Lazarus og ymse annet :)

Heisann! Det er mandag, livet er fint og værgudene er amatører denne måneden, men jeg har kommet over det og heller begynt å håpe på mer finvær i juni. Og ellers er jeg skikkelig fornøyd med Norges plassering under Eurovision for å vinne seerstemmene er jo perfekt. Nå kan vi føle oss litt som folkets vinnere, samtidig som vi slipper ansvaret og prislappen for å betale arrangementet neste år, dessuten slo vi Svenskene og det er noe av det mest tilfredsstillende som finnes konkurransemessig sett. Hva angår ESC syns jeg dog at vinnerlåta var litt kjedelig og at det hadde vært mer gøy om Tsjekkia (min favorittsang), Australia (den jeg egentlig håpet mest at skulle vinne), Italia (som omtrent alltid leverer kvalitet) eller Island (sangen og musikkstilen er fortsatt ikke min smak, men jeg elsker originaliteten, dessuten leste jeg i en artikkel at de islandske artistene er skikkelig koselige mennesker og jeg elsker at de bar Palestina-flagg i Green Room og var politiske selv om det egentlig i teorien ikke skal være lov) hadde vunnet. Men ja, ja, jeg kan leve greit med resultatet også og jeg setter pris på at Nederland-Eurovision antakelig blir langt mindre ambivalent og kontroversielt enn årets ESC var.

Og ellers så er det fine med denne uka at den begynner med Everyone's Talking 'bout Jamie på Gimle Kino i ettermiddag, noe som betyr brus og popcorn og mye mer kos enn mandager vanligvis inneholder. Dessuten er det kanskje en ganske vanlig arbeids/praksis-uke sånn ellers, men til helgen blir det biblioteket og antakelig live-action Aladdin fordi jeg tross alt er ganske nysgjerrig og da har jeg noe å glede meg til som gjør regn eller øyeblikk med kjedsomhet verdt det.

Her er for øvrig den beste sangen fra Everyone's talking 'bout Jamie etter min mening:




Dette er sangen "Don't even know it" og ååå, det er så himla fengende og kult=D Og jeg liker veldig godt den litt ekstra eksklusive følelsen jeg ofte får på Gimle Kino, det føles litt mer høykulturelt der enn på Saga liksom.

Og ellers greide jeg å få bena på gjestesenga til moren min til å falle sammen sånn at hele senga ble skrå natt til søndag, noe som kulminerte i at jeg sov kun litt over en time den natta, men jeg tror senga skal være helt i orden igjen nå. Jeg har ellers begynt på et nytt forsøk på krimbok for barn der jeg tar utgangspunkt i karakterene fra Herr Olsen kjøper bil-novella jeg skrev for noen år siden og det går bedre da siden jeg kjenner Milla og Jesper Olsen ganske godt allerede. Og som en siste ting jeg skal nevne før jeg hengir meg til Lazarus har jeg bestilt den nyeste boka til Fredrik Backman og kommet veldig godt i gang med ønskeliste siden jeg har en fast bestille bøker som forhåndsbursdagsgave til med selv-tradisjon som det antakelig er klart for neste mandag ;)

Her er en video jeg fant med Mimmi Tamba som synger Life on Mars, noe som er veldig fint :)


Mimmi Tamba syng Life on mars frå framsyninga Lazarus from Det Norske Teatret on Vimeo.

Og da kan jeg poste min anmeldelse av Lazarus og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)


Lazarus

Da David Bowie døde i 2016 ble jeg ganske forbauset. Ikke fordi jeg hadde noe nært forhold til ham som artist (jeg har noen sanger jeg liker veldig godt, men har generelt sett ikke fulgt så mye med), men fordi han ikke forekom meg som en som kunne dø. David Bowie føltes litt overjordisk på den beste måten og det gjorde at det mer enn trist, føltes rart da han døde. Og på en måte tror jeg denne forbauselsen er noe David Bowie til dels forutså, i alle fall bygger Lazarus under denne hypotesen.
Lazarus hadde premiere i New York to måneder før David Bowie døde og handlet om Thomas Newton som er fra en annen planet, men som ble sendt ned på jorda og nå har vært her i 40 år mens han har drukket gin og lengtet etter en umulig død med fortidens spøkelser hengende i veggene. Karakteren og storyen bygger opp under myten og mannen David Bowie var og på sett og vis fortsatt er for mange og dette er det lett å finne fascinerende. I alle fall var jeg, til tross for at jeg altså ikke vet så mye om David Bowie, nysgjerrig da jeg leste om at Lazarus skulle settes opp i Norge og det fine er at nå når jeg har sett Lazarus er hovedinntrykket ganske positivt.
Jeg vil starte med det som er litt mindre positivt og det er at dette kalles en musikal. Ikke for det altså, det er strengt talt mer story her enn i Cats og Chorus Line som begge helt klart ER musikaler, men jeg skulle likevel litt ønske at dette hadde blitt kalt en teaterkonsert. For historien er for meg temmelig forvirrende og riktignok tror jeg det er litt av poenget, dessuten kan det hende det hadde gitt mer mening hvis jeg hadde noe kjennskap til f.eks. filmen «The Man who fell to Earth» og hadde lyttet mer til Bowie opp igjennom, men jeg var likevel litt for forvirret over karakterene og jeg syns historien var litt tynn. Og hadde det blitt kalt en teaterkonsert så hadde det som var av story føltes som en bonus, men når det kaltes en musikal så har jeg andre forventninger i utgangspunktet. Her vil jeg dog nevne at jeg sov veldig dårlig natten før teaterbesøket og at det dermed kanskje vil funke desto bedre hvis man er mer opplagt, men jeg tror likevel at å tenke at man skal på teaterkonsert er det beste utgangspunktet.
Og nå til det positive og det er jo basically alt annet. Eksempelvis blir mye av historien båret av Joachim Rafaelsen som spiller Newton og han er fantastisk. Han minner virkelig om David Bowie i alt fra stemme til fakter til look og det føles heller aldri som et forsøk på imitasjon heller, men bare en genuin likhet som er temmelig magisk. Videre har vi Heidi Gjermundsen Broch, Petter Vermeli og Mimmi Tamba i ledende roller og alle er de supre. Vermeli for eksempel har en komikk og et scenisk nærvær som gjør at han stjeler showet hvert øyeblikk han er på scenen, Heidi Gjermundsen Broch er som vanlig gjennomført god og det er en slags sårbarhet hos henne som gjør at skuespillet hennes alltid berører. Og Mimmi Tamba sin fremføring av Life on Mars er basically årets høydepunkt av alt jeg har sett på teater så langt i år, hun fremfører den himla bra!
Videre elsker jeg hvordan scenografi, video-installasjonene, orkestreringen og alt dette er løst. Og jeg har en sånn greie med at mens jeg liker dans når jeg ser teater og kan kose meg mye med steppescener og ballettsekvenser og alt det der, så liker jeg det enda bedre når koreografien er mer organisk integrert i musikaler fremfor klassisk dansing. Noe av det jeg har likt aller best av dans i musikaler er eksempelvis i Hamilton. Og det er utrolig vanskelig å forklare, men det handler om hvordan dansen er integrert i handlingen og blir en forlengelse av det som skjer og det som synges på en måte som føles mer jordnært. Og jeg føler at dansen i Lazarus er litt i samme landskapet for folk beveger seg hele tiden, ingenting føles tilfeldig, men det er heller ikke dans i klassisk forstand. Og jeg liker akkurat dette veldig godt om det gir mening.
Så konklusjonen er at Lazarus er veldig verdt å se fordi det er veldig mye som er veldig fint her. Og riktignok tror jeg det funker enda bedre om man er litt mer oppdatert på David Bowie enn det jeg er, dessuten er det mer tilfredsstillende som teaterkonsert enn som musikal, men det er fantastisk flott gjennomført av absolutt alle involverte og da er det jo det som man sitter igjen med, det og tårene som renner da alt avsluttes på nydelig vis med Heroes.
Terningkast 5!

Kommentarer

  1. Tusen takk for anmeldelse av Lazarus! Jeg gleder meg såååå mye til å se den på lørdag :D Jeg har med vilje unngått å lese noe særlig om den rett og slett fordi jeg vil ha så få forventninger som mulig, men jeg er glad jeg leste dette. Jeg har heller ikke sett The Man Who Fell To Earth, men kjenner historien, og jeg trur at David Bowie på mange måter følte seg nettopp som et romvesen stranda på en fremmed planet, en følelse jeg også sjøl kan relatere til - og det er bare én av mange grunner til at musikken til Bowie og alt han var appellerer så innmari til meg.

    Forresten kult at du vil skrive om Herr Olsen kjøper bil-karakterene igjen, husker jeg likte den veldig godt da jeg leste den for ei stund siden!

    SvarSlett
  2. Tyckte också vinnarlåten var lite tråkig, men det fanns många som var ännu sämre så det var okej ändå :)

    SvarSlett
  3. Vær så god angående Lazarus-anmeldelse, Kristine og jeg tror du vil kose deg veldig med den på lørdag. Og ja, det er fint å skrive om Herr Olsen kjøper bil-familien igjen (selv om de er litt ulike fra da, men det er samme utgangspunkt).

    Og ja, Vargnatt, det kunne definitivt blitt verre vinnere på lørdag, jeg kan leve greit med resultatet selv om jeg alt har glemt vinnerlåta.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg