Smakebit på søndag og Parasitt-anmeldelse :)

Heisann! Jeg har egentlig hatt en ganske fin påske. For min del har jeg gjort omtrent det meste som jeg pleier i påsken og ting har ikke vært spesielt annerledes enn vanlig. Og det har riktignok hjulpet med forbudet jeg har gitt meg selv mot å lese nettaviser (ikke en gang Nrk eller Tv2 sine nettsider er godt for meg for tiden), men likevel, påsken er og har vært ganske fin. Jeg har gått turer, spilt brettspill, lest bøker og blader, streamet musikaler og spilt Nintendo og hva mer trenger man vel enn det ;) Og jeg har egentlig tenkt å satse på å fortsette å være ganske optimistisk og håpefull på vegne av fremtiden for jeg vet at jeg takler skuffelsene. Om noe ikke går som jeg vil så kan jeg ha et fem minutters sammenbrudd, men deretter distraheres av noe fint og så ha det bedre igjen. Og da er det bedre å holde på den optimismen og det håpet jeg har for tiden fremover fordi det er det som motiverer meg og da er det mer av tiden som jeg faktisk har det ganske finfint. Dette er jo en strategi som ikke funker om man ikke kommer fort over nedturene, men jeg er løsningsorientert og det faller meg naturlig å finne lyspunkter igjen ganske fort så for meg er det en strategi som funker veldig fint.

Ellers tenkte jeg å dele en filmanmeldelse, men før det er det klart for smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:


Det er ungdomsboka "Only mostly devastated" av Sophie Gonzales og her er et synopsis:

Will Tavares is the dream summer fling―he's fun, affectionate, kind―but just when Ollie thinks he's found his Happily Ever After, summer vacation ends and Will stops texting Ollie back. Now Ollie is one prince short of his fairy tale ending, and to complicate the fairy tale further, a family emergency sees Ollie uprooted and enrolled at a new school across the country. Which he minds a little less when he realizes it's the same school Will goes to...except Ollie finds that the sweet, comfortably queer guy he knew from summer isn't the same one attending Collinswood High. This Will is a class clown, closeted―and, to be honest, a bit of a jerk.

Ollie has no intention of pining after a guy who clearly isn't ready for a relationship, especially since this new, bro-y jock version of Will seems to go from hot to cold every other week. But then Will starts "coincidentally" popping up in every area of Ollie's life, from music class to the lunch table, and Ollie finds his resolve weakening.

The last time he gave Will his heart, Will handed it back to him trampled and battered. Ollie would have to be an idiot to trust him with it again.


Slik denne boka har blitt beskrevet så skal den være litt som musikalen Grease, bare at det er nåtid og gay love i stedet og det syns jeg egentlig er en ganske god beskrivelse. Og nå har jeg bare lest litt over 40 sider, men alt jeg har lest så langt liker jeg veldig godt. Det er fengende skrevet, det er en hovedperson i Ollie som er lett å relatere seg til og det er jo ikke banebrytende på noe som helst vis, men noen ganger er det veldig fint med sympatiske og lette ungdomsbøker, noen ganger er det akkurat det man trenger mest.

Her er noen smakebiter:

“It'll get easier. That's the beautiful thing about the universe. It puts you through trials, but it never gives you anything you can't handle. We grow from these things.”

(Jeg syns akkurat det utdraget er veldig passende til tiden vi er i nå.)

A long pause. Long pauses are never good. One day, I would write a thesis on the history of long pauses, and the hurt feelings that followed them 200 percent of the time. This was just like the time in tenth grade, when I shaved one side of my head and asked Ryan how it looked at school the next day. Except this long pause was lasting longer, and oh God, this was going to really stab, wasn’t it? Fuck long pauses. Motion to ban them from social interactions, please.

Det er to smakebiter som jeg følte for å trekke frem :) For flere smakebiter så er det bare å besøke Flukten fra Virkeligheten =D
*
Men da tenkte jeg å poste en trailer for Parasitt og deretter min anmeldelse.




For jeg vant en konkurranse for første gang i år forrige tirsdag, noe som førte til at jeg var på drive-in kino på Telenor Arena forrige torsdag (noe som for øvrig ga mersmak og som jeg gjerne tester igjen) og så Parasitt og nå tenkte jeg å poste min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)


Parasitt

I en trang sokkelleilighet i enden av et skittent smug bor familien Kim. De har lite penger, lav status og dårlige fremtidsutsikter, men når sønnen Ki-woo får jobb som leksehjelp for en velstående ungdomsskoleelev, øyner de sjansen til å komme seg opp og frem i verden. Ved hjelp av kløkt og diskré manipulasjon skaffer Ki-woo sin far, mor og søster jobb hos rikmannsfamilien Park, og etter hvert ser det ut som om Kim-klanen skal lykkes med sin plan om å bløffe sin vei til et bedre liv. Men så oppdager de at den overdådige residensen skjuler en dyster hemmelighet …
*
På torsdag testet jeg drive-in kino på Telenor Arena sammen med broren min og det var ganske fint. Og filmen jeg så var Parasitt så her kommer en liten anmeldelse.
Jeg skal ikke gå for nøye inn på handlingen for, som de fleste anmeldelser påpeker, så er dette en film der man ikke bør vite for mye på forhånd, det er bedre å bli overrasket. Det jeg kan si er at denne filmen virkelig holder på interessen. Jeg har nok vært litt overforsiktig i møte med film, jeg satser oftest på trygge kort som animasjonsfilmer eller musikaler og liknende ting som jeg vet at jeg vil like. Om denne filmen har vist meg noe så er det at jeg burde se mer asiatisk film og mer artsy filmer fordi det er veldig verdt det. I alle fall er Parasitt en sør-koreansk film som jeg likte veldig godt.
Og mye av appellen er at denne filmen er veldig godt fortalt. Det er en historie om forskjellen på fattig og rik som virkelig engasjerer og underholder, samtidig som den også har et alvor der. Og det er spennende og intenst, det er karakterer man blir fascinert av og ja, denne filmen er rett og slett veldig kul.
Men så er det også alt det andre som musikken, fotografiet, hvordan det er filmet. Alt det lille ekstra som man tenker over mest når det enten er løst elendig eller fantastisk og i tilfelle Parasitt er sistnevnte heldigvis tilfelle.
Så ja, jeg har ikke så mye fornuftig å si utenom at jeg virkelig likte denne filmen. Jeg syns slutten var litt forvirrende først og jeg syns det var steder der litt for mye hendte på kort tid, noe som gjorde ting smått kaotisk i sluttfasen av filmen, men dette er egentlig bare småting og jo da, jeg tror egentlig de aller fleste kan finne noe å trekkes til i denne filmen.
Terningkast 5!

Kommentarer

  1. Det hørtes lurt ut å ikke lese nettaviser! De har ikke så mye positivt å si for tiden.
    Only mostly devastated var en kul tittel, den sier, tror jeg, også hva slags bok det er - ikke helt min sjanger, men likevel en bok jeg tror passer perfekt til dagene vi har nå!
    Ha en riktig fin påskesøndag!

    SvarSlett
  2. Jag tänkte dirrekt på Grease när jag började läsa din smakbit! Har inte hört talas om boken förut. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  3. Modern Grease, ja. Tack för smakbit. Drive-in-bio låter perfekt. Ha en fortsatt fin helg!

    SvarSlett
  4. Kännde inte till den boken. Tack för smakbiten

    SvarSlett
  5. Jeg burde sikkert også holdt meg unna nettavisene, men av gammel vane leser jeg hver dag, flere ganger hvis jeg jobber, for da må jeg holde meg oppdatert. Men nå i påsken hadde det sikkert vært like greit å holde seg unna, ta helt påskeferie. Boken var ukjent for meg, takk for smakebiten.

    Filmen har jeg hatt kjempelyst til å se, men ble ikke den sist gang jeg var på kino, så tipper jeg blir å se den med en venninne når den kommer ut på leie/streaming og vi kan ha jentekvelder igjen. Har ganske høye forventninger til den.

    SvarSlett
  6. Jeg må innrømme at jeg virkelig hater Grease, haha. Det er liksom ikke bare det at jeg den ikke er helt min type film og at jeg syns den er teit eller noe sånt, jeg misliker den skikkelig, bortsett fra akkurat nummeret med Greased Lightning som jeg syns er veldig gøy. Haha. Men uansett fint at du koser deg med ei feel good-bok, noen ganger er eskapisme akkurat det man trenger.

    Jeg har skikkelig lyst til å se Parasitt, men rakk ikke å se den på kino før alt stengte. Virker skikkelig kult med drive-in-kino, det har jeg også lyst til, men dessverre kjenner jeg ikke så mange som har bil. Og jeg merker sjøl at jeg har hatt en tendens til å velge trygge filmer jeg veit jeg vil kose meg med i det siste, og jeg fikk sjøl ei litt lignende oppvåkning sist måned med 12 Years a Slave, der jeg innså at jeg virkelig har nedprioritert filmer jeg veit kan være vonde å se, noe som er synd, for de gjør som regel sterkere inntrykk på meg enn en eller annen fjollefilm (som Snakes on a Plane som jeg så i går). Fjollefilmer har selvfølgelig også sin funksjon, men å alltid velge tull og tøys er jo å velge minst motstands vei, og man får ofte ikke like mye igjen for det.

    SvarSlett
  7. Det er helt lov å hate Grease, Kristine. Hva angår meg og Grease så pleide jeg å mislike Grease en del før, men jeg liker Grease bedre og bedre nå. Uansett er Only mostly devastated en skikkelig fin ungdomsbok så det er jo kjekt. Å unngå nettaviser og nyheter i en viss grad er veldig lurt for psyken. Drive-in Kino er skikkelig kult og anbefales som eksperiment. Og det du skriver om å velge trygge filmer, Kristine, kjenner jeg meg igjen i, men noen ganger får man mye igjen for å utfordre seg selv. Og Parasitt håper jeg mange får sett for den var veldig bra :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg