Yesterday og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag, det er sensommer og skikkelig varmt og en teit ting nå er at jeg har brukt opp bursdagspengene jeg fikk av faren min også. Og heldigvis var en bursdagsgave at moren min lovet meg et gavekort som jeg ikke har fått enda (det kan om jeg vil være på en bokhandel og jeg kan om jeg vil få det for eksempel i begynnelsen av september da jeg antakelig har lest en del av de uleste bøkene mine og følgelig vil være plent nødt til å fylle opp boksamlingen med enda mer bøker), dessuten har jeg blitt lovet at vi skal se minst én musikal sammen på teater denne høsten. Så jeg har i det minste noen finheter å se frem til ;) For øvrig vil jeg legge til en kommentar om at katten til mamma, Luna, fylte 2 år i går så hurra for Luna <3

Ellers har jeg begynt så vidt på siste sesong av Orange is the new Black, jeg har mange kreative ting og tang å drive med og jeg har begynt å grue meg til hverdagen igjen fordi den nærmer seg med stormskritt og ferie har vært så deilig (samtidig som jeg vet at jeg egentlig liker hverdagen ganske godt også så det vil nok gå helt fint).

I dag tenkte jeg å anmelde en film, men først tenkte jeg å være med på smakebit på søndag igjen.

Boka jeg leser nå er On the Come Up av Angie Thomas:



The award-winning author of The Hate U Give returns with a powerful story about hip hop, freedom of speech – and fighting for your dreams, even as the odds are stacked against you. Bri wants to be one of the greatest rappers of all time. As the daughter of an underground hip hop legend who died right before he hit big, Bri’s got massive shoes to fill. But when her first song goes viral for all the wrong reasons, Bri finds herself at the centre of controversy and portrayed by the media as more menace than MC. And with an eviction notice staring her family down, Bri no longer just wants to make it – she has to. Even if it means becoming the very thing the public has made her out to be.

The Hate U Give var ikke den beste boka jeg leste i 2017, men det var den boka som føltes viktigst med sitt høyst aktuelle fokus på Black Lives Matter og slikt. Og The Hate U Give ble jo også en kjempesuksess som vant flere priser, ble film og lå på bestselgerlister i ukevis. Med andre ord er det store sko Angie Thomas prøver å fylle med On the Come Up. Men jeg syns denne boka også er veldig bra, kanskje ikke helt like god (samtidig som det er dumt å drive med sammenlikning), men fortsatt super.

Og noe jeg liker litt ekstra med On the Come Up er hvordan Angie Thomas skaper en mindre sympatisk hovedperson. For greia med Starr i The Hate U Give er at hun er veldig lett å like og å heie på og jeg liker hvordan Bri i On the Come Up på sin side ofte tar dumme beslutninger og er mer aggresiv og styrt av følelsene sine. Og samtidig så heier man likevel på henne og ser hvor hun kommer fra. Siden Angie Thomas selv har drevet mye med rap i følge hva jeg har lest og denne boka i stor grad handler om rapping så føles dette også som en mer personlig roman enn The Hate U Give og akkurat det er også noe jeg liker. Og det er rett og slett veldig godt og engasjerende skrevet.

Så ja, jeg liker denne boka. Jeg tror ikke at den kommer til å være en av bøkene jeg minnes mest sånn i ettertid, men dette er en bok som absolutt er verdt å lese, ikke minst fordi jeg føler meg nesten helt sikker på at også denne boka vil bli film.

Her er noen sitater:

Jay’s a people person. I’m more of a “yes, people exist, but that doesn’t mean I need to talk to them” person.

(jeg kan relatere meg litt for mye til dette her og siden jeg trenger mer venner burde jeg nok gjøre noe med denne saken.)

I’ve always had this theory that God is a sitcom writer who loves to put me in ridiculous situations.

But it's kinda like saying one side of the Death Star is safer than the other. It's still the goddamn Death Star.

“So basically,' Scrap says, 'you won the popular vote 'cause everybody loved you in the Ring, but you still lost the election since he the one getting game?' I shake my head. 'Too soon.” 
*
Flere smakebiter finner man hos Astrid Terese :)
*
Nå tenkte jeg å dele en trailer og deretter min anmeldelse av filmen Yesterday og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse =D




Yesterday

Jeg har hatt lyst til å se denne filmen siden jeg først så traileren, som jeg syns var veldig sjarmerende, i våres, dessuten likte jeg premisset. Her er ideen at hele verden unntatt låtskriveren Jack Malik har glemt The Beatles og så fremfører Jack sangen Yesterday for vennene sine og dette blir begynnelsen på en kjempesuksess som sanger/låtskriver med Beatles sine sanger. Men så har han egentlig en venn i Ellie som har vært hans manager i mange år og som i hemmelighet elsker ham og ja, dette ER jo en romantisk komedie, det er ingen premie til de som gjetter seg til hvordan det går til slutt.
Uansett, for å starte med det positive så er dette en sympatisk film. Jeg liker filmingen og fotografiet, Himesh Patel i hovedrollen har en fin stemme og er klart musikalsk (om enn ikke spesielt karismatisk, men det igjen føles på en måte også fint og litt forfriskende) og man setter liksom litt ekstra pris på The Beatles etter denne filmen, en film som minner deg på hvor fengende musikken deres var og er. Videre liker jeg Lily James som Ellie og jeg liker fortsatt ideen rundt filmen og har brukt unødvendig mye tid på å fundere på hva jeg kunne ha laget og blitt berømt for hvis hele verden glemte det med unntak av meg (jeg er fortsatt usikker på hva jeg kjenner godt nok til at jeg kunne skrevet eller skapt det på nytt).
På den negative siden så går det greit at hovedrollefiguren ikke har så mye karisma, men det går litt mindre greit at han strengt talt ikke er spesielt sympatisk. Han er heller litt hjelpeløs og frustrerende og det går jo fint, men for min del skulle han gjerne vært litt lettere å heie på. Det som dog er enda mer dumt er mangelen på kjemi mellom Jack og Ellie for dette skal være en romantisk komedie, men da er kjemi mellom karakterene viktig og jeg syns ikke helt at den var der her.
Utover det er det jo temmelig forutsigbart selvfølgelig, men samtidig er jo ikke uforutsigbarhet grunnen til at man ser romantiske komedier, appellen ligger i å gjøre veien frem til den naturlige og åpenbare slutten så underholdende og engasjerende og søt som mulig og mens denne filmen altså ikke treffer på alle punkter så skal den ha at den er sjarmerende. Dessuten er det en scene der hovedpersonen treffer John Lennon (som i en verden uten The Beatles fortsatt lever) som er oppriktig finurlig og som er et sånt øyeblikk filmen gjerne kunne hatt flere av.
Så jeg likte denne filmen. Den er på ingen måte perfekt og på en måte litt irriterende i form av at jeg syns ideen rundt det at alle i verden unntatt en og annen person kanskje glemmer en ting er så besnærende at jeg litt skulle ønske den ikke ble brukt til en temmelig ordinær romantisk komedie, men den kunne vært brukt til en tv-serie eller noe. Det er noe med når en historie har en ide som er for god til det den brukes til om det gir mening.
Uansett er dette absolutt verdt å sjekke ut om det dukker opp på Netflix eller noe sånt. Terningkast 4!

Kommentarer

  1. Det låter som en författare som använder sin röst för viktiga budskap. Tack för smakbit

    SvarSlett
  2. Jeg har ikke lest The hate U give, men jeg har tenkt at det bør jeg gjøre :-)
    Ha en riktig fin sommersøndag!

    SvarSlett
  3. Vær så god angående smakebiten og både The Hate U Give og On the Come Up er bøker med viktige budskap som absolutt er verdt å lese :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg