Idyll på Lillestrøm Kultursenter

Heisann! Det er fredag, jeg skal snart jobbe og livet er fint fordi jeg har mange fine planer i neste uke og dessuten skal på teater i morgen og se Legally Blonde på Lillestrøm Kultursenter. Og som nevnt i det forrige innlegget mitt (som dessverre føyer seg inn i høstens voksende rekke av innlegg som enten ikke får kommentarer i det hele tatt eller får korte kommentarer som ikke føles tilfredsstillende nok å få når man kunne fått lengre og mer grundige kommentarer i stedet), så er det jo småting som irriterer meg (først og fremst at jeg har irriterende lite penger på konto som alltid og trenger mer penger for å få råd til nye Nintendo-kontroller fordi det funker bare mer og mer dårlig å spille Switch, enda mer teaterbilletter og bare å føle at økonomien er stabil fordi det hadde vært en fin følelse), men i hovedsak så er jeg inspirert, positiv og full av overskudd for tiden og det er deilig. Jeg liker september veldig godt =D

Her er en fin sang fra Legally Blonde fordi jeg skal se den musikalen i morgen:



So much better! Ååå, den sangen er awesome =D
*
Og nå er jeg for tiden i den modusen der jeg tenker at alt er mulig så jeg vurderer å prøve meg både på Gothnowrimo (skrive en gotisk roman som kan være så lang eller kort jeg bare vil på en måned), Inktober (tegne noe i blekk hver dag bare at jeg gir blaffen i blekkregelen og bare prøver å tegne noe hver dag) i oktober, sånn i tillegg til alle de andre tingene jeg fyller dagene med og å planlegge Nanowrimo i november og et nytt forsøk på å skrive en julekalender i desember. Å, jeg elsker prosjekter og det er uansett bedre å forsøke seg på prosjekter uten å få det til enn å ikke prøve i det hele tatt ;)

Men da tenkte jeg å poste min anmeldelse av Idyll på Lillestrøm Kultursenter og så kommer neste innlegg på søndag antakelig. (Og om noen leser dette og får ånden over seg så er det flere innlegg her som har få eller ingen kommentarer der jeg hadde blitt veldig glad for respons, men det er selvsagt opp til dere).


Idyll på Lillestrøm Kultursenter

Det er noen sanger som er umulige å ikke ha et forhold til. Som sangene til Postgirobygget. Man trenger ikke nødvendigvis å være fan, man trenger ikke en gang å kjenne mange av låtene deres, men jeg vil tro de aller fleste en gang har sunget med på sangen «Idyll» for eksempel. For det er ikke episk eller storslagent, men det lette og tilfredsstillende er tidvis viktig det også og det kan være akkurat det som binder folk sammen på tvers av generasjoner og preferanser.
Med andre ord var det i utgangspunktet noe sympatisk med bare ideen om en musikal basert på musikken til Postgirobygget syntes jeg. Samtidig var jeg litt nervøs rett og slett fordi en fare med Jukebox-musikaler (musikaler basert på alt eksisterende musikk) og det er at det ofte går utover historien i og med at sangene ikke i utgangspunktet er ment til å fortelle en historie på samme måte som nyskrevne musikalsanger. Eksempelvis så har jeg kost meg mye med We will rock you og Moulin Rouge-filmen, men det er ikke først og fremst storyen som er hovedattraksjonen i noen av tilfellene og selv liker jeg en god story. Jeg liker når musikaler får meg til å tenke og gir meg noe ekstra. Og for å bli fort ferdig med det negative angående Idyll så syns jeg ikke storyen var så veldig god, særlig ikke i første akt.
Samtidig så føltes det aldri egentlig som et problem rett og slett fordi Idyll var veldig underholdende og lett å like.
Og en del av meg setter litt ekstra pris på teateropplevelsen jeg får på f.eks. Lillestrøm Kultursenter for nei, det er kanskje ikke et bygg som gir den samme ærbødigheten som Folketeateret, men det er noe inspirerende med lidenskapen som ligger i produksjoner på mindre scener. Mer enn på de større teatrene så merker man viljen i bunnen og det oppriktige ønsket til å skape noe sammen med mer begrensede ressurser. Idyll er skapt av folk som virkelig vil noe og gir alt og da har man også ekstra lyst til å tilgi at det kanskje ikke er like perfeksjonert og velpolert som det man ser på Det Norske Teatret eller Folketeatret.
Og lista over ting jeg likte med Idyll er egentlig ganske lang. Jeg likte skuespillet. Eksempelvis har jeg jo sett Øyvind Boye Løvold i flere musikaler, men her fikk han vist sin komiske side og den har jeg ikke sett før og det virket som han rett og slett hadde det skikkelig gøy. Videre syns jeg Mari Haugen Smistad i grunnen alltid er god, og dette var intet unntak og en ting jeg liker med henne er at hun har en sånn instinktiv karisma som noen bare har, hun virker virkelig skapt for å stå på en scene. Jeg syns ellers Line Kaupang (som jeg ikke har sett i noe før) stjal showet i en sang under akt 2 og jeg likte at Mattis Johannessens stemme for meg føltes litt utypisk for musikaler, den var god og fyldig, men litt mer rocka enn man ofte ser hos mannlige musikalskuespillere og det funket godt til materialet. Og Hanne Dahle var fornøyelig som bare rakkern, mens Guro Karijord er en såpass overbevisende skuespiller at det ikke gjør noe at jeg ikke syns stemmen hennes har det største særpreget.
Ellers var det et flott band, det var enkel, men godt gjennomført scenografi og ja, dette er en av de musikalene som kanskje ikke kommer til å være blant de mest minneverdige etter i år, men om man vil se en veldig sympatisk produksjon laget av folk som virkelig brenner for materialet sitt så er dette absolutt et finfint alternativ.
Hva angår terningkast så lander jeg på en sterk firer. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle gi fire eller fem og hovedgrunnen til at jeg landet på fireren er at musikken var litt for høy og gjorde at man ikke alltid hørte så godt hva skuespillerne sang. I tillegg kunne nok historien vært litt mer gjennomarbeidet. Hovedinntrykket mitt er likevel først og fremst ganske positivt så hurra for det.

Kommentarer

Populære innlegg