Charlie og sjokoladefabrikken på teater og ymse annet :)

Fine ting: det har i det siste dukket opp veldig mange interessante musikalcder på Spotify som jeg nok vil kose meg med fremover, dessuten er det fredag 13. desember og jeg liker sånne dager som føles som om de er bittelitt mer unike enn alle andre dager. Og jeg har kommet ordentlig i gang med en viktig julegave, jeg har mye fint å lese på og jeg venter dessverre fortsatt på en bok i posten, men kanskje i dag eller mandag, man kan jo håpe ;) Ellers forstår jeg alt for lite av Brexit fortsatt og jeg har egentlig ikke lyst til å sette meg for mye inn i ting heller, men det jeg har forstått er at resultatet av valget i går i Storbritannia er et sånt resultat som gleder folk jeg er fundamentalt uenig med i omtrent alt så det er mange kule folk som er skuffet og bekymret. Selv velger jeg å fokusere på de små tingene i mitt eget liv som er fine i litt større grad enn alt det store og overveldende i verden som er skikkelig feil og som det er vanskelig for meg å få gjort noe med og jeg innser at det kanskje er overfladisk eller barnlig og teit, men det hjelper. Det hjelper å glede seg over julestemning og pepperkaker og for meg føles de små tingene ganske store. En kopp gløgg for eksempel er jo bare en kopp med gløgg, men jeg elsker gløgg med en masse rosiner i og for meg er det som et lite mirakel <3

Og en kul ting er at det er en sang jeg har elsket i flere år nå kalt "Run away with me". Den er skrevet og komponert av komponistparet Kerrigan og Lowdermilk og var først del av en musikal som het "The Unauthorized Autobiography of Samantha Brown" (som jeg fant filmet på Youtube for noen få år siden) og så fantes det ikke noen cd med den musikalen på Spotify og det gjorde at det ikke kunne bli ukas musikal på Musikalgruppa mi. Men så har den musikalen nå skiftet navn til "The Mad Ones" og "The Mad Ones" finnes det musikalcd med og yay, å finne på ukas musikal i begynnelsen av 2020 vil bli som en lek. Uansett, i forbindelse med dette kan man høre Ben Fankhauser synge "Run away with me" og det er sååå fint:



Å så mye jeg elsker melodien, teksten og alt ved denne sangen <3
*
En ting som er litt komisk forresten er det at "live-action Lion King" er nominert til Golden Globes som "Best Animated Feature". Det er morsomt fordi Disney har markedsført den som live-action hele veien selv om hele filmen er laget i CGI. Samtidig er det en del av meg som syns nominasjonen er urovekkende siden jeg er så redd for at den skal vinne og skape en ny trend der animasjonsfilmer strever etter å virke som om de er live-action. Et av de store problemene med live-action-versjonene til Disney ligger jo i alt det som går an i animasjonsfilmene nettopp fordi det ER animert, dessuten er det mye mer sjelløst og mindre sjarmerende når det blir for realistisk. Og jeg skulle ønske Klaus hadde vært nominert i stedet, men ja ja.
*
Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av Charlie & Sjokoladefabrikken som jeg endelig fikk sett på Det Norske Teatret i går. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Charlie & Sjokoladefabrikken

Denne musikalen hadde jeg veldig lyst til å se, noe som jo er et veldig godt utgangspunkt når det gjelder teateropplevelser. Og fin ting: denne forestillingen var veldig skjønn.

Historien er jo klassisk og kjær for de fleste, men kort oppsummert så handler det altså om Charlie som er fattig, men veldig fascinert av Willy Wonka og sjokolade. Så ender han opp som en av fem barn som får dra til Wonkas sjokoladefabrikk der det er mye rart å se, men der det går riktig galt med barn som ikke oppfører seg. Og så blir dette et eventyr med godteri mellom linjene og sånt.

Og det er fint å si at historien formidles meget godt i musikalen som forteller den med sjarm og eleganse. Dessuten liker jeg stemningen i musikalen og hvordan det både er klassisk og moderne om hverandre på en veldig super måte.

Videre er skuespillet alltid noe eget på Det Norske Teatret for jeg føler at det alltid er en litt mer teatralsk tilnærming til materiale der og kanskje noe handler om at det er på nynorsk, jeg vet ikke, jeg vet bare at på andre teatre så er det ofte sangen eller dansen som jeg fester meg ved og på Det Norske Teatret når jeg ser musikaler så syns jeg skuespillet er det som funker aller best og det liker jeg personlig veldig godt.

Og jeg ble så positivt overrasket fordi det var Heidi Gjermundsen Broch i rollen som moren til Charlie og jeg er veldig glad i henne som skuespiller. Dessuten er det to som deler rollen som Charlie og jeg hadde mest lyst til å se Petter Andreas Hjellnes Moseng som Charlie av grunner jeg ikke helt kan forklare og det var ham jeg fikk og han var super. Full av energi og med en masse sjarm overbeviste han skikkelig. Andre høydepunkter var Fridtjof Stensæth Josefsen som Willy Wonka, han fikk frem veldig godt hvor fascinerende og mangesidig Wonka er som karakter. I mindre roller likte jeg Tiril Heide-Steen, Geir Kvarme og Pål Christian Eggen veldig godt og alt skuespill, sang og dans var ypperlig gjennomført generelt sett.

Jeg liker ellers veldig hvordan scenografien var løst for man kan føle seg litt småskuffet av fabrikken fordi den ikke er så magisk og detaljert som man drømmer om, men så er det igjen også litt riktig fordi det føles som om man får en liten bit sjokolade og så kan man dikte videre på den selv. Det er noe med at alle har en slags visjon om hvordan en sjokoladefabrikk burde se ut og nesten uansett hva de hadde gjort på scenen så ville det ikke levd helt opp til drømmen og da er det bedre å gi noe som føles som et utgangspunkt der man kan legge til alt det lille ekstra i fantasien om det gir mening. Og jeg liker sist, men ikke minst sangene som ikke er de mest minneverdige ever, men det er fine melodier som inspirerer og som det er fint å være i.

Om jeg skal kommentere på noe så syns jeg tekstene ikke kom så godt frem som i en del andre musikaler jeg har sett på Det Norske Teatret og det kan selvsagt skyldes at ikke alle sanger kler like godt å oversettes fra engelsk til norsk, men jeg syns diksjonen har vært klarere før når jeg har sett oppsetninger på Det Norske Teatret. Det er også elementer ved selve historien i Charlie og Sjokoladefabrikken som ikke funker så godt dramaturgisk sett for det blir litt likt. Og det er ikke et problem med musikalen i seg selv, men hvordan historien er i utgangspunktet og likevel så er dette aspektet jo også noe som påvirker selve forestillingen. Noen av karakterene er heller ikke så godt utviklet som jeg skulle ønske.

Og likevel, hovedsakelig er jeg veldig tilfreds. For det er så mye som er gjort fint her og stemningen er like magisk for meg som for barna så ja, dette er fint!

Terningkast 5!