Smakebiter og rettstridige forføyelser :)

Heisann! Tilfeldigvis er visst dette fortsatt bloggen min (jeg begynner å bli usikker på om blogg.no kommer til å få til å fikse surret som gjør at jeg har mistet skikkelig mange blogginnlegg fra de siste årene som jeg gjerne skulle hatt tilgjengelig fortsatt) og man får gjøre det beste ut av situasjonen. Uansett, her er jeg, det er søndag og snøen falt så fint i går at det egentlig skulle vært Julaften da og ikke om åtte dager da vi ikke har noen garantier for noe værmessig sett. Og livet er ganske fint for det er desember og kos og mye å glede seg over.

For eksempel gleder jeg meg over boka som jeg skal dele smakebiter fra i dag, nemlig denne:



En del av meg liker ideen bak denne boka så mye. For dette er en samling av morgenhilsener og natthilsener Lin-Manuel Miranda har twitret og han skriver det slik selv i et introduksjonsdikt:

"I don't have a bookm of quotations 
Or wisdom I pull from the shelf
Most often the greetings I wish you
Are the greetings I wish for myself

So if I write 'relax,' then I'm nervous 
Or if I write 'cheer up,' then I'm blue
I'm writing what I wish somebody would say
Then switching the pronoun to you"

Jeg syns det å skrive en melding til seg selv og så skifte pronomen sånn at det er en melding til alle andre er en så vakker tanke og det er en av de tingene som gjør meg så takknemlig for at jeg lever i en verden der mennesker som Lin-Manuel Miranda finnes. Og så liker jeg at det er illustrasjoner i denne boka av Jonny Sun og at disse er i svart-hvitt sånn at de kan fargelegges:


Og det fineste av tingene jeg har lest i denne boka så langt er dette:

“Gmorning.
YOU ARE SO LOVED AND WE LIKE 
HAVING YOU AROUND.
*ties one end of this sentence to your heart, 
the other end to everyone who loves you, 
even the ones you haven’t heard from for a
while*
*checks knots*
THERE. STAY PUT, YOU.

Gnight. 
YOU ARE SO LOVED AND WE LIKE
HAVING YOU AROUND. 
*ties one end of this sentence to your heart, the
other end to everyone who loves you in this life,
even if clouds obscure your view*
*checks knots*
THERE. STAY PUT, YOU.
TUG IF YOU NEED ANYTHING.” 


Jeg tenker en del på dette fordi jeg nylig fant ut at tenåringsdatteren til en av yndlingsforfatterne mine (A.S.King, hvis ungdomsbøker for så vidt er veldig verdt å lese) døde for to uker siden og videre googling fordi jeg er nysgjerrig lærte meg at det antakelig var selvmord. Og jeg vet ikke om det hadde hjulpet om hun hadde lest denne teksten for depresjon er en sykdom og noen ganger er det ingenting som hjelper, men likevel. Når jeg leser "You are so loved and we like having you around" har jeg lyst på en megafon og en mulighet til å samtidig fortelle det til absolutt alle jeg er glad i. For det er så mange jeg liker at finnes i verden og til deg som leser dette innlegget så vil jeg at du skal vite det og. Takk for at akkurat du er deg, takk for at du finnes <3

Så ja, dette er en skikkelig motiverende og fin liten bok å ha og jeg tror planen min nå er å lese en annen bok i tillegg selv om jeg egentlig foretrekker å lese en bok om gangen, bare sånn at jeg kan dvele ved hver melding og fargelegge i vei, men også lese en bok som er mer skapt for raskere gjennomlesning i tillegg. Vi får se :)

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :)
*
Ellers var jeg på teater i går og så Rettstridig Forføyning:



Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager :)


Rettstridig Forføyning

En enestående og humoristisk fortelling om forelskelsens systematiske selvbedrag. Vi møter den fornuftige forfatteren Ester Nilsson som skal holde et foredrag om kunstneren Hugo Rask. Fra det øyeblikket hun møter ham snus hennes tilværelse av et altoppslukende begjær. Den kjærlighetshistorien de innleder er gjenkjennelig for alle som har vært forelsket i noen som ikke gjengjelder dine følelser.

Overfor er Oslo Nye sin beskrivelse av denne forestillingen, en teaterforestilling jeg vant billetter til for ikke så lenge siden og i går så sammen med moren min og en venninne av henne. Og altså, dette var veldig fint.
Selv har jeg ikke lest boka stykket er basert på og visste kun at dette var vanlig teater (ikke musikal) og at det handlet om kjærlighet, men man trenger egentlig ikke å vite noe mer for å underholdes her. For dette stykket er underholdende og det er også dyktig gjennomført for her er det mye ord og på mange måter temmelig nakent på den måten at det ikke er så mye å støtte seg på, men heller fire skuespillere og enkel scenografi og da ligger så mye og hviler på de som er med og de får det så veldig godt til.
Og mye av grunnen til at det funker er Ingvild Holthe Bygdnes i hovedrollen som Esther. Mens det er tre andre skuespillere med og de absolutt overbeviser, er Esther den klare kjernen i historien og Ingvild har en så sterk tilstedeværelse og et så godt spill at man tror på henne like mye hele veien.
Jeg liker også at Oslo Nye Teater ofte er veldig flinke til å gjøre mye ut av lite for det er som nevnt beskjeden scenografi og lite effekter, men det funker så godt og gjør at teksten og spillet er det man husker best i ettertid, slik det jo egentlig burde være.
Så ja, det var mye her jeg likte selv om jeg fortsatt ofte føler at jeg er i uvant farvann når jeg ser teater som ikke er musikaler siden jeg ser det mer sjelden. Med det sagt så syntes jeg stykket også var litt rart og sært og brukte litt tid på å komme ordentlig inn i det. Og det kan godt hende akkurat det handler mer om meg enn om stykket som sådan, men likevel. Et annet aspekt er jo det at jeg ofte føler meg litt rar og spesiell selv når jeg ser ting som handler om forelskelse for det føles da litt som om det er noe galt med følelsene mine siden jeg aldri har vært så intenst, altoppslukende forelsket før selv. Det føles som om jeg ikke har evnen til å føle så dypt og sterkt at det tar over alt og noen ganger bekymrer det meg. Samtidig vet jeg jo at folk er forskjellige og jeg vet jo også at jeg har en masse følelser selv om jeg ikke blir altoppslukende betatt av noe eller noen. Det er bare litt den følelsen av å være et romvesen på en annen planet i møte med noen historier.
Med det sagt, selv om jeg ikke kunne kjenne meg igjen i alt, så var det likevel følelser og tanker her som jeg kjente meg igjen i litt, det er mye her som er mer allmenngyldig gjenkjennelig. Og mens jeg var bittelitt usikker på hva jeg følte rett etter forestillingen så liker jeg den bedre og bedre etter hvert som jeg tenker tilbake på den og det må jo være et ganske positivt tegn som gjør det litt synd at jeg ikke kan bruke denne anmeldelsen til å oppfordre folk til å dra på Rettstridig Forføyning siden siste forestilling er onsdag 19. desember.
Terningkast 5!

Kommentarer

  1. Visst är det väl så att man önskar andra det man önskar sig själv :) Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Det var en fin dikt! Tack för smakbiten

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten, fin dikt!

    SvarSlett
  4. Mycket vacker smakbit, tack!

    SvarSlett
  5. Blir nyfiken på boken, verkar väldigt fin!

    SvarSlett
  6. Most often the greetings I wish you
    Are the greetings I wish for myself -
    Det er vel slik det er. Man ønsker andre det en mest ønsker for seg selv. Ofte er det kanskje og at en gir andre det en ønsker seg selv. Jeg må lese denne boken, den hørtes ut som en bok jeg kunne glede meg over :-)
    Ha en riktig fin søndagskveld!

    SvarSlett
  7. Vær så god angående smakebiten og ja, det er en veldig positiv og fin bok som absolutt anbefales <3 Ha en riktig fin onsdagskveld til deg som ønsket meg en fin søndagskveld (og alle andre) for øvrig :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg