Loveless og ymse annet :)

 Heisann! Det er mandag og jeg tror dette blir en fin uke selv om jeg har litt lite planer for ting som helgen og sånt for øyeblikket. Dessuten er det et par ting jeg har planer om å kjøpe denne uka og de kommer til å være en fornøyelse ;) 

Ellers koste jeg meg i helgen med å se Sound of Music på Folketeateret sammen med moren min og bare EKTE TEATER igjen for første gang siden 8. februar <3 <3 <3 Jeg elsker å se musikaler på teater så himla mye og jeg savnet teater så mye i våres og på lørdag kunne jeg gi meg hen til teaterkos igjen og det er jeg så takknemlig for. Utover det ble jeg plutselig påtvunget kinobesøk da jeg vant billetter til Knerten og Sjøormen, men det viste seg at billettene gjaldt denne helgen sånn at jeg altså var på kino i går. Og jeg har ikke tenkt å skrive noen ordentlig anmeldelse av Knerten og Sjøormen, for jeg har ikke nok å si, men det var en søt, nostalgisk og koselig nok familiefilm med fine karakterer og ålreit skuespill. Men det var også en film som irriterte meg fordi den ikke inneholdt nok sjøorm-fokus, dessuten føler jeg at norske filmer for barn ofte tar litt for få sjanser, de tror alt MÅ ordne seg fordi det er for barn og jeg tror det er å undervurdere barn og at mange barn hadde satt pris på å bli tatt mer på alvor. I tillegg er det en karakter med i filmen som har tre scener der to av dem lager humor ut av at karakteren er feit og jeg syns slik humor er så unødvendig og at man burde ha kommet lenger i 2020. 

Ellers er livet fint fordi jeg koser meg så mye med Paper Mario: Origami King (et spill jeg kanskje kommer til å skrive mer om senere) og fordi jeg generelt sett har det ganske greit for tiden. Dessuten har jeg lest denne boka:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Loveless av Alice Oseman

Georgia has never been in love, never kissed anyone, never even had a crush – but as a fanfic-obsessed romantic she’s sure she’ll find her person one day.

As she starts university with her best friends, Pip and Jason, in a whole new town far from home, Georgia’s ready to find romance, and with her outgoing roommate on her side and a place in the Shakespeare Society, her ‘teenage dream’ is in sight.

But when her romance plan wreaks havoc amongst her friends, Georgia ends up in her own comedy of errors, and she starts to question why love seems so easy for other people but not for her. With new terms thrown at her – asexual, aromantic – Georgia is more uncertain about her feelings than ever.

Is she destined to remain loveless? Or has she been looking for the wrong thing all along?

*

Alice Oseman er en av de forfatterne som ga ut sin første bok da hun var 19 og som tilsynelatende alltid har visst at det er skriving og tegning (hun har gitt ut tre grafiske romaner i tillegg) hun er ment til å drive med. Og en gang ville det gjort meg misunnelig, men nå gjør det meg mest fascinert. Ikke minst fordi en ting Alice Oseman gjør mer riktig enn mange andre er å skape et fargerikt karaktergalleri der ikke bare ulike nasjoner, men også ulike legninger er representert. Som med Loveless, en bok som jeg likte nå, men som ville vært ekstremt viktig for meg om jeg hadde lest den for første gang i tenårene fordi den handler om å lære at man er aseksuell og aromantisk. For det er et faktum at det er et stort fokus på kjærlighet og man vokser opp med å tro at det er det som er meningen; at man er ment til å finne kjærligheten og stifte familie. Og jeg er så glad dagens ungdom kan lese denne boka og se at nei, det er ikke alltid kjærlighet som ligger i kortene for en og det trenger ikke nødvendigvis å være bare trist. Vennskap kan være vel så viktig som kjærlighet og siden jeg i voksen alder har funnet ut at jeg nok er aseksuell og aromantisk selv så liker jeg veldig godt at denne boka gjør at folk slipper å føle seg så forvirret angående kjærlighet og seksualitet som jeg gjorde da jeg var i tenårene. Jeg tror rett og slett at Loveless er en bok som for mange kan være veldig belysende og essensiell.

Utover det så er Loveless en svært velskrevet og engasjerende bok. Alice Oseman er ikke en av de forfatterne som har det mest lekne eller boblende språket nødvendigvis, men hun er en av de forfatterne som er supergod på å skape karakterer man kan relatere seg til og som ellers har en presisjon som er veldig unik. Alt føles så sant og så nært og det formidles med et språk som er direkte og omtenksomt samtidig på en måte jeg liker veldig godt.

Videre liker jeg altså karakterene, jeg liker teaterfokuset og jeg liker stemningen og ja, veldig mye med denne boka i grunnen.

Om jeg likevel skal kommentere på noe så er det et par øyeblikk der Loveless føles en smule belærende og moraliserende. Dette er ikke et stort problem, men det eksemplifiserer litt hvordan jeg ja, likte denne boka svært godt, men det var fortsatt en viss distanse mellom meg og historien, jeg føler at det fortsatt er noe som mangler.

I hovedsak ble jeg dog veldig glad i denne boka. Terningkast 5!