Der jeg oppsummerer august og deler en historie om en hai og en hund
Siden sist har det skjedd spennende ting. For det første har jeg fått forlenget overgangsarbeid, så nå har jeg det ut januar 2027, noe som er innmari praktisk og kjekt. For det andre har jeg omsider sagt opp stillingen min som telefonintervjuer og det føles veldig rart, men også som en stor lettelse. Det skal sies at det er en arbeidsplass som har tilrettelagt godt for meg og som har vært veldig på tilbudssiden på mange måter. Samtidig så tjente jeg så dårlig som telefonintervjuer at det bare så vidt gikk rundt økonomisk (og jeg tjener mye, MYE, bedre på overgangsarbeid selv om det er færre timer i uka) og de siste årene jeg drev med telefonintervju ble jeg så sliten av det fordi det var åpent kontorlandskap og flere samtaler samtidig rundt meg og man pratet i telefonen i flere timer i strekk. Holdt på å få angstangrep mens jeg gikk til t-banen etter en av de siste vaktene jeg hadde med telefonintervju husker jeg fordi hele situasjonen påvirket meg så dårlig mentalt sett og det er noe veldig fint med å vite at jeg ikke trenger å jobbe med det igjen. Med det sagt så skal jeg fortsette å søke jobber aktivt i håp om at jeg etter januar 2027 enten har en annen jobb i tillegg til intervjuer på kollektivtrafikk (for overgangsarbeid er jo en midlertidig ting) eller har en 100% jobb et eller annet sted. Og i verste fall, hvis det ser ut til at jeg BARE har intervjuer på kollektivtrafikk-stillingen fra og med februar så skal jeg sette meg opp på minst en vakt til i uka der for å få det til å gå rundt økonomisk og alternativt finne enda et overgangsarbeid. Så det er jo vågalt på noen måter å forlate en fast 25% stilling som telefonintervjuer, samtidig som jeg vet med meg selv at jeg ble i den stillingen lenger enn det var bra for meg bare fordi det var det trygge og vante og det er en tid for alt og det føles godt å se fremover mot andre utfordringer.
*
Her er et søtt og romantisk bilde jeg har malt i dag:
Of the dog and the shark
There was a shark in the pool and nobody knew it but him. "Him" were Hamilton, neither the president or the musical, but Hamilton, the dog, and now he sat there by the pool guarding it. He had the inkling of a plan to bark as loudly as possible, even perhaps bite to stop his humans if they came to use the pool, but he hoped they just left it be since he so disliked getting yelled at, which he was certain would happen if he barked or bit. They of course wouldn't understand that it was for their own good, because sharks were so dangerous and this shark was also very good at hide and seek and therefore especially bad. To be honest, Hamilton had never seen the shark himself and while some would argue this meant that there was no proof of it even being a shark in the pool, Hamilton knew better. He could feel that sharky presence and there was this lingering feeling in the air that could have no other explanation.
Hamilton shuddered. He greatly disliked even being in the same room as a shark, but he had to be the guard, not only to stop his people from using the pool, but also because such an evil entity as a shark could for all he knew grow tired of the pool, grow legs and then come up to try to get som human dinner, or perhaps the one human for dinner and the other as a just dessert. So, there he sat, filled the brim with worry about the shark in the pool, silently cursing the pool being there at all. Because one could so easily live a life without a pool and at some point the pool had been a great big lawn for him to play tag and search out the beat tree to pee on. Hamilton had preferred it that way and yet nobody had asked him, instead just making a pool arena with no
thought for the danger of it containing a hidden shark with a dreadful agenda. And now, after a long work process, the pool was ready and Hamilton's secret assignment to guard the pool so that his humans would not become shark food had started, and it would have continued promptly if it wasn't for a call. It was the type of call one couldn't ignore, one that contained the most magnificent word at all, more precisely "walk", a word that could override Hamilton's protective instincts and make him think of chasing squirrels and smelling flowers. The shark would have to wait, but Hamilton urged it to not get too comfortable because he would be back and continue keeping watch. It just had to be after the walk.
*
There was a dog by the pool, and nobody knew it but him, Sharkopolis, the shark. He hadn't seen the dog or even heard it, he just knew it was there and it frightened him, because it at any point could jump in and attack, which would be very typical dog behavior. Life would have been better without dogs or even if it was a cat instead, because the shark considered cats to be the sharks of the nonfish population and so respected them in a way he didn't with most any other animal. And he didn't feel secure in his hunting ability if the dog did jump in to attack him, it would probably easily overpower him. Sharkopolis sighed, thinking that there probably wasn't anyone in the world as worried about something that he was about that damned no good dog of Doom. Then he distracted himself by swimming a few laps, all the while imagining having a great number of goldfish to eat, each and every one tasting just enough like chocolate cake.
Men da tenkte jeg å oppsummere august; en måned som avsluttet litt tristere enn ønskelig på grunn av kong Haralds død og som tidvis var en litt overveldende og stressende måned, men som i all hovedsak var ganske fin og fylt med mye hyggelig. August inneholdt imponerende mange bøker (men jeg forventer at det antakelig blir litt mindre fokus på lesing de neste månedene, altså jeg vil jo fortsette å lese masse, men det vil være stadig mer andre ting som også vil stjele fokus utover høsten, så jeg forventer ikke at mengdene fra denne sommeren vil bestå og det er helt greit) og et par filmer og da skal jeg oppsummere i vei og så bables vi om ikke så lenge.
Oppsummeringsinnlegg for august 2026
BØKER
- Saving Sunshine av Saadia Faruqi
En grafisk roman som jeg føler overrasket positivt (hadde sett denne boka på biblioteket uten å låne den før jeg var sånn "ok, jeg skal gi deg en sjanse da"). Jeg syns den skapte gode karakterer og hadde en fin historie, i tillegg til at jeg syns tegnestilen var veldig fin.
- All the living av Roman Muradov
I ettertid vil jeg ikke si at jeg fikk så mye ut av denne grafiske romanen og jeg fikk aldri helt tak på historien. Med det sagt så var tegnestilen interessant og fascinerende og det var noen ganske besnærende øyeblikk her og der underveis.
- The Burning Side av Sarah Damoff
Mens det skal sies at jeg kanskje ønsket meg litt mer av denne boka enn det jeg fikk, så er det jeg fikk slettes ikke dårlig. Denne boka var nemlig svært godt skrevet og det var en bok som åpenbart ville mye og som lyktes godt med mye av det den prøvde på i tillegg. Jeg syns karakterene her var interessante å følge, det er øyeblikk her som var såre og vakre på den beste måten og dette er en god bok, anmeldelsene fikk meg bare til å håpe på noe som var elsk og denne boka nådde ikke helt opp sånn sett.
- Ivy and Bearlock Holmes: The case of the missing flower av Kristyna Litten
Jeg vet at jeg på ingen måte var målgruppen for denne boka, men jeg likte denne boka skikkelig godt. Den har sjarmerende illustrasjoner, et artig og engasjerende mysterium og i tillegg oppgaver underveis og dette syns jeg var skikkelig kos. Yay!
- Diary of a big bad wolf av Ben Miller
Dagboka til den store stygge ulven fra eventyret og en veldig underholdende bok som heller ikke var ment for meg, men som føltes ment for meg likevel grunnet humoren og eventyrelementene underveis. Jeg likte skrivestilen og illustrasjonene og jeg husker ellers ikke alt for mye detaljer utover at denne boka også føles som et argument til fordel for vegetarisk kosthold fremfor kjøtt.
- The Faraway Inn av Sarah Beth Durst
Mens denne boka føles litt for lett og litt for søt og cozy til å virkelit gjøre et sterkt inntrykk, så var dette likevel en ganske så fin bok som virkelig var litt deilig å rømme inn i. Den skapte et godt univers og hadde mye sjarm og ja, dette var ganske fint.
- Apparently, Sir Cameron needs to die av Greer Stothers
Jeg vil starte med at jeg elsket premisset for denne boka og jeg likte karaktertitlene innmari godt, dessuten startet dette veldig lovende. Og så gikk alt skeis, for jeg likte egentlig ikke denne boka særlig godt. Det var så mye twister her at jeg etter hvert sonet ut litt og var som et eneste stort spørsmålstegn og jeg føler ikke måten denne boka gikk fra Fantasy til Sci Fi sånn etter hvert funket helt; i tillegg til at jeg ønsket meg en kjærlighetshistorie som det slo mer gnister av og der man merket kjemien bedre.
- Notes on Infinity av Austin Taylor
Denne boka hørtes så veldig interessant ut utifra baksideteksten at jeg måtte lese den, men den var ikke så bra som jeg håpet at den skulle være. Med det sagt så er dette likevel en svært godt skrevet bok som i tillegg hadde to ganske sympatiske hovedpersoner og et plott som engasjerte hele veien.
- The heart of the Weird Wood av Jordan Lees
Avslutningen på en innmari velskrevet og finurlig triologi for unge lesere. Klok og ettertenksom, gode karakterskildringer og en spennende historie som har en sår og trist, men likevel håpefull slutt som føles innmari riktig.
- Time Travel for Beginners av Jaclyn Moriarty
Det er en sånn greie med mye jeg leste i august, at boka endte opp med å være noe annet enn jeg både forventet og ønsket at den skulle være og dette er tilfelle her og. Og her hadde jeg kanskje for høye forventninger fordi jeg liker skrivestilen til forfatteren så godt og likte premisset så godt i tillegg, men dette endte opp som en tidvis søt og besnærende nok bok, men også en bok som brukte lang tid på å komme ordentlig i gang eller å bli oppriktig spennende, i tillegg til at den fokuserte på andre elementer enn jeg ønsket meg. Dette er fortsatt en bok som den rette leseren kan få veldig mye ut av å lese.
FILMER
- Merrily we roll along oro-shot
Filmet utgave av en musikal av Stephen Sondheim som var innmari fin. Skikkelig bra skuespill, virkelig gode stemmer og en historie som fortelles på en innmari kul måte. Dette var supert!
- Don't say good luck
En veldig karolinsk film med sitt fokus på å sette opp en musikal av Sara Bareilles. Innmari god hovedperson, godt skuespill og en sår og vakker historie om familie og å bruke følelser rundt en kreftsyk mor til å formidle følelsene som trengs i en musikal.
- Spider-Man: Brand new day
Jeg var litt trøtt underveis og mistet fokus litt midt i, men fikk godt med meg det meste og jeg syns dette var en svært god popcornfilm som var spennende, engasjerende og som hadde en versjon av Spider-Man som muligens utilsiktet føltes som en god analogi om psykisk helse og hvor viktig det er å ha mennesker i livet som ser deg, i stedet for å klare alt selv. Veldig interessant skurk også og godt skuespill fra alle involverte.
Kommentarer
Legg inn en kommentar