Der jeg kommenterer sangene fra andre semifinale av Eurovision 2024 og funderer litt rundt hvordan å gjøre det rette og sånt ikke alltid er like lett

Heisann! Noen ganger syns jeg ikke det er like lett å være menneske. For jeg har lyst til å bare kose meg med ting, fokusere på det som er positivt og noen ganger så kan man det, men andre ganger så er det ikke så lett. For selv blir jeg ikke så påvirket av å lese nyheter og jeg har ikke fantasien eller empatien til å fullt ut forstå eller ta innover meg hvor fælt ting er på Gaza, så jeg har tenkt at det er overdrevet når jeg har lest om det og skjøvet det som skjer der bort, mens jeg har fokusert mer på mitt. Og jeg tror ikke man nødvendigvis må være verdens mest aktive aktivist, jeg syns ikke det er noe i veien i å bruke Instagram og Facebook og slikt til å dele kreativitet og positivitet mest og jeg vet med meg selv at det er ting jeg ikke får til som demonstrasjoner og fakkeltog, i tillegg til at jeg ikke har penger å donere. Samtidig så fikk jeg noen gode perspektiver i går som påpekte at selv uten å demonstrere eller å donere penger, så kan man skrive under på underskriftskampanjer, det finnes små ting alle kan gjøre, alle monner drar. Og man kan altså boikotte Eurovision på lørdag for det forandrer ikke alt som skjer der nå, men det sender et signal og det signalet kan endre ting til det bedre på sikt for Palestina. Og jeg har ikke hatt særlig lyst til å boikotte Eurovision. Jeg har ønsket å kose meg med det som vanlig, late som om det for eksempel hadde holdt å bare boikotte Israel (sånn skru av mens de synger og så skru på igjen), late som om ting er normalt også i år. Og det er ikke så rart om man vil det for her har man noe man har sett hvert eneste år og alltid hatt som julaften og bursdag samtidig, her har man noe som alltid har vært et høydepunkt. Samtidig så har jeg også følt på behovet for å forsvare å ville se det og jeg innså i går at jeg er i min fulle rett til å gjøre hva jeg vil, men at det ikke går an å forsvare seg eller unnskylde seg og at om jeg ser det så ville det vært med litt dårlig samvittighet fordi nei, det er ikke du som kriger nede på Gaza-stripen, men når ting er som må man kanskje være åpen for at å ofre det er det riktige, i alle fall akkurat i år, dessuten har jeg helt ærlig selv heller ikke klart å kose meg så mye med oppladningen som vanlig (jeg har ikke følt noe behov for å se Adresse Europa og har følt meg mye mindre engasjert enn jeg pleier, ting er jo litt ødelagt i år selv for meg). Samtidig så har jeg kommentert sangene fra første semifinalen og i dette blogginnlegget har jeg tenkt å kommentere sangene i den andre semifinalen og om noen dager skal jeg kommentere sangene som går direkte til finalen rett og slett fordi det å kommentere sangene i Eurovision ofte er noe jeg liker enda bedre enn å se selve programmet. Og sånn ting ser ut nå så er planen min å droppe å se semifinalene, men hvis Israel ikke går videre fra sin semifinale så kommer jeg nok til å se finalen på lørdag for da føler jeg at det er greit. Men så skal jeg ikke si noe om at jeg gjør det på Twitter eller andre sosiale medier, bare gjøre det i stillhet, fordi jeg vet at mange nok syns Eurovision er for ødelagt i år allerede til å se finalen uansett og de dømmer meg nok hvis jeg ser Eurovision og det er greit, det må jeg bare leve med. Og hvis Israel går videre til finalen så er planen i utgangspunktet å finne en fin film eller noe sånt (for jeg vet at det finnes alternative arrangementer man kan se på, men de høres helt ærlig ikke underholdende nok ut) i stedet og å fortsatt spise en ekstra god middag sammen med mamma og å kose meg med snacks og sånt. Jeg kan late som om det er 2020 igjen og at det er avlyst på grunn av pandemi for jeg klarte meg faktisk helt fint uten Eurovision da og jeg kan huske at ingen sier at man må boikotte Eurovision for alltid, alt folk sier er at det mest etiske om Israel er med på lørdag er å droppe å se det akkurat da fordi man ellers sier at det er greit at Israel er med på moroa samtidig som de driver med folkemord i Gaza og har drevet med det i over et halvt år. Om jeg kjenner til helgen at jeg må se Eurovision og Israel er med vil det til og med hjelpe om jeg dropper å se det på lørdag og ser det på etterskudd fordi signalet allerede er sendt med alle som dropper det på lørdag. Og neste år så er ting sikkert lysere igjen, det er det lov å håpe på. Men jeg skulle jo ønske alt var annerledes. Jeg skulle ønske alle som kriger bare sluttet med det, jeg har noen ganger lyst til at ikke alt skal være politisk, men at ting bare skal være like lett som da jeg var liten. Det er så mange ting som hele tiden blir mer ambivalent og mer vanskelig å forholde seg til og jeg liker ikke så godt den delen av voksen som er å føle at uansett hva man gjør så vil det på en eller annen måte føles feil. I en ideell verden så skulle det aldri vært feil å kose seg med et underholdningsprogram og jeg trenger ikke å like eller sette hundre prosent pris på at verden er som den er og at ting er annerledes i år. Om jeg liker eller ikke liker tingenes tilstand endrer uansett ikke status quo og jeg innså i går at jeg må forholde meg til hvordan ting faktisk er når jeg beslutter hva jeg ender opp med å gjøre enn å bare late som om i år er som alle andre tidligere Eurovision-år. Ting er annerledes i år selv om jeg skulle ønske de ikke var det og ikke alt som skjer i verden kan bare skyves under et teppe mens man fokuserer på alt som er fint og nært i stedet. Og når jeg dropper å se semifinalene i år så har jeg ingen grunn til å være stolt over det, men jeg skal tillate meg å være litt stolt likevel fordi det krever en del for meg å ofre ting som er veldig viktig for meg og som jeg så gjerne skulle kost meg med. Og om jeg dropper finalen på lørdag skal jeg føle meg flink og hvis jeg ikke klarer å droppe den likevel, fordi Israel ikke går videre fra sin semifinale og det gjør at det føles litt mer akseptabelt å se, så skal jeg prøve å lære av det uansett og å se hvordan jeg kan gjøre opp for valget på en eller annen måte. Alt er en læringsprosess uansett.

Og en ting jeg har tenkt litt på i det siste er at hele denne saken minner meg litt om under pandemien i de mange periodene der det var ekstra strengt i Oslo. For mange var det lett å bare følge reglene fordi det var riktig, men for meg så var det vanskelig. Jeg ønsket egentlig veldig å dra til Lillestrøm for å dra på kino eller til Lørenskog for å ta lunsj på Peppes når slikt ikke gikk an i Oslo, men jeg gjorde det ikke. Samtidig så dagdrømte jeg stadig om at alle i Oslo skulle få gavekort på gratis is på matbutikken som trøstepremie for at vi var flinke og jeg ønsket meg hele tiden at noen skulle anerkjenne at jeg var flink når jeg fulgte reglene selv om jeg savnet ting som teater så mye at det verket i hjertet. Og selvsagt så visste man at det på sikt ville hjelpe om man bare holdt seg hjemme og klarte seg uten alt man sårt savnet, men så ville man ikke se resultatene av det før om lenge. Det er egentlig litt likt nå for å boikotte Eurovision i år er for mange den enkleste sak i verden, rett og slett fordi det er det rette å gjøre, men om det faktisk hjelper i Palestina og endrer ting til det bedre, så vil man ikke se resultatene før om en stund. Man vil ikke ha et konkret bevis på at man gjør det rette og det er ingen som kommer til å gi deg en medalje eller si "oi, du ofret noe du elsker så mye fordi det var det rette å gjøre, så flink du er". Og jeg innser at det sier noe om min egen selvopptatthet eller overfladiskhet at jeg ønsker meg den bekreftelsen eller den premien om jeg ofrer Eurovision på lørdag, slik jeg allerede har bestemt meg for å droppe å se begge semifinalene, men jeg ønsker å være ærlig om at for meg så føles det som et offer, det føles sårt. Samtidig er en del av det å være voksen at man ikke alltid får en klapp på skulderen eller umiddelbart så mye igjen for det alltid om man gjør det som er mest riktig, men at det finnes ting i verden som er større og viktigere enn en selv som gjør at man må velge riktig likevel. Og selv kan jeg tenke at det betyr noe om man overser nostalgi, overser at det føles litt ekstra kjipt å miste Eurovision også det året man mistet onkel Andreas og året allerede har startet særlig dårlig, overser ønsket om å late som alt er vanlig og å ha det gøy med noe av det aller beste man vet fordi det er det riktige å gjøre. Kanskje vil jeg kjenne en lett sommerbris som hvisker, du er flink Karoline og du får ingen medalje, men du er flink og dette har noe å si. 

*

Anyway, nå skal jeg uansett komme i gang med å kommentere sangene (med unntak av Israel der jeg ikke klarer å kommentere fra et nøytralt perspektiv) i den andre semifinalen (og prøve å ikke skrive alt for mye om hver sang for å ha tid til noe annet enn blogging i kveld), god fornøyelse :) 

Kommentarer angående sangene som skal være med i den andre semifinalen i rekkefølge etter når de fremfører sangen sin i semifinalen (sangtitlene er link til sangene på Youtube)

Malta - Loop 

Jeg pleier å like Malta og jeg liker til dels Malta i år og, selv om sangen ikke er hundre prosent my jam. Men det er fengende, veldig Eurovision og det bare føles som en sånn sang som vil ha et veldig bra sceneshow og som burde ha gode muligheter til å gå videre. Sarah synger dessuten ganske bra til tider. For meg er det litt for overfladisk og poppa til å være elsk eller noe sånt, men jeg liker absolutt dette mer enn jeg misliker det. Terningkast 4!

Albania - Titan 

Besa skal ha at hun har masse power og en skikkelig god stemme og hun gjør virkelig sitt for å løfte denne låta; en låt som forbinder det poppa og radiovennlige med det sjelfulle på en veldig god måte. Sangen er ikke nødvendigvis så nyskapende, men det engasjerer og er godt fremført og bare stemningen i musikkvideoen er nok til å gi meg tro på både sceneshowet og at dette lett går videre til finalen. Terningkast 5!

Hellas - Zari 

Denne musikkvideoen er visst ment som en satire på typiske turister i Hellas eller noe sånt (takk person i kommentarfeltet) og i så måte er det jo en for så vidt kreativ nok musikkvideo. Selve sangen i seg selv syns jeg dog er litt så som så. Det er i og for seg en viss undeholdning i stilmiksen her, men jeg får likevel ikke så mye ut av dette og er heller ikke helt overbevist av Marinas vokal, dessuten tror jeg dette kan ende opp med et litt rotete uttrykk på scenen. Terningkast 2!

Sveits - The Code 

Jeg liker umiddelbart denne musikkvideoen og settingen særlig og jeg syns dette er ganske besnærende. Nemo er for eksempel ikke bare søt, men også en god vokalist som behersker det operatiske landskapet vel så godt som rappen og det indie-poppa og som selger sangen godt med masse sjarm. I tillegg er selve refrenget en skikkelig ear worm og ja, jeg bare liker dette. Det har noe litt musikalaktig pompøst ved seg, noe som er ment som et skikkelig kompliment, og jeg håper det gjør det bra, selv om det er litt sært. Terningkast 5!

Tsjekkia - Pedestal 

Tittelen på denne sangen og refrenget liker jeg veldig godt, der er det mye power og en kul attitude. Aikos stemme er til tider dessuten ganske så kul og hun har noe classy ved seg som gjennomborer hele sangen. Imidlertid syns jeg selve sangen starter litt for brått og at den kunne vært mer interessant dramaturgisk sett. Jeg syns også at det fort blir ganske kjedelig. Terningkast 3!

Østerrike - We will rave 

Østerrike i år er eurodance og mannlige modeller og mens det er veldig mye mindre min greie enn Østerrike i fjor var, så er det fengende og har en god stemning og sånt. Denne sangen har viktige ting som et skikkelig hook, et refreng som fester seg og en vokalist som har helt den rette stemmen til denne typen låt. Dette er likevel ikke noe jeg føler jeg får så mye ut av, men jeg syns det låter kult, jeg har mye tro på at det kan gå videre og jeg syns det skiller seg positivt ut. Terningkast 4!

Danmark - Sand 

Saba har en kul look og en god stemme, så vel som en sterk autoritet på scenen. Utover det er det noe sympatisk med denne sangen, selv om den mangler en del på egenart. Dette er ikke veldig minneverdig nødvendigvis, men det fremføres godt og føles veldig Eurovision, selv om sceneshowet ikke er så veldig spennende og selve sangen aldri tar helt av. Terningkast 3! 

Armenia - Jako 

Denne sangen blir man fort glad av for det er så mye liv og en så god energi. Her har vi armenske rytmer og en sånn sang som føles kulturell, men også moderne og jeg liker Ladanivas look og stemme og hvordan hun bærer denne låta så godt og med så mye sjarm. Her har vi fløytesolo, glede og fryd, en flott setting og bare en sang som kanskje er litt for lett til å gi et virkelig sterkt inntrykk, men som man absolutt koser seg med. Terningkast 5!

Latvia - Hollow 

Denne musikkvideoen forteller et eller annet om å være en skalla mann som må rømme fra andre skalla menn tydeligvis. Utover det så er dette en sang som høres kjent ut, det høres ut som noe jeg har hørt før selv om jeg ikke tror jeg har det. På mange måter er nok det en positiv ting og jeg syns denne sangen er godt fremført og har noen ganske gode kvaliteter. Når jeg likevel ikke gir meg helt hen så handler det om at det ikke akkurat er så veldig spennende og at det blir litt for stillestående til tider. Likevel er dette fortsatt en god låt for så vidt. Terningkast 4!

San Marino - 11:11 

Megara har en kul look, en unik stemme og en hel masse attitude, hun er rett og slett umiddelbart lett å like. Ellers har denne sangen masse sjarm, en veldig kul musikkvideo med en del humor i tillegg og det er rocka og fornøyelig og rett og slett gøy, særlig når sangen plutselig randomly byr på en dose flamenco som en artig bonus. Dette er bare ganske kult, selv om jeg fortsatt ikke forstår meningen bak tittelen helt. Terningkast 5!

Georgia - Firefighter 

Etter å ha sett Nutsa på American Idol i fjor, så føles det som Eurovision så absolutt er det rette stedet for henne som artist og hun skal ha at hun vokalmessig sett er virkelig god. Hun har så mye karisma og attitude og løfter en ganske banal tekst så godt hun bare kan. Som sang er dette ganske typisk Eurovision og ikke det mest interessante i verden, men det fenger skikkelig likevel og jeg har tro på at dette kan ha et skikkelig bra sceneshow i tillegg. Terningkast 4! 

Belgia - Before the Party's over 

Mustii har en skikkelig god stemme og denne låta har en slags naturlig kulhet og laidbackhet som jeg setter pris på. Det er litt for neddempet kanskje, men det er sjelfullt og tidvis veldig behagelig og kult å lytte til rett og slett og jeg tror det kan falle i smak hos mange og gjøre det bedre enn mange kanskje forventer. Sangen blir litt for lite interessant til at jeg gir meg helt hen, men jeg syns fortsatt dette er classy og fint. Terningkast 4!

Estland - (Nendest) narkootikumidest ei tea me (küll) midagi 

Dette er skikkelig folkelig, sært, fengende og teit, men da teit på en veldig fornøyelig måte. Dette tror jeg mange vil like og det skiller seg ut på en måte som jeg tror gir det gode finalemuligheter. Og jeg skjønner ikke noe av det de synger om, men det virker som de koser seg. Dette er en underholdende musikkvideo og en veldig sjarmerende sang. Terningkast 5!

Norge - Ulveham

Jeg har ikke noe sterkt forhold til Gåte selv, men jeg syns det er litt synd at de deltar i år da mye av den gode Eurovision-stemningen naturlig nok mangler og jeg håper de kommer til den internasjonale finalen igjen et år da det ikke er folkemord på Gaza og andre ting som ødelegger idyllen, det unner jeg dem. Denne sangen har en veldig atmosfærisk og kul musikkvideo og det er en skikkelig kul sang i det hele tatt. Gunnhild har en helt magisk vokal, stemningen er rocka og mystisk i like stor grad og det fenger i tillegg. For meg så blir det tidvis litt slitsomt å lytte til likevel, men det er alltid kult likevel. Terningkast 5!

Nederland - Europapa 

Denne sangen har en veldig sjarmerende og stilfull musikkvideo og det er en låt med masse hjerte og teithet og moro i en fornøyelig blanding. Refrenget sitter med en gang, rappingen er klein på en måte som føles veldig passende og vokalmessig sett er det så som så, men det gjøres hele veien med et glimt i øyet. Jeg er litt usikker på om dette kanskje er for sært til å nå høyt opp, men det er sympatisk uansett. Terningkast 4!