When the tides held the Moon er en fin bok. Å føle seg sett og å oppleve det fine som kan komme ut av å kastes ut i ting er også fint

Før jeg offisielt setter i gang dette blogginnlegget så kan jeg nevne kort at dette finnes. Der kan man finne alle sangtekstene fra musikalprosjektet jeg skrev tidligere i år, i tillegg til en link til en spilleliste på Youtube der det er mulig å finne videoer der jeg synger alle sangene og. Jeg tror ikke førsteutkast til musikalprosjekter interesserer alle i universet nødvendigvis, men jeg er uansett stolt over at det finnes og er mulig å lese.

Det finnes måter i det siste jeg har følt meg sett på en måte som føles veldig givende. Jeg delte en tekst på Facebook i går som var inspirert av Vinduaksjonen og så kom jeg til Fontenehuset i dag og fikk komplimenter og Isaia som er nyansatt der mente at hun så at jeg hadde så mye på hjertetså godt i ting jeg skrev og sånt at hun vil ha meg med på en podcast i neste uke der jeg prater om skriving og å uttrykke seg kreativt og hvordan det å dele det personlige i tekster hjelper meg og slike ting. Og jeg vet at jeg er flink til å skrive og tegne og slikt, men noe med å være et skapende menneske for meg i alle fall er det at man aldri klarer å tro 100% på at man er god nok og så får man av og til sånne bekreftelser som føles så utrolig koselige å få. 

Ellers har målet mitt i det siste vært å kutte ned på kakao og hvetebakst fordi de tingene føles som de minst næringsrike tingene i livet mitt og jeg har også et mål om å prøve å få til 30 minutters bevegelse så godt som hver dag og blir det mer så er det en bonus. Utover det så har jeg tenkt å fortsette å kose meg for jeg får veldig mye glede av lunsjer på Egon og å kose meg i helgene og på Liastua, men alle monner drar. Jeg har også lært av København-turen at selv hvis jeg er på ferie der ting naturlig blir litt annerledes fordi det er hotellfrokoster og vanskelig å ha helt de samme rutinene som hjemme, så skal jeg prøve å spise jevnlig og å ikke la ting gli helt ut, for jeg merket at det påvirket energien og formen når noen av matvanene mine ble litt for ulike matvanene jeg har hjemme. Og så har jeg et par dager kost meg med å starte dagen med å danse litt i stua med spontane koreografier til Lawrence-sanger og det har vært fint. 

Og ellers så har i dag vært både fin og frustrerende. På mange måter har lite gått helt etter planen i dag, for jeg måtte ta en blodprøve og en avføringsprøve tidligere denne uka og så satte jeg meg ikke tilgjengelig for jobb i dag fordi jeg trodde jeg skulle ha en videosamtale og så har det visst vært litt dårlig kommunikasjon så videosamtalen endte opp som en kort melding i stedet. Jeg fikk sendt en ny melding som fort ble besvart sånn at jeg fant ut av et par ting jeg har lurt på, men da jeg dro hjemmefra i morges var jeg litt frustrert over at ting føltes litt bortkastet. Og så etter Fontenehuset, lunsj på Egon og en liten titt innom en bokhandel, så var jeg på t-banen hjemover da det ble full stans i trafikken grunnet en hendelse på Ammerud (har siden funnet ut at noen hadde blitt påkjørt av t-banen og at vedkommende ikke overlevde, noe som er veldig kjipt) og jeg gikk av på Linderud og var først litt fortvilet fordi jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle komme meg hjem. Men etter et øyeblikks panikk besluttet jeg å rekognosere ved Linderud Senter og når jeg kom dit besluttet jeg spontant å spise middag på en restaurant der fordi jeg ikke ante når jeg ville være hjemme og var sulten allerede da. Og middagen var god, jeg fikk spandert te av de som jobbet på restauranten og noe som kunne vært en kjip opplevelse ble noe fint. Siden handlet jeg før jeg fant en buss som førte meg til Grorud der jeg omsider fikk tatt banen hjem til Stovner der jeg ble enda mer frustrert av å stå i kø en evighet på apoteket før jeg fant ut at en Ulcerøs Kolitt-medisin jeg egentlig skulle tatt søndag for noen dager siden (skal ta den hver åttende uke), grunnet en feil enda ikke hadde kommet, noe som jo var ganske frustrerende. Men en fin trøst var at da jeg omsider endelig kom hjem ventet det bok i posten og nå eier jeg den nyeste boka til Fredrik Backman <3 <3 <3 En annen fin trøst er at episoden med t-baneproblemene var et av flere eksempler i det siste der jeg spontant har blitt kastet ut i ting og så har det kommet noe fint ut av det. Det føles som om jeg blir en god versjon av meg selv av å kastes ut i ting for tiden og det er litt fint å føle på. Se mestringsfølelsen det gir når noe som kunne vært bare stress blir noe godt.

*

Anyway, jeg har lest denne boka:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så bables vi om noen dager. 

When the tides held the Moon er elsk 

 

Benigno “Benny” Caldera knows an orphaned Boricua blacksmith in 1910s New York City can’t call himself an artist. But the ironwork tank he creates for famed Coney Island playground, Luna Park, astounds the eccentric sideshow proprietor who commissioned it. He invites Benny to join the show’s eclectic cast and share in their shocking secret: the tank will cage their newest exhibit, a live merman stolen from the salty banks of the East River. 
 
More than a mythic marvel, Benny soon comes to know the merman Río as a kindred spirit, wise and more compassionate than any human he’s ever met. Despite their different worlds, what begins as a friendship of necessity deepens to love, leading Benny’s heart into uncharted waters where he can no longer ignore the agonizing truth of Río’s captivity—and his own. 
 
Releasing Río could mean losing his found family, his new home, and his soulmate forever. Yet Benny’s courageous choice may just reveal a love strong enough to free them both. 

* 

Jeg fant denne boka i København. Det var et sånt tilfelle der man ikke har hørt om en bok før, men så ser man et cover som man blir skikkelig fascinert av og så leser man baksideteksten og blar litt og er sånn “dette MÅ jeg lese” og ååå, jeg virkelig elsket denne boka.  

When the tides held the Moon er en bok som umiddelbart imponerer, den er så god å ha i hendene og den er så pen, med flotte illustrasjoner av forfatteren, som også har illustrert og designet coveret. Og det er en virkelig fint skrevet bok i tillegg. Venessa har et malende og poetisk språk som gjør at denne boka føles like flytende og bølgende som havmannen i den, det er en sånn bok som er veldig god å være i.  

Jeg likte også ting som settingen (ikke bare sirkus/tivoli-settingen, men også settingen med New York på begynnelsen av 1900-tallet) og hvordan New York her føltes litt som en karakter i seg selv. Og jeg elsket karakterene og da særlig hovedpersonen Benny, som man får mye sympati overfor og som fremstår som en veldig velmenende og fin karakter rett og slett. Havmannen Rio er også kul og jeg likte å starte Pride-måneden med å lese om Benny og Rios kjærlighet.  

Og dette er aller mest en bok om kjærlighet. Og så er det en bok om så mye annet samtidig, men det er kjærligheten som er hovedfokus og her blir skrivingen særlig vidunderlig. Jeg føler også at forfatteren veldig godt får frem utfordringene med å tørre å være homofil når det ikke er normen eller akseptert, men hvor mye det er verdt det når man får hverandre. Og man ender opp med å bry seg så mye om alle her, ikke bare Benny og Rio, men også alle de andre karakterene, de er så fine. 

Dette er i det hele tatt en bok det er lett å bry seg om og bli berørt av og det var en sånn bok en del av meg ikke hadde lyst til å bli ferdig med fordi det var en så fascinerende bok bare å være i. Om jeg likevel skal kommentere på noe så er dette en bok som er litt langsom av seg, noe som ikke gjør noe, men som kan være en svakhet om man ikke er i riktig modus. Jeg syns også at det finnes aspekter ved både begynnelsen og slutten som kunne vært gjort enda mer tydelig og det er valg forfatteren gjør i hva hen fokuserer på som gjør at andre aspekter ikke gås like dypt inn i, uten at det nødvendigvis er et stort problem, det er bare noe å anerkjenne ved boka. 

Alt i alt elsket jeg dog denne boka og det er definitivt en klar sekser og en av mine yndlingsbøker fra i år. Yay!