Der jeg babler om en film og ymse annet :)

Heisann! Siden sist har jeg følt meg superlettet over at Alexandra og Bjørn gikk videre til finalen i Stjernekamp fordi jeg hadde blitt sur om noen av dem gikk ut, jeg har fortsatt med å tegne masse og kost meg med det og jeg har begynt å bekymre meg for Nanowrimo fordi den ideen jeg har mest lyst til å skrive også føles som en enorm utfordring. Kort oppsummert så er ideen min å skrive boka "Hva var ditt liv, Leonora" om 68 år gamle Leonora Lavendel som har jobbet som skuespiller i mange år, men nå har hun i tre års tid hatt Alzheimer og rollen hun spiller handler om å late som ting kan være vanlig likevel. Historien skal begynne med at hun går seg vill i nærmiljøet sitt og så møter hun et magisk barn kalt Minnesmaleren som kan male frem minner og derfra skal det bli en choose-your-own-adventure-bok der selve sjangeren har en funksjon fordi alle valgene man tar fører til ulike minner Leonora finner igjen sammen med Minnesmaleren. Man skal få lyst til å finne alle veiene boka kan føre frem til fordi man da er Leonora som finner alle minnene sine igjen og jeg liker hvordan ideen min gjør at sjangeren choose-your-own-adventure ikke blir bare en gimmick, men hvordan historien MÅ fortelles fordi den handler om å oppdage hva ens liv var når minnet svikter, samtidig som det skal være ulike retninger Leonoras liv kan ha tatt ut i fra valgene man tar. Men det virker skikkelig vanskelig å skrive en choose-your-own-adventure-bok som Nanowrimo-historie og det er jo mildt sagt ambisiøs, viktig og kreativ tematikk, samtidig som det hadde vært skikkelig gøy å få til. Ideer til måte å løse det bra tas gladelig i mot. 

Ellers så bekymrer jeg meg en del for Kulturstreiken for tiden fordi den har var flere uker og kan vare lenge og jeg heier jo på de som streiker for det er en god sak, men det er fortsatt elendig timet og det gjør meg urolig for forestillinger jeg vil se både resten av høsten og våren 2022. Jeg håper det løser seg snart. Uansett var jeg spontan på fredag og skaffet meg to teaterplaner og en konsertplan på scener som ikke er rammet av streiken, så nå har jeg tre ting å glede meg til i november =D 

Og ellers så syns jeg Nintendo er litt teite, jeg er litt nervøs for fremtiden pga. økonomi og jobbsøking og litt forskjellig, men jeg satser på at det ordner seg og utover det har jeg det jo mest ganske fint, dessuten ser det nå ut som jeg skal til utlandet for første gang på 18 måneder neste helg, men det kan jeg gå mer i detalj om senere.

Nå tenkte jeg å dele denne traileren:

Jeg så denne filmen på kino i stad fordi jeg hadde så veldig lyst på popcorn og å teste om jeg fortsatt liker julebrus (noe jeg var litt usikker på siden jeg har likt brus ganske mye mindre etter at jeg fikk Ulcerøs Kolitt og nå takler det i mindre doser enn før, men julebrus likte jeg kjempegodt fortsatt så yay for det) og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Ron i ustand

For noen måneder siden hadde Netflix en ny film kalt Mitchell vs. the Machines og mens den ikke nødvendigvis fant opp kruttet som animasjonsfilm, så hadde den en kreativitet i animasjonsstilen som ga den et eget uttrykk og som også gir Ron i ustand et lite handicap. Også her er det nemlig teknologi i fokus, men Ron i ustand føles betydelig mindre kreativ, noe som er synd siden Ron i ustand har en fin historie i bunn, som bare kunne vært løst ganske mye mer interessant.

I Ron i ustand følger vi Barney som lever i en verden lik vår, bare at det nå har kommet noen roboter der som alle barn har og som liksom er deres venn som vet alt om dem og er koblet til nettet bestandig. Disse vennene kalles B-boter og når filmen starter har Barney hverken ekte venner eller en b-bot selv. Til bursdagen sin får han imidlertid en, den nevnte Ron som, som filmtittelen røper, er i ustand og mangler alle funksjonene de andre b-botene har. Tross dette blir Barney oppriktig glad i Ron, som han må redde fra folk som vil ødelegge Ron fordi han er annerledes. Og så blir det en film om vennskap og teknologi og slike ting.

Med andre ord er jo moralen ganske klar, det handler om at det er bra å være annerledes og om hva som skaper et vennskap og sånt og det er jo ikke så veldig nyskapende, men det er absolutt sympatisk likevel. For man liker Barney og Ron er en søt uperfekt robot og dette er en fin historie med lett teknologi-tema som jeg tror kan likes av mange.

Personlig ønsker jeg meg likevel noe mer enn bare at en film er hyggelig og sympatisk og mens det er vanskelig å direkte mislike Ron i ustand, så er det heller ikke en særlig minneverdig film i lengden, noe som også har med den etter min mening ganske generiske animasjonsstilen.

Jeg føler likevel at filmen skal ha et lite bonuspoeng for slutten der den var litt mer bittersøt enn den kunne ha vært, noe som føltes riktig.

Så mye mer har jeg ikke å se. Terningkast 4. Ron i ustand er trivelig og ålreit nok, men ikke noe man virkelig trenger å se.