Smakebit på søndag og Trollmannen fra Oz :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og det viser seg at jeg er litt enten eller når det gjelder kreative sysler for hvis jeg er i en periode der jeg skriver mye så blir det mindre fargelegging eller tegning. Hvis jeg derimot er i en periode der jeg har lyst til å fargelegge hele tiden så blir det mindre skriving. Og på en måte er det jo litt logisk, men det er i alle fall unnskyldningen min for at jeg skriver litt for lite for tiden for ååå så gøy jeg har det med å fargelegge nå <3 Dessuten følte jeg meg litt genial i stad for *spoiler om du er innom bloggen min, mamma* jeg har jo kjøpt morsdagsgave til moren min, men hun kommer også til å få en fargelegging og det er denne:


Dette er en havmann som holder en plakat der det står "Jeg gjør alt for deg, Nina <3" og den er også interaktiv, dvs, man kan ta ut plakaten om man vil det (den er tegnet og klippet ut av notatboka mi) og jeg syns det er litt kult og artig. Nå vil moren min få en heltemodig havmann i livet sitt som vil gjøre alt for henne, det er da noe flotte mammaer fortjener ;)

Ellers var jeg på teater i går, noe jeg vil komme tilbake til etter å ha vært med på smakebit på søndag. Og boka jeg leser nå er denne:


Det er boka "The long way to a small angry planet" av Becky Chambers og en sci-fi som jeg har hørt mye om de siste årene og endelig lånte på biblioteket sist jeg var på lånevisitt. Og altså, jeg liker denne boka skikkelig godt. Det er litt vanskelig for meg å oppsummere handlingen her siden dette er en bok som føles mer karakterbasert enn handlingsbasert, men vi følger Rosemary Harper og ymse andre karakterer på et romfartøy i verdensrommet der de får et oppdrag som vil kreve masse av dem og innebærer stor risiko, men også høy gevinst om de får det til.

Og som sagt så er ikke dette en bok som er lett å oppsummere på en måte som får den til å høres interessant ut, noe som er dumt siden jeg liker denne boka skikkelig godt og den mer enn mye annet jeg har lest har karakterer som virkelig føles levende. Jeg skal anmelde denne boka når den er lest ut, men greia er at mange karakterer i bøker er gode og interessante, men de føles også som karakterer i en historie og som om de er skapt for den historien de er del av, men ikke har egne liv utenom det. I denne boka derimot føles karakterene så levende at man blir litt overbevist om at de har egne liv utenom historien hvis det gir mening. Og jeg elsker dette aspektet ved en bok som rent utover dette også er svært fengende og engasjerende og som føles først og fremst fredfull og håpefull selv når karaktene møter på utfordringer og spenning.

Her er noen smakebiter:

She would never, ever understand the idea that a child, especially an infant, was of more value than an adult who had already gained all the skills needed to benefit the community. The death of a new hatchling was so common as to be expected. The death of a child about to feather, yes, that was sad. But a real tragedy was the loss of an adult with friends and lovers and family. The idea that a loss of potential was somehow worse than a loss of achievement and knowledge was something she had never been able to wrap her brain around.

*
A rack of mugs rested alongside. There were two hand-drawn labels affixed to the decanters. “Happy Tea!” read one, above a drawing of a wide-eyed, grinning Human with frizzy hair standing on end. “Boring Tea,” read the other. The Human drawn there looked content, but indifferent.

*
Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese :) 

*
Men da tenkte jeg å dele min anmeldelse av Trollmannen fra Oz som jeg i går så på Chateau Neuf og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Trollmannen fra Oz

På mange måter forstår jeg hvorfor Trollmannen fra Oz er en klassiker. Det er en engasjerende historie (uansett om jeg personlig liker bedre Wicked og liknende historier som er inspirert av Trollmannen fra Oz bedre enn Trollmannen fra Oz i seg selv), det er eventyrlig og det er en musikal med gode karakterer og fin musikk. På den annen side så er det kanskje ikke den musikalen som gir skuespillerne mest å spille på så det blir aldri ordentlig rørende. Dette er dog ikke et stort problem og i det store og det hele var oppsetningen jeg så på Chateau Neuf ganske så fin.
Det aller beste er skuespillet og hvordan karakterene har blitt mer interessante enn jeg har sett dem før. Et eksempel er for eksempel Tinnmannen som i denne versjonen er homofil, et element som ikke endrer historien det spor, men likevel føles som en fin vri (dessuten er nettopp det faktum at det ikke endrer historien, men bare er en tilfeldig del av karakteren, i seg selv flott fordi homofili så ofte er en karakters historie, det er faktisk litt sjelden at det bare er et aspekt ved en karakter, men her har de gjort det i en familiemusikal). Videre er løven, så vel som Dorothy mer utviklet her og alt dette skyldes i stor grad godt skuespill. Sofie Bjerketvedt har tidligere spilt Pippi Langstrømpe og det merkes at hun har tatt med seg litt av den karakterens stahet og pågangsmot inn i tolkningen sin av Dorothy, noe som gjør karakteren litt mer interessant enn jeg har sett henne før. I tillegg er hun flink til å synge og danse. Sindre Postholm som tinnmannen er et annet høydepunkt og får særlig vist hvilken fremragende danser han er. Andre høydepunkter er Håvard Eikeseth som er skikkelig morsom og underholdende som løven, Alexander Langset som viser smarthet og flott fysisk spill som fugleskremselet og Janne Formoe som virkelig koser seg som den onde heksa fra vest (hun får det til å se så gøy ut å spille en skikkelig dramatisk og fæl heks og det er sånn det skal være).
Videre er scenografien fin, LED-videodesignet til Mikkel Gythfeldt stilig og barneskuespillerne i småroller sjarmerende og musikken er like klassisk og fengende som alltid.
Så, jeg liker mye her. Med det sagt så er det noen svakheter og den fremste ligger i dramaturgien. Nå er riktignok ikke Trollmannen fra Oz en av de best skrevne musikalene i utgangspunktet, men jeg syns at noen scener her var litt lenger enn de trengte å være og jeg syns også at det var litt rart hvor de hadde valgt å ha pausen (jeg ville valgt å ha pausen etter det første møtet med trollmannen fra Oz, men her hadde de den rett etter introduksjonen av løven og det føltes unaturlig for meg). Noe annet jeg er litt ambivalent til var vepsenikkene-scenen for jeg har sett både filmen, lest boka og sett to tidligere oppsetninger av musikalen (i tillegg til å ha sett filmen The Wiz) og vepsenikkene var et helt nytt og ukjent element for meg (det er onde søvngivende valmuer jeg har sett før). Og på en måte liker jeg jo litt scenen med vepsenikkene bare fordi jeg kjenner historien i Trollmannen fra Oz litt for godt fra før og det sånn sett var litt gøy med noe jeg ikke forventet eller kjente til, men på den annen siden passet ikke vepsenikkene helt inn, scenen med dem var en av de scenene som varte litt for lenge og jeg tror jeg personlig ville foretrukket bevingede aper i stedet. En annen ting som trekker ned er verdens tynneste programblad (som jeg likevel kastet bort femti kroner på fordi jeg bare kjøper programblad når jeg er på musikaler uansett, i fremtiden skal jeg prøve å få et inntrykk av om programbladet er verdt det først), men jeg har forståelse for at pengene er brukt andre steder i denne omgang. Som en siste ting så var hunden Toto med i mindre grad enn forventet, men det hadde ikke så mye å si, det er bare noe jeg merket meg. 
Uansett er det meste jeg kommenterer på bare småting tross alt og i det store og det hele likte jeg jo denne oppsetningen veldig godt. Og jeg syns også Chateau Neuf her har klart kunsten å skape en skikkelig god musikal for hele familien, de aller fleste vil ha noe å kose seg med her. Dessuten hadde jeg ikke for høye forventninger slik som jeg hadde med Riksteatrets oppsetning av Trollmannen fra Oz i fjor og det gjorde at jeg heller ble positivt overrasket enn litt småskuffet.

Terningkast 5!



Kommentarer

  1. Det lät spännande, jag ska kika om titeln finns på biblioteket, har börjat läsa lite mer SF igen. Tack för smakbit och trevlig söndag

    SvarSlett
  2. Vilken fin present till din mamma! :D Har hört mycket bra om The long way to a small angry planet :)

    SvarSlett
  3. Jag gör också så, om jag målar eller pärlar mycket, blir det mindre skrivet/läst. Och vice versa. Tack för smakbiten. Vackert omslag på boken!

    SvarSlett
  4. Fint omslag på boken. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Vær så god angående smakebiten, så fint at fargeleggingen falt i smak og fint at det ikke bare er meg som er litt enten eller når det gjelder å skrive eller å tegne/fargelegge :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg