Blue/Orange og ymse annet :)

Heisann! Det er mai, jeg er litt trøtt etter at jeg sov ganske dårlig i natt (blant annet takket være en brannalarm som på grunn av en teknisk feil fortsatte å ringe etter at problemet som utløste den i utgangspunktet var løst, så den holdt meg oppe halvannen time i natt), men ellers er livet fint fordi Mermay innebærer at jeg tegner havfruer hver dag:

Ellers så skjer det ikke så mye spennende for tida, men jeg har det hyggelig og jeg syns det er fint at det er mai. Her er en innmari fin opptreden med Gabby fra American Idol:

Men nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av Blue/Orange som jeg så på lørdag og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

Blue/Orange  

 

Tilfeldighetene ville ha det til at Fontenehuset fikk noen fribilletter til Blue/Orange på Oslo Nye Teater og slik gikk det til at jeg altså så dette stykket lørdag som var. Og jeg var i utgangspunktet ganske spent, litt fordi 90% av det jeg ser på teater jo er musikaler og dette var vanlig teater og litt fordi det var et stykke der jeg ikke helt visste hva jeg gikk til. Men helhetsmessig så var dette ganske bra. 

Blue/Orange handler om en pasient som egentlig skal hjem fra et opphold på et psykiatrisk hospital, men så er det to psykiatere som opplever en konflikt fordi de har ulike perspektiver på om pasienten faktisk er klar til å sendes hjem. Ut ifra dette premisset skapes en forestilling som vil veldig mye og som har mye klokt og ettertenksomt på hjertet. 

Selv så tror jeg at det jeg kanskje likte best med Blue/Orange var selve stemningen, for dette er en sånn forestilling der stemningen og intensiteten på mange måter settes i gang lenge før forestillingen faktisk begynner. Og jeg må anerkjenne at skuespillet her fra alle tre involverte er fantastisk og at det skapes karakterer og tablåer som gjør at man blir engasjert i historien. Jeg liker også de enkle, men effektive scenografiske løsningene og hvor mye dette teaterstykket ønsker å si. 

Når jeg likevel ikke ble helt revet med så handler det ikke om språket, selv om en forestilling på et norsk teater som settes opp på engelsk jo er litt uvanlig, men om at det føltes litt forvirrende og selv så merket jeg også at jeg slet litt med konsentrasjonen og fokuset, skjønt det kan selvsagt skyldes at jeg hadde jobbet og vært på biblioteket og ymse annet tidligere på dagen, så jeg var litt trøtt. Personlig tror jeg også at man kunne komprimert stykket litt fordi det ikke føltes helt nødvendig at det var to akter her og jeg syns kostymene var stilige, men de føltes litt tilfeldige.  

Likevel så var dette en forestilling som jeg fant besnærende og mens det ikke er dette stykket jeg vil tenke mest på i ettertid, så var det et stykke som absolutt var interessant og finurlig.  

Terningkast 4!