Jakten på fødselsdagen og bursdagskos =D

 Heisann! Her er først noen bilder jeg har tatt i det siste :)

Svart hvitt-bilde av noen trær der jeg har lagt inn litt glittereffekter som glir naturlig inn i alt det andre etterpå.

Noen veldig fine hvite blomster i finværet på fredag <3

Enda en finfin blomst.

Blomster jeg fikk i 40-årsgave på Fontenehuset på fredag (det føltes som en ekstra bursdag nærmest fordi den inneholdt bursdagssanger og blomster og middag på indisk restaurant og ja, det var en herlig dag)

Bursdagsselfie som er pyntet med ymse effekter (og som teknisk sett ble tatt fredag kveld)

For hei, jeg fylte 40(!) i går og det var innmari fint og kjennes så langt ikke det spor annerledes fra å være i 30-årene. Jeg har fått masse penger (nå har jeg ikke lenger 3000 kr på det som var New York-sparekontoen og som, når New York av ymse grunner ikke ble noe av, ble Switch 2-sparekontoen i stedet, men 6000 kr på den kontoen i stedet), jeg har fått masse hilsener og gratulasjoner, jeg har fått bok (og kjøpt bøker fra meg selv til meg selv på Outland) og Lego-blomster og en kul piratbukse og etter en grå start ble det superfint vær i går. Så ja, i går var fin og en veldig god start på 40-årene er at jeg senere i dag drar til Stavern der jeg skal være frem til torsdag 10 juli. Til forskjell fra tidligere så er planen min å blogge også når jeg er på Stavern fordi jeg ikke vil vente to uker med å oppsummere juni eller å skrive den eventuelle anmeldelsen av My Friends av Fredrik Bachman som jeg muligens burde skrive eller å kåre høydepunkter fra første halvdel av 2025, så det er bare å følge med :) Ellers så har jeg tatt en sjefsavgjørelse angående Switch 2 om at jeg uansett ikke skal kjøpe det før september i håp om at det har blitt mindre dyrt da og at det kanskje har kommet eller har blitt annonsert flere spill til Switch 2 når den tid kommer. For jeg tar uansett Nintendo-ferie når jeg er på hytta og i resten av juli og i august så har jeg allerede nok av ting å spille, så Switch 2 er ikke noe som er veldig stress. Det fine er at sannsynligheten for at jeg vil få tak i det til høsten har økt betraktelig, bursdagspenger tatt i betraktning og sånt ;)

Anyway, jeg har tenkt å blogge om noen dager for å oppsummere juni, men inspirert av bursdag og at jeg har vært ganske opptatt av 40-årsdagen min i det siste, så har jeg selvfølgelig skrevet litt igjen. Mer spesifikt så har jeg skrevet en 17(!) sider lang Choose your own adventure-historie der man er en katt som gjør helteoppdrag og må redde Karolines bursdag fra Lord Crescendo. Det er en sånn historie som er veldig tullete og som jeg har kost meg så mye med å skrive fordi det bare er spontant og lekent og barnlig og fordi choose your own adventure-historier er noe av det jeg er mest glad i å gjøre forsøk på å skrive. Og da tenkte jeg å dele historien og så bables vi om noen dager. God fornøyelse!

*

Jakten på fødselsdagen - en Choose your own adventure-historie =D 

 

Det er viktig å vite at du er en katt for du kunne like gjerne vært en edderkopp eller en litt ensom krokodille som fikk en pause fra ensomheten hver gang han danset tango i stua si. Men du, du er en katt som utypisk nok for katter liker å bære hatter. Noen dager er det flosshatter og da føler du deg straks litt ekstra pompøs, litt som om det bor en tale i deg som kan vare et par tre timer og nesten bruse over av klokskap. Andre dager igjen er det en sommerhatt som får deg til å føle deg britisk fordi den får deg til å tenke på sånne kostymedramaer der alle er over gjennomsnittet verbalt intelligente og drikker litt for mye te og noen dager er det en caps som gir deg lyst til å vippe på stoler og å lage rap om alt og ingenting. I denne historien er du en katt med en sixpence. Dette er fordi du mener at det er dette helter bruker og du er tilfeldigvis en sånn katt som reiser ut og gjør heltedåder for folk for en billig penge. Og denne gangen må du redde en bursdag. Det finnes nemlig en Karoline i universet som egentlig straks har en dypt essensiell bursdag som kommer til å gjøre henne til en form for moden som er litt som berg og dalbaner. Der må man være en viss høyde for å komme inn og det er det samme med den spesifikke modenheten man låser opp i det sekund man fyller 40. Problemet er at noen har stjålet denne bursdagen og det er litt krise. Ikke fordi Karoline nødvendigvis ville hatt noe imot å forbli i trettiårene, snarere tvert imot, for hennes del kunne hun bare fortsatt å bli 25 hver eneste bursdag etter at hun fylte 25 sånn at hun uansett når hun omsider ga ut en bok eller fikk oppsatt en musikal på et teater ville være "ung og lovende." Men en bursdag er så kos, det er ikke bare å bli eldre; men også gaver, kake og gratulasjoner og din oppgave i denne boka er å dra ut på en storslagen reise som ideelt sett vil føre deg til Lord Crescendo Skallikus. Ulikt skilpadder flest så var Lord Crescendo en superskurk. På ingen måte den slemmeste av sorten, men slem nok til å bo i en borg der han øvde på ond latter og lange monologer, i tillegg til altså å ha en masse hagegnomer som undersåtter, som han hadde fått til å stjele en hel masse bursdager. Lord Crescendo selv hadde sendt brev til alle han hadde stjålet bursdager fra og forklart at han som skilpadde tross alt gikk så sakte at når han nådde frem til sine egne bursdager så var det bare en time igjen av dem og at han derfor hadde stjålet bursdager som han kunne oppleve hele av og det var lett å føle empati med denne problemstillingen, uten at det dermed gjorde bursdagstyveriene ok. Karoline hadde kommet over annonsen din i avisa der det sto "kattehelt til leie" og tatt kontakt og her følger vi oppdraget ditt. Målet er å redde bursdagen, men siden dette er en choose your own adventure-historie så er man på ingen måte garantert at du lykkes. Valgene dine kan føre til både fornøyelse og fordervelse, men vi ønsker deg uansett lykke til og krysser fingrene for at du klarer å redde Karolines bursdag. 

 

Og alt begynner med ditt første valg.  

- Gå til A for å starte med å reise gjennom Sorgmunterskogen 

- Gå til B for å starte med å reise gjennom Lattersangørkenen 

 

 

 

 

A) Sorgmunterskogen og alt den hadde på menyen 

 

Det finnes en helt egen følelse i Sorgmunterskogen. Den er bittersøt, melankolsk, nostalgisk og like sørgelig som munter på en måte som gjør at å vite akkurat hva man føler når man er der er vanskelig, man vet bare at man kjenner på alle følelsene på en og samme tid. Ikke uventet var Sorgmunterskogen derfor et yndet reisemål for kunstnere, musikere og poeter, som dro dit for å gi seg hen til alle følelsene, før de skrev noe om det som gjerne var både rørende og innsiktsfullt. 

 

Du kjenner på det nå og det er som om du er i en sånn skog som fanger magien i det godteriet du liker særlig godt siden det balansere det sursøte og det salte med den største selvfølgeligheten. I denne skogen dukker dine mest storslagne drømmer opp, de som handler om å skrive musikaler eller tykke mursteinsromaner, men du skyver drømmene til side og prøver å fokusere. Du skal bare komme deg gjennom denne skogen for å komme nærmere Lord Crescendos borg, det er det og så får du heller komme tilbake for å skrive i skyggen av sorgmuntre trær senere.  

 

Lenge går alt etter planen. Du krysser bekker, tråkker over trerøtter, titter av og til opp på der trekronene møtes, vandrer videre, plystrer litt på utvalgte musikalsanger mens du går og det føles som om alt vil gå veien da du møter på et skilt som peker i to retninger. På den ene retningen står det "gå til høyre om du tør, for der venter Døden definitivt og han er ekstra gretten fordi han ikke fikk sin daglige kopp kaffe i dag". På den andre retningen står det "gå til venstre for en sukkersøt vei med glitter og kosete kaniner overalt, så vel som den umiskjennelige duften av kakao".  

 

- Gå til C for å gå til høyre 

- Gå til D for å gå til venstre 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

B) Lattersangørkenens selsomme underfundighet 

 

Med en gang man entrer Lattersangørkenen hører man en helt spesiell latter, som man ikke vet helt hvor kommer fra. Den ligger der i lufta som en tung tåke, bare at den ikke er tung, men heller lett og livlig. Det er en melodisk latter som nesten minner om opera og den gjør at det føles så naturlig å smile for hvordan kan man la seg la det være? Alvoret finnes ikke her, men gleden gjør det og de små øyeblikkene da alt flyter.  

 

Du tråkker deg gjennom varm sand mens du lytter til lattersangene som gir deg lyst til å synge selv. Varmen er i begynnelsen ikke så plagsom, men etter hvert begynner du å bli ganske lei, samtidig som ørkenen føles litt uendelig. Og da ser du den, en oase titter frem. Du får et valg med å finne ut om du skal besøke den før du fortsetter ferden eller om du skal fortsette videre med en gang. 

 

- Gå til E for å besøke oasen 

- Gå til F for å fortsette videre med en gang 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

C) Høyre 

 

 

Du beslutter å gå ut ifra at skiltet er like glad i å overdrive litt for dramatisk effekt som du og går til høyre. Dessuten er du tross alt en innmari søt katt som med letthet kan gi folk sånne blikk der de bare må si henførte "åååå" og hvis Døden selv er rett rundt hjørnet og er enn så gretten, regner du med at søtheten din fortsatt vil funke fett. Uansett så virker veien til høyre nesten irriterende lite spennende helt frem til du møter et pinnsvin med en kappe og en ljå. Det ser litt ut som om det har bestemt seg for å kle seg ut som mannen med ljåen på Halloween og er mer sjarmerende enn skummelt, men det prøver veldig å se skikkelig alvorlig ut. 

 

"Jeg er Døden, men om du klarer å gjette hvilken musikal jeg beskriver så skal du få fortsette. Hvis ikke er du min," sier Døden. Han har overraskende dyp stemme og der du frem til da ikke har tatt ham helt på alvor endrer det seg nå. Du kjenner en slags sitring innunder huden mens du nikker og håper du klarer å gjette riktig.  

 

"Musikalen er inspirert av gresk mytologi og forteller en historie om kjærlighet. Den er ganske deprimerende, men også groovy og stilfull," forteller Døden. Du beslutter å gjette mens du håper på det beste. 

 

- Gå til G for å gjette Hadestown 

- Gå til H for å gjette Hamilton 

 

D) Venstre 

 

Den sukkersøte veien er faktisk sukkersøt, og du får stadig øye på fluffy kaniner som betrakter deg med stor interesse. Det er masse glitter overalt så vel som den herlige duften av kakao og det blir fort litt hypnotiserende nesten fordi det er så hyggelig og så fint. Og det blir finere for snart kommer du over en kafe. Det lukter så godt fra kafeen at det føles litt berusende, men du er en katt og en helt på oppdrag og skal til å gå rett forbi da en kanin med forkle og sløyfe kommer ut fra kafeen og insisterer på at du skal ta en gratis skolebolle før du fortsetter ferden. Du beslutter at det burde være tid til en veldig kort pause og følger henne inn til en kafe der man bare kan se for seg det mest sjarmerende og hjemmekoselige lokalet man noen gang har besøkt og ganger det igjen med ti. Der setter du deg og snart nok kommer skolebrødet, som tilsynelatende bare er et veldig godt skolebrød, men som egentlig er et veldig godt skolebrød som gjør at du blir såpass trøtt at du sovner og sover i tre dager.  

 

Slik går det til at Karoline gir opp håpet om at du skal redde den stjålne bursdagen og at du sover de neste tre dagene i stedet for å reise videre mens kaninen på kafeen fryder seg og finner frem tusjer som ikke kan vaskes bort før hun maler regnbuer rundt omkring på kattepelsen din.  

* 

 

 

 

G) Hadestown 

 

Du gjetter Hadestown og Døden svarer med å stirre intenst på deg på en måte som gjør deg usikker og er nervøs, før Døden omsider smiler takknemlig. 

 

"Takk og pris, for en lettelse," sier Døden og fortsetter, "jeg er egentlig bare vikar for onkelen min som egentlig er Døden, men som for øyeblikket har influensa. Og han lærte meg jo hvordan man gjør ting som å hente folk med seg til Dødsriket, men jeg hadde ikke særlig lyst til å gjøre det, så jeg er så glad for at du gjetta riktig. Fortsett gjerne videre."  

 

Du fortsetter og ser snart nok slottet til Lord Crescendo i horisonten. Du må bare besøke byen Oker først. 

 

- Gå til I for å besøke byen. 

- Gå til J for å lese et mellomspill der man møter og blir bedre kjent med Lord Crescendo.  

 

 

 

 

 

 

 

 

E) Oasen 

 

Du beslutter å besøke oasen en liten tur, for det virker så forfriskende og fint og du tenker at det vil gi mer motivasjon og pågangsmot som du kan ta med deg når du reiser videre. Oasen har palmer, en liten bar der man fritt kan forsyne seg med iste og et lite vann man kan bade i. Det er harmonisk og behagelig og mens du tar et lite bad føler du at roen senker seg. Du prøver å legge litt planer i samme slengen, ikke bare for hvordan hanskes med Lord Crescendo, fordi det sikkert ikke blir lett som en plett, men også for hvordan du kan feire det om du lykkes. Du tenker at hvis alt går etter planen og du redder de stjålne bursdagene så kan du feire med å gå på tivoli eller noe liknende og fint. Det føles som en veldig tilfredsstillende plan og du gleder deg på forhånd. Så tar du et forfriskende glass iste før du fortsetter og snart nok kan du se byen som du må besøke for å komme til Lord Crescendos borg. 

 

- Gå til I for å besøke byen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

F) du fortsetter videre og lar oasen vente 

 

Oasen frister, men du beslutter at den kan vente og fortsetter videre. Du angrer fort for det er varmt og ukomfortabelt og ørkenen føles litt uendelig, den bare fortsetter og fortsetter. Rundt deg finnes fortsatt en melodisk latter som nå føles ertende, som om den bare vil gni det inn at du må være der og du begynner å tenke at du aldri vil være fremme da du kommer over en løve med et flyvende teppe og et skilt.  

"For kun 20 kr kan jeg ta deg med hvor du vil, så lenge flyturen tar max tre timer," står det på skiltet og du lystrer gladelig og snart nok er det deg og løven på et flyvende teppe som fører deg til inngangen til Lord Crescendos borg. Reisen føles akkurat så eventyrlig og fortryllende som du tenker at det er meningen at en tur på et flyvende teppe skal føles og du beslutter at dette er et sånt minne du skal ta med deg og kunne finne frem når livet er kjipt eller når du er i en periode med få eller ingen helteoppdrag på plakaten der å tenke tilbake på fine opplevelser er mer tilfredsstillende enn å fokusere på alt som er kjedelig. Og snart nok er du omsider fremme. 

 

- Gå til K for å entre slottet og etter å ha takket løven pent for den behagelige og praktiske reisen 

 

 

 

 

 

H) Hamilton 

 

Du svarer "Hamilton" fordi det er en såpass kjent musikal at det like godt kan være riktig og Døden svarer med å dra ut ventetiden nok til at du rekker å si alfabetet baklengs tre ganger før Døden svarer at det dessverre var feil. Nå kjenner du deg innmari nervøs for du har en slags ide om hva det innebærer å være Dødens og du føler deg så alt for ung for det. Døden tar bind for øynene på deg og ber deg følge ham til han sier fra, noe du, ganske motvillig, gjør. Etter at dere har gått i alt fra fem til ti minutter kan du ta av bindet og da ser du at dere står ved inngang til et stort bygg formet som en kiste. Over døra inn er det et skilt der det står Døden og innenfra høres høy og livlig musikk.  

"Her er et kostyme til deg sier Døden og sier noen magiske ord som gjør at en sort kappe og en ljå dukker opp, dette må du ta på deg. 

"Du kommet ikke til å dø, i stedet er Døden nattklubben min, en nattklubb der døden er tema og man må være kledd som den for å komme inn. Nå må du være her de neste dagene i stedet for å fortsette oppdraget ditt. Beklager," sier Døden. Slik går det til at du havner på et helt unikt diskotek, noe som ender opp med å bli ganske fint da du snart får øye på en helt nydelig annen katt som du får danse massevis med. Det er veldig ålreit, men det gjør at du ikke får fullført oppdraget ditt, men danser i stedet. Sånn kan det gå. 

* 

 

 

I) Byen 

 

Byen man må gå gjennom for å komme til Lord Crescendos borg er ganske liten, såpass liten faktisk at den ikke har noe navn utenom "byen". Trivelig er den dog likevel for det er planter overalt, finfine gatelykter og små søte butikker du får lyst til å besøke når du drar hjemover igjen. Det føles nesten litt feil å fortsette videre uten å besøke kafeen eller bokhandelen, men du fortsetter frem til du finner en lekebutikk der du kjøper deg et par vannpistoler som du tenker at vil hjelpe. Så fortsetter du og kjenner på ærefrykten mens du nærmer deg borgen mer og mer og omsider kan gå inn. 

 

- Gå til K for å entre borgen 

* 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

J) Et mellomspill der vi blir bedre kjent med Lord Crescendo 

 

Mens du var ute på eventyr koste Lord Crescendo seg med en av bursdagene han hadde stjålet og det føltes så rørende. Bursdagen inneholdt først et utvalg søte hagegnomer som kom syngende inn på rommet tidlig på morgenen mens de sang for ham og ga ham et stykke sjokoladekake og et par gaver på senga. På gavene og kortet sto det "til Karoline, 40 år", men det gjorde ikke noe, for Lord Crescendo satte så pris på det likevel, uansett om han nok ikke kom til å bruke den grønne piratbuksa noe særlig og boka ikke akkurat var hans sjanger. Dette var noe han alltid hadde lengtet etter og ønsket seg, men så hadde han alltid vært så irriterende langsom av seg og han rakk aldri frem til koselige bursdagsmorgener. I stedet hadde han så vidt fått med seg "her har du en tekopp akkurat slik du liker den, tre spiseskjeer sukker og hele pakka" før han hadde fått bursdagssang og et par velplasserte gjesp fra de trøtte foreldrene før de sa de håpet han hadde hatt en fin bursdag selv om den ikke ble så lang og ba ham legge seg. Med Karolines bursdag fikk han endelig oppdage bursdagsmorgener, fulgt av masse hilsener og gratulasjoner utover dagen og taco som middag mens han og alle hagegnomene satt rundt et langbord og han fikk ha krone på hodet. Mens han satt der og alt egentlig var så fint begynte han likevel å føle på at det jo egentlig ikke var hans bursdag han feiret, men Karoline sin og han kjente seg plutselig ganske trist og sa han trengte et øyeblikk for seg selv. Han gikk inn i biblioteket sitt og satte seg i vinduskarmen der han kunne betrakte himmelens mange faser der ute. Nå var himmelen et solnedgangsmaleri som var virkelig vakkert og Lord Crescendo ble sittende og titte på den i fascinasjon da han hørte et kremt.  

 

Det var Gormhilde, hans eldste og første og mest trofaste hagegnom. Kvinne til tross hadde hun et langt og sølvgrått skjegg og hun hadde også så snille øyne at blikket hennes alene kunne føles litt som en god klem.  

"Min kjære Lord Crescendo, hva er galt?" spurte hun interessert. Noe med stemmen hennes fikk Lord Crescendo til å føle at hun egentlig allerede visste svaret; at det jo egentlig ikke var hans bursdag han hadde kost seg med og at det derfor hadde føltes som noe manglet, og Gormhilde nikket.  

"Jeg skjønner at det ikke ble helt slik det skulle vært, men vi kan finne løsninger, for du fortjener en helt egen bursdag som du får med deg mer enn en time av. Men jeg håper dette var en fin smakebit på det du har manglet om ikke annet," sa Gormhilde og Lord Crescendo istemte og følte seg litt bedre. 

"Vil du spille et par runder Maxi Yatzy?" spurte han, noe som var hans måte å si "tusen takk, jeg er så glad i deg."  

"Ja," sa Gormhilde og det var hennes måte å si "jeg vet det, det var bare hyggelig, du er som en sønn for meg, så det var bare koselig." Så spilte de noen runder Maxi Yatzy der Lord Crescendo omsider vant og det føltes litt som å ha en bursdagsgave som det sto "til Lord Crescendo" på. 

 

- Gå til I for å fortsette katteheltens eventyr med å besøke byen 

* 

 

K) Borgen 

 

Uavhengig av om du nettopp takket en løve for en reise på et flyvende teppe eller kom fra byen like ved, så står du nå utenfor borgen. Du ser opp, ser borgen som ruver i landskapet og som er så veldig og så stor og du svelger nervøst noen ganger før du minner deg selv på at dette gjør du for Karoline og i det hele tatt alle som du vet har savnet og lengtet etter en stjålet bursdag. Så går du inn. Borgen fremstår fra første stund som ukoselig og lite gjestfri og du kjenner deg ikke spesielt velkommen. Fargepaletten er mørk og lunefull og du føler at du trenger å lage en spilleliste med bare glade sanger når du kommer hjem for å kompensere. Snart nok når du en stor spisestue som har en elegant lysekrone i taket og et langt bord der stolen helt på enden er en sånn stol som kan snurres og nå er snudd feil vei. Den snur seg langsomt riktig vei og der sitter han; Lord Crescendo.  

 

Til tross for at Lord Crescendo er en ganske søt skilpadde, så virker han først litt skummel likevel. 

"Vel, vel, vel," sier han og lager den bevegelsen med hendene som av uante grunner har blitt noe man forbinder med både skurker og fluer. "Er dette den helten som skal stoppe meg, en teit, håpløs, liten katt?" 

"Jeg er ikke så liten," svarer du momentant før du innser at du med å fokusere på det på et vis sier deg enig i at du er teit og håpløs. Lord Crescendo smiler litt over det selv og det er et  naturlig smil, det virker ikke som et av de innøvde smilene han pleier å finne frem for å virke truende. Du innser at han ikke er så skummel likevel. Om noe virker han litt ensom til tross for at han visstnok har en hel masse hagegnomer til selskap. 

"Hvordan har du det egentlig?" spør du. 

Lord Crescendo blir straks ganske overrasket.  

"Det jeg hadde øvd på var at du prater som en typisk helt og at jeg ler ondt og virker skikkelig skummel og sånt, dette vet jeg ikke hva jeg skal si til. Kan du gå tilbake til manus for skurk og heltescenarioer?" spør Lord Crescendo.  

"Nei, hvordan har du det egentlig?" spør du igjen og Lord Crescendo sukker. 

"Ikke så bra," innrømmer han og fortsetter, "jeg vet jeg ikke skulle ha fått hagegnomene mine til å stjele masse bursdager, men jeg er for treg til å rekke mer enn en time av min egen og jeg ville bare ha en hel bursdag." 

"Jeg skjønner det," sier du og legger til, " etter at hagegnomene har levert tilbake bursdagene til de andre sammen med et kort der du beklager pent, så kan du bli med meg å levere den siste bursdagen til Karoline. Jeg er sikker på at hun gjerne feirer bursdagen sin en ekstra dag og at vi kan feire deg og da." 

"Tror du det?" spør Lord Crescendo lengselsfullt og du sier at det er verdt å prøve.  

 

Så drar hagegnomene av gårde for å levere tilbake bursdager mens du og Lord Crescendo lager en smakfull salat som dere spiser før dere reiser. Tilfeldigheter og flaks fører til at dere kommer over en løve med et flyvende teppe som du, avhengig av valgene dine, kan ha møtt før og etter å ha betalt ham tjue kroner ekstra flyr han dere hele veien tilbake til Karoline.  

 

Der unnskylder Lord Crescendo seg og forklarer hvorfor ting ble som det ble og du føler deg rørt og glad når (den kreative, løsningsorienterte og positive) Karoline tilgir Lord Crescendo og gladelig feirer bursdagen sin en ekstra dag som hun deler med Lord Crescendo og hun tilbyr ham å dele denne ekstra dagen hvert år fordi det jo, som hun sier, gagner henne og siden det blir en ekstra dag i livet hennes som inneholder sjokoladekake. Du blir invitert til å være med på bursdagsfeiring og mens du er med på moroa konstaterer du at dette har vært et fint eventyr med best mulig ende. 

 

The end!