Der jeg oppsummerer april og kårer mine topp 5 Stjernekamp-vinnere :)

Det er 30 april, mai nærmer seg skikkelig og jeg ser frem til fri i morgen, som jeg ikke skal bruke til tog, men lunsj på Egon og å lese et par grafiske romaner og å tegne den første av 30 havfruer på grunn av Mermay, som er en utfordring der man får et ord hver dag i mai og skal tegne havfruer. Man kan vinne premier og, men det krever bedre tegneskills enn jeg har, så jeg er bare med fordi jeg elsker alle unnskyldninger for å tegne. Jeg har allerede lagt noen kjempeambisiøse planer som krever enda mer tegneskills enn jeg faktisk har, for å ideelt sett bli positivt overrasket over hva jeg får til. Ellers var jeg heldig i stad for Fontenehuset ble tilbudt et utvalg fribilletter til teaterstykket Blue/Orange på Oslo Nye Teater fredag og lørdag og jeg fikk tak i en av dem til lørdag, så nå blir lørdag jobb, teater, hjem til middag og snacks etterpå. Og det er vanlig teater, ikke musikal, noe som jeg ikke ser så ofte, så det blir interessant.

Men hei, det er jo altså den siste dagen i april og jeg skal selvsagt oppsummere måneden, men før jeg gjør det så tenkte jeg å bable litt om Stjernekamp. For jeg har ikke fulgt særlig nøye med på årets sesong av ymse grunner, men det har jo tidligere vært et årlig høydepunkt og siden det kåres den tolvte vinneren førstkommende lørdag (jeg er den ene personen i verden som er misfornøyd med at det etter årets sesong vil være syv mannlige vinnere og fem kvinnelige vinnere, fordi jeg misliker at det alltid er flere menn enn kvinner som vinner konkurranser på tv generelt sett og det er litt teit at det nå er syv år siden sist det var en kvinnelig vinner av Stjernekamp), så tenkte jeg at jeg skulle kåre mine topp 5 vinnere basert på de 11 foregående sesongene. Jeg har nemlig en klar topp 5 og den tenkte jeg å dele, så god fornøyelse :)

Topp 5 vinnere av Stjernekamp (i rekkefølge)

Før jeg kommer til topp 5 tenkte jeg å nevne mine fem favoritter blant deltakere som IKKE vant, men som jeg heiet veeeldig på og det er Ulrikke Brandstorp (syns hun taklet alle sjangre godt og kommer alltid til å heie på at hun var en av dem som virkelig tok musikalsjanger-uka på alvor, der mange andre virker som de har alt for lite musikalkjennskap), Heidi Gjermundsen Broch (heiet sååå mye på henne, er generelt sett veldig fan og syns hun er kanskje Norges beste og proffeste musikalartist), Reidun Sæther (syns hun synger eksepsjonelt bra og at hun hadde flere flotte øyeblikk, i tillegg til at hun har vært awesome i flere musikaler jeg har sett henne i), Ole Børud (syns han var så sympatisk og at han var en utrolig positiv overraskelse den sesongen der han var med) og Alexandra Rotan (jublet da jeg fant ut at hun skulle være med i sesong 10 og syns hun taklet de fleste sjangre veldig bra).

Og så mine topp 5 vinnere (trommevirvel) =D

1) Adam Douglas

Det fantes usikkerhet rundt noen plasseringer her, men aldri rundt hvem som var min nummer 1 for Adam Douglas var elsk hele veien og jeg syns stemmen hans er så sjelfull og fantastisk og rett og slett behagelig å lytte til. Adam Douglas var for meg et ukjent navn før han deltok, men jeg likte dialekten hans, den litt lavmælte sjarmen hans og måten han taklet alle sjangre skikkelig godt, selv de som var langt unna det bluesy soul-landskapet der han er mest hjemme. Han utfordret seg selv og fikk det meste til med mye hell og virket hele tiden innmari koselig i tillegg. Sånn hvis jeg deltok på Stjernekamp så ville jeg definitivt valgt Adam som duettpartner, just saying. 

2) Silya Nymoen

Greia med Silya er at jeg digger stemmen hennes så mye. På en måte er hun og Adam heldige i den forstand at de har en stemme som kler nesten alt, så de kunne bare lent seg på den, men så bidrar de jo så mye med innlevelse og engasjement i tillegg. Silya har jeg sett i musikaler og på julekonsert og hun har en så sterk karisma, sånn hele henne stråler liksom, det er en veldig intensitet i alt hun gjør og samtidig så finnes de øyeblikkene som i klippet her der det er så nakent og sårbart og bare helt nydelig og som viser at hun ikke bare er overkill, men en sann artist i tillegg. Jeg ble veldig glad da Silya vant under sesong 2.

3) Bjørn Tomren

Bjørn Tomren var den stille, mystiske fyren som alltid overrasket og som man aldri visste helt hva man ville få servert fra. På en måte så var overraskelseselementet og de tidvis snurrige påfunnene noe som gjorde at man tidvis nesten glemte at han også hadde en unik musikalitet og enormt mye talent også, men så viste han de sidene også og det var så herlig. Jeg elsket ham særlig når det var hip hop fordi han valgte en låt som viste at han faktisk hadde en grundig kjennskap til sjangeren, ikke bare valgte den første hip hop-låta Spotify foreslo, men også fordi han viste innmari gode rappeskills og hadde et av de mest sjarmerende sceneshowene noen på Stjernekamp har hatt ever. 

4) Maria Haukaas Mittet

Jeg heiet jo aller mest på Heidi Gjermundsen Broch under sesong 4, men Maria var den jeg likte nest best og en svært fortjent vinner tatt i betraktning en helt fremragende stemme, i tillegg til at jeg jo frydet meg litt fordi jeg har vært fan av Maria helt siden hun sang på Annie-kassetten som jeg var obsessed med da jeg var barn. Jeg syns stemmen hennes har en veldig fin tone og masse power og jeg syns hun kledde særlig musikal godt fordi hun hadde den innlevelsen man helst skal ha når man synger musikalsanger og, det med å føle det man synger med hele seg. 

5) Ella Maria Hætta Isaksen

Jeg skal innrømme at selv om jeg syns Ella hadde den beste finalen, så var jeg ganske skuffet først da hun vant over Ulrikke, siden noe av poenget på Stjernekamp er å vise at man behersker flere sjangre og der Ulrikke behersket alt så føler jeg Ella viste mindre bredde. Samtidig så var det noe med at de gangene Ella behersket noe så gjorde hun det så episk at det fortsatt sitter under huden flere år senere. Av alle opptredener på Stjernekamp så er det Ellas joik som er det sterkeste øyeblikket av alt, det som føles som noe opphøyet, som om det er noe mer enn bare en opptreden, men som å se en tsunami eller en vulkan fanget i en sang. Og i ettertid kan jeg se det fine i at i en konkurranse med det som kanskje er mer pent og pyntelig og mer riktig som er det man finner hos Ulrikke, så vinner denne såre naturligheten som er så intenst personlig uansett hva. Det er litt som med hvordan om So you think you can dance hadde to finalister til slutt der den ene alltid var teknisk perfeksjon mens den andre hadde en sterkere personlighet så vant sistnevnte nesten alltid. 

*

Og da skal jeg oppsummere april, yay :)

Oppsummeringsinnlegg for april 2025

BØKER

- Garlic and the Witch av Bree Paulsen 

Søt historie om å akseptere endringer som man ikke selv har invitert. Fint tegnet, men litt for lett og ikke det mest minneverdige i verden, i tillegg til at det føles litt for trygt. Terningkast 4!

- Ash's Cabin av Jen Wang

Innmari fint tegnet grafisk roman om en ikkebinær ung karakter som ikke føler at hen passer inn fordi alle andre er mest opptatt av popularitet og kjendiser mens hen er mest opptatt av klimakrisen og som i frustrasjon beslutter å bruke sommerferien til å rømme ut til en hytte i skogen og bo der alene. Og så blir dette mye mer utfordrende enn hen hadde tenkt og sånt. Fint fortalt og jeg liker at denne boka var veldig annerledes enn den forrige grafiske romanen til forfatteren. Terningkast 5!

- The Hundred and one Dalmations/The Starlight Barking av Dodie Smith

En bok som inneholdt to bøker i et. Førstnevnte er boka Disney-filmen med samme navn er basert på og er en veldig koselig og sjarmerende historie der ting kanskje løser seg litt for lett noen ganger, men man likevel får en trivelig nok leseropplevelse. Starlight Barking på sin side er en veldig kristen fabel med hunder med superkrefter som må redde verden når alle som ikke er hunder er fanget i en evig søvn og for så vidt en bok med et originalt premiss, men den er mye mer kjedelig enn premisset hadde fortjent. Terningkast er for hele samleboka. Terningkast 4!

- The romantic tragedies of a Drama King av Harry Trevaldwyn 

En frustrerende, men innmari realistisk og dramatisk hovedperson i en fornøyelig ungdomsbok om å finne kjærligheten rammet inn av en musikaloppsetning på skolen og sånt. I ettertid litt forglemmelig, men underveis så var dette svært fengende. Terningkast 5!

- Young Hag av Isabel Greenberg

Mytene om kong Arthur og sånt inspirerte denne grafiske romanen, som jeg likte fordi den var veldig sjarmerende og engasjerende, i tillegg til at Isabel Greenberg har en veldig unik tegnestil som har masse personlighet. Terningkast 5!

- I was a teenage slasher av Stephen Graham Jones

En bok jeg ble nysgjerrig på fordi den hadde fått så innmari gode kritikker og i og for seg et originalt premiss med at dette liksom er autobiografien om hvorfor fortellerpersonen endte opp med å bli en seriemorder som drepte seks tenåringer i løpet av noen få sommeruker. Helhetsmessig syns jeg ideen var bedre enn utførelsen og det var en litt omstendelig fortellerstil som gjorde at denne boka tok sin tid, men det var tidvis ganske spennende, alltid velskrevet og jeg tror folk som liker skrekkfilmer bedre vil kose seg mer, ikke minst på grunn av alle 80-tallsreferansene. Terningkast 4!

- Say you'll remember me av Abby Jimenez

En velskrevet og søt påminnelse om hvor mye jeg liker Abby Jimenez skrivestil og en bok jeg koste meg med grunnet en fin romanse, men også flere mer såre øyeblikk som gir historien mer dybde. Jeg har likt andre bøker av forfatteren bedre, men dette er fortsatt velskrevet og fengende (selv om man kan innvende at der noen skriver karakterer som fremstår som autisme-kodede, så skriver Abby Jimenez karakterer som fremstår nesten for normale, for de er litt for veltilpassede og normale om det gir mening). Terningkast 5!

- I think we've been here before av Suzy Krause 

Litt mer krevende å lese enn jeg først forventet, men interessant og besnærende om verdens undergang og familiekonflikter og liknende. En sånn bok der veldig lite skjer og der det handler mer om karakterskildringer og stemninger og ettertenksomhet og sånt, noe som gjorde at denne boka tok en stund, men det er mange fine øyeblikk her og tidvis veldig gode formuleringer. Terningkast 5!

- This is how you lose the timewar av Max Gladstone og Amal El-Mohtar

Finurlig liten bok med brevvekslende tidsresisende agenter som elsker hverandre og sånt. Veldig poetisk skrevet og en sånn bok som for mange er litt enten eller fordi den, om den treffer, antakelig virkelig gjør det. Og så har vi meg som ikke ble helt revet med, men fortsatt syns dette var såpass interessant og originalt at det var veldig verdt å lese. Terningkast 4!

FILMER

- Flow

Herlig liten animasjonsfilm om en katts eventyr på sjøen etter en flodbølge og samspillet den utvikler med et utvalg andre dyr på båten. Underfundig, tidvis veldig pen og med fin musikk og en katt man blir veldig glad i. Terningkast 5!

- I'm Tim 

Jeg har ikke noe forhold til Avicii, men så likevel dokumentaren om ham på Netflix nylig og det var en virkelig god dokumentar som var såpass rørende for en som ikke har noe forhold til musikken at jeg tror den må være helt hjerteknusende for en fan. For meg så gjorde denne dokumentaren at jeg kjente at jeg brydde meg veldig om Tim som person og det er veldig dumt at alt som fulgte med suksessen førte til selvmord til slutt. Terningkast 5!