En annerledes sommer - en trivelig filmopplevelse :)

Heisann! Det er onsdag, januar ar halvveis og livet mitt utover jobb er mest bøker og Balatro, i tillegg til å tegne og fargelegge mye og å planlegge en musikalide jeg har fått som jeg har lyst til å få skrevet. Ellers gleder jeg meg til at det er dans på Fontenehuset med årets første 5 rytmer-time i morgen ettermiddag, før de skal ha filmvisning på Fontenehuset. Og det skjer i det hele tatt ikke så mye spennende for tiden, men jeg jobber, jeg finner løsninger selv om jeg har veldig lite penger for tiden, jeg har funnet ut at jeg kan bruke gavekortet mitt på Egon på Storo antakelig, sånn at jeg kan spare penger de neste fem gangene jeg skal ta lunsj på Egon hvis jeg altså velger den Egon-restauranten, noe jeg gjerne gjør og jeg har masse fint å lese på (og enda mer antakelig etter neste tirsdag, for da skal jeg antakelig på biblioteket i Bjørvika igjen). 

Men anyway, jeg har altså sett denne filmen:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

En annerledes sommer – en finfin filmopplevelse 

 

Noen ganger kommer jeg på hvordan jeg egentlig er veldig glad i fransk film fordi de har en egen atmosfære som jeg liker veldig godt. Jeg kom på det da jeg hørte om “En annerledes sommer,” en film jeg så forrige lørdag. Og ja, dette er faktisk en virkelig sympatisk film, en sånn film det er lett å like. Her følger vi en småkriminell far og sønn som har robbet en gullsmedforretning og som gjemmer seg fra politiet med å gå undercover på en sommerleir for mentalt tilbakestående og funksjonshemmede, der de later som sønnen er mentalt tilbakestående og faren assistenten hans. Dette stuntet skaper komplikasjoner, men viser seg også å bli en opplevelse som utvikler både far og sønn til det bedre.  

Visstnok har denne filmen vært en kjempesuksess i Frankrike og jeg kan godt forstå det, for dette er en veldig tilgjengelig historie. På mange måter er ideen ganske lett og litt banal, men det er veldig mange fine øyeblikk, mange karakterer man blir virkelig glad i og litt snurrig fransk humor og sjarm som gir filmen karakter.  

Og denne filmen skal ha at den gjør mye riktig, samtidig som den klarer balansegangen mellom å være veldig sympatisk, men aldri bli for melodramatisk eller klisjefylt heller. I tillegg er det mye humor, ikke le høyt og hysterisk-humor nødvendigvis, men man humrer en god del og slutten føles veldig riktig og tilfredsstillende.  

Jeg likte også godt den lille bihistorien om en karakter som egentlig skulle på sommerleiren, men gikk på feil buss og havnet på partytur med masse festglade unge. Om noe skulle jeg gjerne hatt mer glimt fra denne bihistorien, men enn så lenge er de få glimtene alle små øyeblikk med glede.  

Om man skal kommentere på noe så føles dette fortsatt som en litt for trygg og trivelig film og det er ikke alt i filmen som føles like nødvendig eller relevant, det er definitivt småting man kunne tatt bort for å gjøre det til en strammere regissert film. Jeg syns også bihistorien jeg nevnte mangler en god forløsning eller avslutning og at det mangler noe nerve som kunne gjort ting virkelig rørende utover bare veldig sympatisk og sjarmerende.  

Likevel var dette mest en film jeg er glad jeg så, litt fordi den var fin, litt fordi man aldri ler av, men heller ler med og blir glad i alle de mentalt tilbakestående karakterene man blir kjent med i filmen og litt fordi det var en veldig intim kinoopplevelse i en liten og koselig kinosal der man ble mer fokusert på selve stemningen enn små irritasjonsmomenter som at popcornen på Klingenberg er ganske middelmådig. 

Terningkast 5!