Felefeber og mere til :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er fint og jeg fyller dagene med jobb, tv-spill og Inktober der jeg i går for eksempel koste meg med å tegne en gresshoppe som hoppet på en trefrosk som hoppet på en kenguru som hoppet på en trampoline:

Og ellers så var jeg i dag på Fontenehusets arrangement i forbindelse med at det er Verdensdagen for Psykisk Helse, noe som var givende og interessant, i går var jeg på relanseringen av Musikaliteten (dvs. jeg var på arrangementet frem til de kl. 21 hadde en tyve minutters pause der man kunne mingle og jeg gikk for å ta t-banen hjem for å ha litt tid til å slappe av på kvelden hjemme og) og på torsdag er det grorud-versjonen av Elvelangs og det blir stemningsfullt og fint <3 Ellers har jeg skaffet to ekstra teaterplaner pga. en festival Det Norske Teatret har denne høsten (jeg har fått tak i billett til Vi betaler ikkje! Vi betaler ikkje! og Hans og Grete grunnet nysgjerrighet, at billettene ikke kostet meg noe og at jeg liker å ha kulturelle ting å se frem) og jeg satser på at det kanskje dukker opp flere fine ting å bli med på sånn etter hvert, vi får se. 

Uansett, hei jeg har lest denne boka:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables :) 

Felefeber av Elin Hansson  

 

 

Ingen i hjembygda veit at Torleif er homofil. 

Nå har morfaren hans hatt et slag, og Torleif skal hjem. For første gang på to år. 

I hjembygda treffer han den japanske hardingfelespilleren Horimyo, og alle de tingene Torleif aldri har snakket om begynner å boble opp til overflaten. 

Dette er en historie om musikk og kjærlighet. Om familie, og om å våge å være seg sjøl. 

* 

Da jeg lånte Felefeber på biblioteket, visste jeg ikke helt hva jeg gikk til, jeg tenkte bare at det virket som en interessant historie. Det jeg fikk var en bok som ikke bare var interessant, men også virkelig nydelig fortalt. Felefeber føltes så nær og så skjør og fløy av gårde, for den var nærmest umulig å legge fra seg.  

Og en av hovedgrunnene var nok at jeg ble veldig glad i Torleif som karakter. Han er en følsom, musikalsk og sårbar person og det er lett å relatere seg til ham og usikkerheten hans, så vel som behovet han har for å finne trøst i musikken. Jeg heiet veldig på Torleif og syns han var innmari sympatisk og lett å like, noe som jo kommer godt med.  

Videre så er noe av det beste med Felefeber musikken som her skildres himla fint. Selv har jeg lite kjennskap til felen som instrument (på Steinerskolen måtte vi spille fiolin fra jeg var 9-11 og så kunne vi velge å slutte og jeg slutta vel ganske kjapt fordi jeg ikke fikk fiolin særlig godt til, men det lærte meg lite om feler og fioliner av den grunn) og jeg har også lite erfaring med folkemusikk. Og i Felefeber så gjør det likevel ikke noe for alt formidles så godt og presist. Og jeg liker det, liker at denne boka er så musikalsk, ikke bare i tematikken, men også i språket som er et dialektpreget bokmål som likevel på en snodig måte føles nynorsk uten å være nynorsk, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.  

Og det er så mye følelser i Felefeber og man kan selvsagt komme med innvendinger med at det er en kjærlighet her som oppstår litt for fort eller at det finnes øyeblikk som beveger seg i nærheten av klisjeen, men det gjorde ikke noe og jeg tror ungdommen vil sette pris på det fordi det er en tid da alle følelser er litt ekstra store og voldsomme. Dessuten tror jeg mange vil relatere seg til denne boka for selv hvis man ikke har vært skeiv på bygda eller strevd psykisk etter tapet av en mor, så skildrer denne boka så godt den følelsen av å ikke helt passe inn et sted; en sånn følelse alle kan kjenne litt på av og til.  

Uansett merker jeg at jeg ikke har så mye fornuftig å si, jeg ble bare veldig glad i denne boka og jeg kjente den i magen og i hjertet og i skuffelsen da jeg var ferdig og måtte lese noe som jeg bare visste at ikke ville være like fint.  

Og når jeg elsker en bok, selv hvis jeg, som her, muligens ikke har så mye vettugt å si om den, så kan det tenkes at den fortjener en liten anmeldelse på bloggen min. Her er den anmeldelsen, god fornøyelse. 

Felefeber forteller på nydelig vis om musikk, kjærlighet, savn og å komme hjem til bygda igjen og fortjener en klar sekser.