Om live action Lilo & Stitch, oppdatering angående New York og ymse annet :)

Heisann, det er 25 mai og en veldig viktig beslutning er tat; det blir ikke New York. Egentlig var det meningen at Mr. D, mamma og jeg skulle dra fra 29. mai til 9. juni, men så fikk Mr. D først avslag på visum og deretter har han søkt igjen og enda ikke fått svar og nå begynner det å bli for sent å ordne alt selv hvis han plutselig skulle få visum omsider i morgen. Og siden ting har vært så i det blå og jeg og mamma ikke ønsker å dra alene (egentlig var jo målet at jeg, Mr. D og onkel A skulle dra, før onkel As sykdom og død ødela for den planen) fordi det ikke ville blitt det samme og Mr. D var den jeg så for meg å dele musikaler og utforskning med, så tok vi i dag en sjefsavgjørelse om å droppe det for nå og heller gjøre noe annet sammen. For meg så fremstår heller ikke Trumps USA så trivelig og jeg har blitt litt nervøs av sånne saker jeg har hørt om folk som ikke har kommet inn og sånt, så det føles greit. Og selvsagt er det jo litt synd, for jeg har alltid drømt om New York, men byen vil jo finnes en annen dag og de siste ukene har jeg forberedt meg på at ting kanskje ikke ble noe av likevel. Det mest kjipe er jo at det er en del penger i forbindelse med turen som antakelig uansett er tapt, men det positive er at vi har lagt alternative planer og bestilt København-tur der vi drar fredag og kommer hjem tirsdag morgen. For vi har allerede bestilt kattepensjonat til Luna for to uker (siden vi trodde vi ville være i USA) og jeg har allerede fått fri fra jobb når vi skulle være borte, så vi har mulighet til å dra. De neste dagene skal jeg gjøre litt research angående om det er noe teater eller annet kulturelt som vi kan gjøre mens vi er i København (jeg leste om en utendørsforestilling basert på Snødronningen som er yndlingseventyret mitt som høres veldig kul ut) og det fine er at jeg har en del penger på en egen New York-konto som jeg laget tidligere (noen penger fra den og kosekontoen min skal være til å kunne shoppe og kose meg i København og eventuelt om vi finner på noe annet senere (det finnes muligheter for Sandnes-tur i uke 23 også, men vi får se) og så skal 3000 kr fra New York-kontoen være del av "Karoline prøver å spare penger til Switch 2"-prosjektet mitt). Så det finnes lyspunkter her og, selv om ikke alt altså gikk helt etter planen og New York ikke blir helt med det første likevel.

*

Eller så er livet fint og fylt av jobb, kreative prosjekter og ymse andre finheter. Det som trekker litt ned for øyeblikket er at e-tasten på dataen min føles litt løsere enn alle de andre tastene, så nå prøver jeg å være veldig forsiktig siden jeg har mål om å skrive bokprosjektgreier i løpet av sommeren (sånn hvis jeg finner den rette ideen og slikt) og man bruker e-er ganske mye. I tillegg ser dette ut til å bli en litt dårligere lesemåned til meg og være, samtidig som dette på sett og vis er en fin ting igjen siden jeg har prioritert skriving og tegning mer og jeg egentlig syns det er litt fint når det skjer. 

To fine ting som har skjedd er at jeg har funnet en livefilmet oppsetning av Next to Normal på Youtube (det er noen som har delt en proshot som egentlig kun er tilgjengelig for folk i USA) og den er så bra og at det har kommet en gratis DLC til Sea of Stars som er skikkelig bra. Yay! I tillegg har jeg endelig begynt å lage videoer med alle sangene fra musikalprosjektet jeg skrev tidligere i år, sånn at det antakelig vil bli klart til å deles i løpet av neste uke. 

Men da tenkte jeg å dele en trailer og en anmeldelse av live action Lilo & Stitch og så kommer neste blogginnlegg mest sannsynlig på torsdag da jeg antakelig kommer til å sette i gang med 40 ting jeg lærte før jeg fylte 40-prosjektet mitt (noe jeg kan fortelle mer om da). God fornøyelse :)

Lilo & Stitch live action er kul 

 

Mens man jo kan enes om at live action-versjonene til Disney ikke behøves, så er det noen av dem som lover bedre enn andre igjen. Og Lilo og Stitch som live action hørtes egentlig ganske fint ut og heldigvis så var den det og. 

Historien er den samme gamle klassikeren om misforståtte Lilo og det misforståtte romvesenet Stitch som finner hverandre og blir bestevenner, i tillegg til at det handler om verdien av familie og søskenforholdet mellom Lilo og søsteren hennes, Nani. Det skjer mye annet spennende og engasjerende underveis og ender opp som en Disney-film som både er morsom og oppriktig rørende, i tillegg til å ha en nydelig akvarellaktig tegnestil.  

Selv likte jeg Lilo og Stitch da den kom ut, men det er likevel en av de animerte Disney-filmene jeg har sett færrest ganger og i møte med live action-versjonen så var det kanskje en fordel, i og med at jeg har fått inntrykk av at mange som har et sterkere forhold til originalen var mye mindre fornøyd med live action-versjonen enn meg (virker slik ut ifra anmeldelsesvideoer på Youtube). Personlig syns jeg live-action Lilo og Stitch i alle fall var både sjarmerende og morsom og ofte oppriktig rørende i tillegg. 

Og mye av dette handler om Lilo og Stitch. Stitch var minst like søt og adorabel som i animasjonsfilmen og er veldig godt animert her også og Maia Kealoha er et funn som Lilo og funker ypperlig i rollen. Hun får frem Lilos sjarm og pågangsmot, men også det såre i henne veldig godt og forholdet mellom henne og Stitch er hele tiden veldig fint å følge. Skuespillet er i det hele tatt generelt sett godt, med noen unntak som likevel ikke ødelegger et helhetsmessig positivt inntrykk av skuespillet. For meg merkes det også at de som har laget denne filmen virkelig bryr seg om Lilo og Stitch, noe som speiles veldig av musikken og de originale stemmene som dukker opp i ymse roller også her.  

Om man skal kommentere på noe så syns jeg noen ting løser seg litt for lett på slutten. Noe som på sett og vis var tilfelle med animasjonsfilmen og, men der føltes det enda mer tilfredsstillende siden det også føltes som om det var mer som sto på spill der enn hva er tilfelle med live action-versjonen. Det har også blitt påpekt at skuespilleren som spiller Nani her ikke er Native Hawaiian, en bakgrunn som er en såpass stor del av både Nani og Lilo at det er litt synd. Det finnes også scener her som godt kunne tatt seg litt mer tid, men som går litt for fort for å holde på engasjementet til kidsa hele veien. 

Samtidig, jeg koste meg og jeg hadde tårer i øynene på slutten, i tillegg til at filmen traff alle i kinosalen på humor og sjarme, i alle fall virket det slik. Alt i alt er jeg med andre ord veldig fornøyd og jeg syns dette er en av Disneys beste live action-versjoner. 

Terningkast 5!