Distractions in the age and time of Corona =D

Hvis det er noe jeg ser i disse Corona-tider, så er det hvor dårlig jeg takler situasjoner jeg ikke kan kontrollere. For jeg liker å ha masse kulturelle planer, jeg liker å ha teaterting å se frem til og jeg har egentlig teaterbilletter til 28. mars og nå er det slettes ikke sikkert at det blir noe av. Og i det siste så har alt dette gjort meg litt for selvopptatt og jeg har vært sånn "jammen det er urettferdig" fordi jeg ikke har flaks på konkurranser og fordi jeg generelt sett ikke syns at ting har gått så mye som jeg vil i år og med Corona-viruset så er det så mye som er så skummelt og man må bare ta ting som det kommer, puste med magen og forholde seg til retningslinjene som gis og se an fra dag til dag.

Og derfor er ambisjonen min å treffe broren min med familie oftere fremover fordi det er så koselig og en fin distraksjon fra alt som jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg er også heldig nok til å ha en jobb som jeg antakelig kan jobbe med hjemmefra (noe jeg skal sjekke muligheten for fremover selv om jeg personlig egentlig liker mye bedre å la hjemme være forbeholdt fritid og jobb være på jobb, men det kan hende det vil ende opp med å være mest lurt). Og jeg skal enn så lenge bytte ut spinning på treningsstudio med å gå mer spaserturer, så vel som å glede meg over at jeg har masse Nintendo-spill og bøker å kose meg med. Dessuten bestiller jeg ikke teaterbilletter eller kinobilletter til noe nå, men ser heller an situasjonen fra uke til uke.

Og det er selvfølgelig lov å føle på skuffelse over ting som avlyses eller endrer seg (leste nå at biblioteker stenger og det er veldig upraktisk av flere grunner), det er også naturlig å føle seg skremt for dette er en ny situasjon og mens det har vært både epidemier og pandemier før, så er den sentrale forskjellen denne gangen tilgangen til informasjon. Internett gjør at vi får vite alt og det er jo en fin ting, men også en ting som gir et ansvar for hva man kan orke å ta innover seg.

Derfor tenkte jeg å dele noen ideer til ting man kan gjøre for å distrahere seg selv og da setter jeg like greit i gang :)

Distractions in the age and time of Corona (norsk, men tittelen kunne høres så mye mer episk ut på engelsk så derfor)



(Hvis man har en katt i livet sitt anbefaler jeg å bruke mye tid til å trøstekose med katter, det hjelper på det meste.)

Man kan lese dystopier

For noen år trodde jeg at jeg ikke var et sånt menneske som likte dystopier (med Hunger Games som unntak), men jeg har fått veldig sansen for det de siste årene og har lest flere gode dystopier. Og en av grunnene til at dystopier frister mer er jo det at man de siste årene i større grad har hatt følelsen av å leve i en dystopi pga. Trump og klimaendringer og nå dette viruset altså og det gjør at det føles som skremmende aktuell, men også fordi det av en merkelig grunn trøster litt å lese bøker der ting virkelig går til helvete fordi det bare er en bok og virkeligheten er enn så lenge ikke så mørk som scenarioene som tegnes opp i de dystopiske romanene. For jeg tror ikke at Corona-viruset fører til verdens undergang. Det er veldig kjipt og det setter en masse begrensninger, men jeg tror det vil gå over en dag og at vi har en måneds tid kanskje der ting blir verre og verre, men så når det toppen og så snur utviklingen. Man må bare holde ut. Og lese dystopiske romaner kanskje, her er tre tips:

- Wanderers av Chuck Wendig


På sett og vis angrer jeg litt på at jeg leste Wanderers for den inneholder også et virus som sprer seg fort og som her virkelig fører til verdens undergang basically og det er mye som er litt for likt virkeligheten på en måte som er skremmende å tenke på. Samtidig så er dette likevel en uhyre spennende og fascinerende bok som har en twist med AI-elementer på slutten som gjorde det veldig tankevekkende og altså, denne boka, det er 800 sider så det tar en tid å lese, men det er verdt det og de gode popkulturelle referansene gjør at det fenger hele veien. Yay!

- The Book of M av Peng Shepherd


En av de fineste bøkene jeg leste i fjor var denne dystopien der en epidemi sprer seg der folk mister skyggen sin og så fører det til at de mister hukommelsen, men utvikler spesielle krefter i stedet. Og så blir dette rammen rundt en virkelig original historie som dypest sett på sett og vis er en kjærlighetshistorie. Jeg vet ikke om jeg kan forklare denne boka så godt, men jeg virkelig elsket den og den føltes som en virkelig original dystopi som viste en mer dvelende, ettertenksom tilnærming til en sjanger som ofte er mer spenningsfylt og kaotisk.

- Hunger Games-serien til Suzanne Collins

Det er ikke så mye å skrive om denne bokserien for den er veldig kjent, men den er virkelig veldig verdt å lese og filmene er også svært gode og verdt å se. Her tas det opp masse interessant og mens premisset har blitt sammenliknet med Battle Royale (som også har barn og ungdom som må slåss med hverandre før en vinner er igjen), føles Hunger Games som noe helt unikt og en serie som er hypet ja, men med rette.
*
Men jeg vil ikke lese dystopier, jeg vil spille Nintendo i stedet, hva er tre spill du anbefaler veldig

Takk for at du spør, kjære imaginære leser, her kan jeg virkelig bidra og ååå, Nintendo Switch er så kos <3 Jeg elsker spillkonsollen min og den har gitt meg masse glede. Og det er så mange spill som er elsk som Mario Rabbids Kingdom Battle, De Blob 1 & 2, Mario Maker 2, Pikachu Let's Go, Celeste, men jeg har for tiden tre spill jeg elsker litt ekstra mye og det er:

- Legend of Zelda: Breath of the Wild


Himla hattifnatt så mye jeg elsker dette spillet <3 Jeg har jo alltid hatt en viss fascinasjon for Zelda-universet, men det er også en viss ambivalens siden jeg ofte har slitt med Zelda-spill. Jeg har blitt skremt bort av bossmusikk, jeg har stått fast og ikke kommet videre og i mange år var det sånn at jeg likte ideen om Zelda-spillene mer enn å spille dem. Og så kom Breath of the Wild, som endret alt. For det er fortsatt de samme karakterene og mye av den samme helt magiske stemningen, men i Breath of the Wild er det også denne friheten. Man kan gjøre hva man vil, utforske i eget tempo, det er ingen bosser man MÅ ta om man ikke heller vil lete opp shrines eller ymse hemmeligheter i stedet. Og jeg har gitt så mange timer til dette spillet og det er først i år at jeg har gjort bosser og alle de tingene jeg ikke turte og forskjellen ligger i at jeg valgte det selv, slik alt i Breath of the Wild har vært en frihet jeg ikke har opplevd i noe annet spill. Jeg elsker alt av videoer på Youtube som diskuterer dette spillet, jeg elsker alt med dette spillet i det hele tatt, jeg gleder meg til oppfølgerspillet skal komme.

- Super Mario Odyssey

En essensiell forskjell mellom Breath of the Wild og dette spillet er at det tok litt tid før jeg kom inn i Breath of the Wild, men da forelsket jeg meg ekstra mye i det og. Med Super Mario Odyssey tok det fem minutter før jeg var betatt. Og nå syns jeg ikke dette spillet er så gøy fordi jeg har rundet det to ganger og funnet det meste av måner jeg får til, men lenge var dette spillet hele livet mitt, mye fordi det er så tilgjengelig. Det er lett å komme inn i, det er fargerikt og fullt av sjarm og det er den typen Mario-spill som jeg alltid trives aller best med. Dessuten elsker jeg fortsatt snapshot-funksjonen, jeg har allerede viet lange innlegg til den elskbare musikken i dette spillet og ja, jeg håper det kommer en oppfølger etter hvert som jeg kan kose meg like mye med.

- A Hat in Time

Min nyeste forelskelse tv-spillmessig sett er A Hat in Time som jeg lasta ned for to uker siden og har spilt masse i ettertid. Det er et plattformspill som finnes til flere andre konsoller (det finnes for øyeblikket til Mac/Windows/PS 4/Xbox One og Switch) der man spiller Hat Kid som må redde timeglass i flere ulike verdener for å kunne reise hjem med romskipet sitt. Og her er det så mange kule karakterer, det er så mye sjarm og underholdning og det er riktignok et spill som umulig kan være sunt for meg å spille siden jeg ikke er noe flink til plattformingen her og ender opp med å skrike til skjermen, så vel som å ta pauser fordi jeg hisser meg for mye opp, men jeg elsker det likevel. Hvis man vil spille det mest sjarmerende og kreative plattformspillet EVER er nok dette en god kandidat ;)
*
Men hva om jeg ikke vil lese dystopier og ikke har en Nintendo Switch, men bare trenger en veeeeldig lang spilleliste med musikalmusikk

Here you go! Musikalspillelisten er servert =D Med 235 låter i dette øyeblikk og 14 timers spilletid (og store muligheter til at listen bare vil vokse med tiden) burde det her være noe musikalmusikk for de fleste. Og musikaler er faktisk en veldig god distraksjon og om man kanskje ikke får sett teater for tiden, så er det ingenting i veien for å se musikalfilmer, lytte til musikalsanger og å lete opp klipp på Youtube.
*
Andre ideer kort oppsummert fordi dette innlegget allerede er ganske langt

Dette er da det er bra å ha en stor samling dvd-filmer og tilgang til minst en strømmetjeneste. Selv liker jeg Netflix best, men nå er en god tid for å ta seg råd til en strømmetjeneste ekstra som HBO Nordic eller Viaplay. I og med at bibliotekene stenges har jeg tenkt å unne meg en pakning bøker for å være sikret å ha nok lesestoff når jeg ikke kan være sikker på å få lånt biblioteksbøker og det er en ting jeg syns er verdt å unne seg for andre og. Liker du å fargelegge eller å strikke, dette er en fin tid for slike hobbyer. Eller kanskje du liker å skrive? Nanowrimo er ikke før i november, men Camp Nanowrimo arrangeres allerede i april og om du har vurdert å skrive en bok på en måned for moro skyld så er dette en veldig god tid for sånt.

Jeg håper dette innlegget hjalp litt på å finne andre fine ting å fylle dagene med i denne usikre tiden. Og igjen, dette går over. Verden er skummel, men det har kommet og gått pandemier før og det gikk bra, det er ingen grunn til å tro at det ikke skal gå bra til slutt denne gangen og. Ta vare på deg selv, pust med magen og distraher deg med noen av ideene mine kanskje. Yay!


Kommentarer

  1. Så fint innlegg! Jeg er veldig glad i dystopier sjøl, men mest i TV- og filmformat. Med det sagt leste jeg jo The Road av Cormac McCarthy for noen år siden og ELSKA den, så den anbefaler jeg virkelig om du fortsatt er i dystopi-humør :) Den er veldig tung og mørk, da, og sånn sett kanskje ikke helt den typen bok du liker best å lese. Jeg har faktisk sett den første Hunger Games-filmen uten at jeg likte den sånn kjempegodt, så jeg veit ikke om bøkene vil være helt min greie.

    Jeg har hatt skikkelig lyst til å spille Zelda siden jeg var liten, men nå som remaken av Final Fantasy VII er rett rundt hjørnet veit jeg hva jeg kommer til å prioritere på TV-spillfronten framover ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at innlegget falt i smak og takk for dystopi-tips. Og skjønner at Final Fantasy VII prioriteres foran f.eks. Zelda. Og jeg har sett litt få dystopiske filmer og tv-serier, men det blir vel noe av det og på sikt kanskje :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg