Seven times snail og høydepunkter fra første halvdel av 2025 =D

Heisann! Det er mandag, jeg koser meg på hytta og jeg er litt uinspirert på det egentlige skriveprosjektet mitt for tiden, så jeg har i stedet tegnet masse, fått ideer til enda flere skriveprosjekter og skrevet en ny musikalsang inspirert av alle sneglene jeg så forleden dag:

Seven times snail

It's atleast seven times snail

I can tell, without fail

They are black, they are brown

They are all around

Do they have dreams, just like me

Do they long to be free

As they lay at my way

Would they like to play

Is a snail just a snail 

Or much more

In a past life was one king before

Do that snail that we simply ignore

Have a brilliant plan, certain and sure

It's atleast seven times snail

And I know they'll prevail

They are brown, they are black

They have skills that I lack

It's like seven times snail

Late at night, do they wail

At the moon in regret

That they're only a snail

Is a snail just a snail 

May that be

Do they in starlight see mystery

What places do they long to be

What would it take for a snail to feel free

I see seven times snail

I can tell, without fail

They are black, they are brown

And this song makes me glad they're around

Seven times snail

To me that's profound

Each snail, storybound 

*

Ellers har de siste dagene vært litt gråværspreget, men det betyr jo bare at man har en unnskyldning til å se ting og tang på ymse strømmetjenester, så det er egentlig ganske greit det og. Det har også vært mye fint vær der jeg har sittet ute og lest eller gått turer. 

Men nå tenkte jeg å blogge litt om høydepunkter fra første halvdel av 2025, siden året allerede er over halvveis. God fornøyelse =D 

Høydepunkter fra første halvdel av 2025

Bøker

I følge Goodreads har jeg lest 54 bøker i år (da ikke medregnet de mange bøkene jeg har lest på nytt i år i tillegg) og for meg personlig så er jo My Friends av Fredrik Bachman den største favoritten, bare fordi den traff meg så sterkt, det var en bok jeg elsket å være i og den fortalte en så nydelig historie om vennskap og kunst. Og jeg tror ikke jeg kan sette ord på alt jeg elsket med My Friends i en grundig anmeldelse, men den gjorde meg veldig rørt og inspirert. Jeg virkelig elsket ellers When the tides held the moon av Venessa Vida Kelley fordi den var så poetisk og nydelig fortalt og illustrert, jeg ble dypt fascinert av A Short Walk through a wide World av Douglas Westerbeke og jeg likte skrivestilen og det aller meste med Bianca Torre is afraid of Everything av Justine Pucella Winans skikkelig godt. Det er de fire bøkene jeg har gitt terningkast 6 så langt i år =D

Filmer

Av filmene jeg har sett i år så er K-Pop Demon Hunters min definitive yndlingsfilm så langt, noe som skyldes blant annet sanger som Free:

Utover det så var En annerledes Sommer og I am Tim blant annet veldig, veldig fine filmer og jeg gleder meg allerede til den filmen som garantert vil være årets film-høydepunkt, nemlig Wicked: For Good, men den er fortsatt fem måneder unna. 

Tv-spill

Mens jeg har spilt mye fint i år, så har året enda ikke inneholdt ET spill som er ekstra elsk, noe som ofte har vært tilfelle. Og kanskje det spillet jeg kommer til å bli aller mest glad i er noe jeg får spilt når jeg omsider får tak i Switch 2, for jeg har for eksempel enormt mye tro på Donkey Kong Bananza og det finnes også masse annet jeg gleder meg til som kommer til høsten som nytt Professor Layton-spill, så ja. 

Med det sagt så koste jeg meg mye med Another Crab's Treasure, mye hjulpet av hvor tilgjengelig det var (og at det gikk an å bruke en pistol i spillet til å one-shote nesten alle spillets bosser i stedet for at jeg trengte å faktisk få dem til, ja, jeg liker å kunne jukse litt for godt) og fordi det må være det mest fargerike og sprudlende soulslike-spillet som finnes. Jeg likte ellers looken til Monument Valley 1 & 2 veldig godt og rett før jeg dro til Stavern begynte jeg på Date Everything og det virker som det kan bli en ganske stor fornøyelse fremover, i tillegg til at det så langt er mye bedre skrevet enn man kanskje forventer av et spill der premisset er å date møblene i et hus.

Tv-serier

I år har jeg kost meg med de nyeste sesongene av Make Some Noise og Gamechanger på Dropout, i tillegg til at jeg har hatt mitt årlige gjensyn med Dance Academy. Jeg begynte på sesong 2 av The Last of Us, men mista interessen etter at Joel døde og fordi jeg ikke syns det var så engasjerende denne sesongen og jeg holder fortsatt på med sesong 2 av Our flag means Death, i tillegg til at jeg har funnet mye på både Prime, Max og Netflix som jeg ikke har begynt på enda, men har mål om å sjekke ut etter hvert. Den beste nye oppdagelsen så langt i år var nok Sex Lives of College Girls som jeg fikk veldig dilla på i månedsskiftet april-mai da jeg så alle tre sesongene på rundt tre uker, der skulle jeg ønske det fantes flere sesonger siden jeg endte opp med å bry meg veldig mye om karakterene. 

Musikaler og musikk

Denne sangen heter How not to be alone:

Dette er en sang fra Maybe Happy Ending, som er den nye musikalen som jeg i år har blitt mest glad i. Maybe Happy Ending er en nydelig og skikkelig søt liten musikal om kjærlighet mellom to roboter som jeg har veldig lyst til å se og som jeg håper settes opp i Norge etter hvert, for den høres ut som en innmari magisk teateropplevelse. 

Av musikaler jeg har sett på teater så finnes Ronja Røverdatter-musikal, Rent, Wicked og Europavisjonar (og til høsten håper jeg veldig at jeg får sett A Little night music og Book of Mormon, i tillegg til at jeg ideelt sett gjerne skulle ha sett Miss Saigon i Gøteborg og Next to Normal i Trondheim, skjønt det er litt mindre sannsynlig). Og Wicked var på mange måter et høydepunkt, men det er også en oppsetning som gjorde meg ganske frustrert. For jeg elsker jo Wicked som musikal (Into the Woods, Annie og Wicked er mine topp tre yndlingsmusikaler i universet liksom) og jeg hyperventilerte av glede da jeg leste at Folketeateret skulle sette opp Wicked og det er ikke det at oppsetningen ikke var bra. Skuespillet var i all hovedsak supert, stemningen var elektrisk og Sanne Kvitnes spilte og sang så bra som Elphaba at det var helt magisk. Samtidig så var Wicked en oppsetning som frustrerte meg fordi jeg føler musikalen fortjente bedre. Folketeateret hadde bare tre måneders prøvetid for Wicked, som de deretter satte opp kun i knapt to måneder og man merket den korte prøvetiden i elementer som scenografien og effekter. Til sammenlikning ble Miss Saigon, som Folketeateret satte opp høsten 2023, annonsert et år i forveien og hadde ekstremt fantastisk scenografi og virket 100 % gjenomarbeidet, der Wicked føltes mer som noe de satte opp mest fordi filmen nylig kom ut og Wicked derfor var veldig i fokus som musikal. Greia mi er at jeg skulle ønske Wicked hadde blitt annosert tidligere og vært en enda mer gjennomarbeidet forestilling som i tillegg hadde fått en lengre spilleperiode, så en del av meg har vært litt skuffet over at musikalen ble satt opp på Folketeateret og ikke på Det Norske Teatret der musikaler ofte har lengre spilleperiode og der jeg tror de tingene som føltes litt halvveis i Folketeaterets oppsetning hadde blitt tatt enda mer på alvor. Så Wicked på Folketeateret var i så måte en litt ambivalent opplevelse fordi jeg syns det var en veldig god forestilling på mange måter, men jeg syns Wicked hadde fortjent mer enn det den fikk. Europavisjonar på sin side var en musikal jeg var veldig nysgjerrig på fordi det var en nyskrevet musikal basert på Eurovision og sånt på Det Norske Teatret og den syns jeg var bortimot perfekt. Skuespill. vokal, storyen, kostymene, stemningen, alt med Europavisjonar føltes gjennomtenkt og kult og det var en musikal som virkelig underholdt og engasjerte og som fanget magien ved Eurovision bedre enn Eurovision selv de siste årene har vært i nærheten av å få til). Så Wicked var årets mest etterlengtede musikalopplevelse, mens Europavisjonar var den musikalopplevelsen som var aller mest tilfredsstillende. 

Hva angår musikk har jeg i år oppdaget og fått litt dilla på Lawrence på grunn av sanger som Don't Lose Sight:

Når jeg kommer hjem fra hytta skal jeg fortsette med å starte dager med å danse til denne og andre Lawrence-sanger, det vil bli kult =D

*

Anyway, dette er mine høydepunkter blant bøker, filmer, tv-spill, tv-serier og musikaler/musikk i første halvdel av 2025. Jeg gleder meg til å finne ut hva jeg kommer til å elske mest i andre halvdel og håper jeg ender opp med noen innmari positive overraskelser (i tillegg til de tingene jeg liksom er garantert å elske). 

Da bables vi om noen dager, god fornøyelse :)