Og det er sikkert mange steder der jeg kunne valgt smartere opp i gjennom, men likevel. Jeg trodde liksom at jeg på et eller annet tidspunkt ville ende opp med en stabil økonomi der jeg alltid ville være sikker på å ha nok til husleie og til å leve og likevel også kunne ta meg råd til teaterbilletter ganske ofte og tekniske ting om jeg trengte det for eksempel og så videre. Det var ikke meningen at jeg skulle sitte her og være 33 år og føle meg desperat etter å vinne i Lotto eller hva som helst som gjorde alt lettere.
*
Nok om det, jeg beklager, jeg måtte bare klage litt og dette er min blogg så det er lov. Og det er jo ting som er fine i livet. Som bøkene jeg leser, som fargelegging og som å skrive på påskekrim-historier (det blir flere påskekrim-historier i år og den første deles antakelig allerede om et par dager) mens jeg koser meg med å være veldig fantasifull. Dessuten skal jeg på biblioteket til helgen, det kommer en ny film til helgen basert på "Britt-Marie var her" av Fredrik Backman som jeg naturligvis har ganske lyst til å få sett og på fredag er det musikaldagen, noe jeg kan feire allerede nå med geniale Chrysanthemum Tea fra musikalen Pacific Overtures:
Musikaldagen er for øvrig en dag jeg har funnet på selv for å feire at 22 mars er bursdagen til både Andrew Lloyd Webber og Stephen Sondheim, noe som for meg er en unnskyldning for å lytte til sangene deres litt ekstra mye og da særlig sangene til Sondheim fordi jeg elsker så mange av musikalsangene hans. Man kan liksom takke Sondheim for både Into the woods og Sweeney Todd og så alle sangene fra de musikalene hans som jeg ikke kjenner godt nok til, som Follies:
Fra Follies har vi den skikkelig romantiske sangen Losing my mind (her fremført fra en av mine drømmemenn, Jeremy Jordan) for eksempel og det er så veldig, veldig fint <3
Og denne uka skal visstnok våren komme, dessuten er det bare i underkant av en måned til jeg skal til Gøteborg på en to dagers tur helt i begynnelsen av påsken som jeg kan glede meg til. Og jeg vet dette innlegget startet litt klagete, men trøsten er at jeg kommer i godt humør igjen ganske fort bare av å tenke på ting som bøker og musikaler =D
Så ja, ting ordner seg nok til slutt og planen min nå er å ikke sjekke kontoen før neste gang jeg får lønning fra Norsk Gallup (neste mandag), bytte ut tiden jeg kan spille Nintendo og irritere meg over kontrollproblemer med nettspill og skriving og å puste med magen og huske at alt går bra.
Og greia er at jeg vet at ting er midlertidig. Jeg vet at ting vil ordne seg. Men jeg er bare så lei av penger for selv om det gikk bedre tidligere enn det har gått i år så har jeg nå vært desidert blakkest i familien min helt siden jeg måtte slutte på høyskolen i Oslo i februar 2008 etter å ha strøket på en eksamen for mye. Og det er sikkert mange steder der jeg kunne valgt smartere opp i gjennom, men likevel. Jeg trodde liksom at jeg på et eller annet tidspunkt ville ende opp med en stabil økonomi der jeg alltid ville være sikker på å ha nok til husleie og til å leve og likevel også kunne ta meg råd til teaterbilletter ganske ofte og tekniske ting om jeg trengte det for eksempel og så videre. Det var ikke meningen at jeg skulle sitte her og være 33 år og føle meg desperat etter å vinne i Lotto eller hva som helst som gjorde alt lettere.
*
Nok om det, jeg beklager, jeg måtte bare klage litt og dette er min blogg så det er lov. Og det er jo ting som er fine i livet. Som bøkene jeg leser, som fargelegging og som å skrive på påskekrim-historier (det blir flere påskekrim-historier i år og den første deles antakelig allerede om et par dager) mens jeg koser meg med å være veldig fantasifull. Dessuten skal jeg på biblioteket til helgen, det kommer en ny film til helgen basert på "Britt-Marie var her" av Fredrik Backman som jeg naturligvis har ganske lyst til å få sett og på fredag er det musikaldagen, noe jeg kan feire allerede nå med geniale Chrysanthemum Tea fra musikalen Pacific Overtures:
Musikaldagen er for øvrig en dag jeg har funnet på selv for å feire at 22 mars er bursdagen til både Andrew Lloyd Webber og Stephen Sondheim, noe som for meg er en unnskyldning for å lytte til sangene deres litt ekstra mye og da særlig sangene til Sondheim fordi jeg elsker så mange av musikalsangene hans. Man kan liksom takke Sondheim for både Into the woods og Sweeney Todd og så alle sangene fra de musikalene hans som jeg ikke kjenner godt nok til, som Follies:
Fra Follies har vi den skikkelig romantiske sangen Losing my mind (her fremført fra en av mine drømmemenn, Jeremy Jordan) for eksempel og det er så veldig, veldig fint <3
Og denne uka skal visstnok våren komme, dessuten er det bare i underkant av en måned til jeg skal til Gøteborg på en to dagers tur helt i begynnelsen av påsken som jeg kan glede meg til. Og jeg vet dette innlegget startet litt klagete, men trøsten er at jeg kommer i godt humør igjen ganske fort bare av å tenke på ting som bøker og musikaler =D
Så ja, ting ordner seg nok til slutt og planen min nå er å ikke sjekke kontoen før neste gang jeg får lønning fra Norsk Gallup (neste mandag), bytte ut tiden jeg kan spille Nintendo og irritere meg over kontrollproblemer med nettspill og skriving og å puste med magen og huske at alt går bra.
Uff, så kjipt å lese om situasjonen din. Er det ikke mulig å få en høyere stillingsprosent hos Norsk gallup? Det virker jo som at du trives godt der og er flink til det du gjør. Og jeg håper du får lønn for praksisplassen òg? Dette hjelper selvfølgelig ikke deg sånn reint praktisk, men jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din. Jeg har ikke hatt lyst til å skrive om det på min egen blogg fordi det handler om Jørgen, men han har ikke hatt jobb på et halvt år, noe som fører til at jeg må jobbe utrolig mye for å kunne dekke bo- og leveutgiftene til to stykker, samtidig som jeg i likhet med deg nesten ikke sitter igjen med noe til overs. Og det er skikkelig frustrerende å være sliten av jobb hele tida, og ikke engang føle at man får noe særlig igjen økonomisk for det. Jeg regner med at du allerede har prøvd å forklare situasjonen din for Nav. Har du vurdert å snakke med en lege om dette? Økonomisk stress kan tære noe sinnssykt på psyken. Har full forståelse for om det er vanskelig, altså, det er jo en grunn til at jeg ikke har fått til å gjøre noe lignende sjøl. Men æsj, altså, jeg hater at penger skal ha så mye å si for åssen man kan leve livet sitt!
SvarSlettTusen takk for en veldig fin kommentar og synd å høre om din og Jørgens situasjon, det høres veldig slitsomt og frustrerende ut det og. For så vidt er det ikke noe i veien for å ta flere vakter hos Norsk Gallup, noe jeg ikke helt har tid til nå når jeg har praksis, men som er en mulighet senere. Praksisen får jeg ellers ikke betalt for, men det visste jeg da jeg leste om den og der var det sånn at ønsket om å jobbe med bøker, så vel som erfaringene jeg ville få av å ha praksis hos et barnebokforlag trumfet det at det ville være ubetalt. Dessuten er praksisperioden kun til slutten av mai så det føles greit. Jeg har skrevet en lang mail til saksbehandleren min i Nav som han ikke har besvart der jeg har forklart situasjonen, jeg har i tillegg kontaktet Oslo Kommune og Husbanken uten særlig mye hell. Og det viser seg at litt av problemet med bostøtte og andre støtteordninger er at hvor mye man får beregnes på penger man får utbetalt før skatt, noe som gjør at det alltid ser ut som om jeg får mer utbetalt enn jeg faktisk får. Og hva jeg tjener månedlig er egentlig ikke så mye mindre enn det var for et års tid siden for eksempel, men forskjellen ligger i at da hadde jeg på en måte en buffer. Nå derimot hadde jeg perioden fra begynnelsen av november til slutten av januar da jeg omtrent ikke fikk inn noe penger, samtidig som det gikk veldig mye ut i forbindelse med regninger og ymse med det resultat at jeg satt igjen med 2000 kr på konto helt i slutten av desember. Hvis man har 12 000 væffal i begynnelsen av hver måned utgjør det en stor forskjell fra om man begynner hver måned på rundt 6000 kr som etter huslige utgifter og regninger gjør at man i mindten av måneden nesten helt uten å ha kjøpt noe unødvendig likevel sitter igjen med 3000 ca mesteparten av måneden. Jeg har ellers ikke tenkt på å prate med lege, men det er en ting jeg kan vurdere om ting blir verre. I tillegg kan jeg høre med faren min om han kanskje kan bidra med litt ekstra.
Slett