Topp 10 musikalopplevelser på teater =D

 Heisann! Siden sist har jeg kost meg med Pærra the Musical (den var veldig underholdende) og ellers jobbet, spilt tv-spill og lagt planer for enda flere kreative prosjekter å holde på med fremover. Utover det så hadde jeg en veldig frustrerende dag på jobb i dag, men det avsluttet fint med en koselig spasertur fra Grorud til Stovner etter jobb og den ga meg mye mestringsfølelse fordi jeg tross alt taklet tingene som skapte stress ganske godt. 

Men nå til poenget. Jeg har tenkt at en løsning på greia med å bry meg litt for mye om kommentarer her, er å ha blogginnlegg som er så gøy for meg å lage at det er den faktoren som teller mest. Så jeg har tenkt å ha noen lister her i ny og ne fremover og i dag har jeg kåret mine topp 10 musikalopplevelser på teater. Dette skal jeg dele med litt musikalklipp underveis og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse =D 

Topp 10 musikalopplevelser på teater 

 

Jeg har vært heldig nok til å ha en hel del finfine musikalopplevelser på teater og jeg har nå kost meg med å lage en liste over topp 10 i tilfeldig rekkefølge, i tillegg til å ha fem boblere, fem musikaler som ikke nådde helt opp til topp 10, men som likevel er musikalopplevelser jeg vil trekke frem. Denne listen tenkte jeg å dele med dere nå, med begrunnelse om hver og et og annet musikalklipp underveis. Yay! 

Vi starter med boblerne, de som ville endt opp som 11-15 i vilkårlig rekkefølge.  

Boblere  

 

• - Phantom of the Opera på Folketeateret  

En fin ting med musikaler er at det finnes musikaler som er jordnære og mer nøkterne, men også de som er veldig mye staffasje og storslagenhet. Og når musikaler er det sistnevnte er det aller mest tilfredsstillende om de tar dette helt ut og der var Phantom of the Opera optimal. Av alt jeg har sett på Folketeateret er dette en av de beste oppsetningene deres føler jeg, fordi de virkelig leverte dramatikken historien trenger og gjorde det så storslagent at det var en fryd.  

 

• - Into the Woods på Chateau Neuf  

I veldig mange år har Into the Woods vært den musikalen jeg er aller mest glad i, for jeg syns den er så himla smart og den er både morsom og rørende og en herlig lek med eventyrene. Og jeg husker at jeg derfor var veldig, veldig fornøyd da den ble satt opp på Det Norske Teatret, samtidig som jeg likevel endte opp med å like den enda litt bedre når den ble satt opp på Chateau Neuf. Dette handler for meg om at det var første gang jeg så denne musikalen live og det var en sånn opplevelse som understreket hvorfor denne musikalen virkelig eier hjertet mitt.  

 

• - Sweeney Todd på Det Norske Teatret 

Sweeney Todd var den første Stephen Sondheim-musikalen jeg så på Det Norske Teatret og den viste meg hvorfor jeg føler at de og Sondheims musikk passer så veldig godt sammen. Jeg husker denne oppsetningen som veldig sjarmerende og besnærende og jeg liker at de hadde litt casting som i utgangspunktet ikke var helt opplagt, men så funka det ypperlig likevel.  

 

• - Kristina från Duvemåla på Lørenskog Hus begge versjoner 

Jeg har sett to oppsetninger av Kristina från Duvemåla på Lørenskog hus og det er vanskelig å velge mellom dem siden de i begge tilfeller hadde fremragende utøvere og utover det ble løftet av den mektige og fantastiske musikken, som får denne musikalen til å blomstre.  

 

• - Legally Blonde på Lillestrøm Kultursenter 

Av alle musikaler basert på filmer, så føler jeg Legally Blonde godt mulig er den beste, bare fordi musikalen videreutvikler karakterene så godt og gjør historien enda bedre. Og det finnes musikaler som er mer tankevekkende eller rørende, men Legally Blonde er en musikal som bare gjør meg så himla glad, den har så mye positiv energi og den har utrolig fengende sanger som jeg er veldig glad i. Og jeg koste meg så mye når jeg så denne musikalen i Lillestrøm at det må være en bobler. Derfor.  

* 

Topp 10 i tilfeldig rekkefølge 

 

• - Next to Normal på Det Norske Teatret 

Mens denne lista er i tilfeldig rekkefølge som sagt, så er nok denne oppsetningen den jeg ville trukket frem hvis jeg måtte velge en førsteplass, for den er noe av det sterkeste jeg har opplevd på en scene. Denne oppsetningen er den ene gangen jeg har sett en og samme teateroppsetning fire ganger i løpet av to år, bare fordi det var noen øyeblikk her som ga meg så mye at jeg trengte dem igjen (eksempelvis så endte jeg rett etter at jeg så forestillingen for andre gang opp med å gå innom billettluken og spontant skaffe ny billett for å se den igjen og det er litt unikt). Denne musikalen gjorde meg til enorm fan av Heidi Gjermundsen Broch og er en av de musikalene som kan virke litt middels om man bare lytter til cd-en, men som blir elsk deluxe på en scene. Og jeg er så glad denne oppsetningen fantes <3 

 

• - Miss Saigon på Folketeateret 

Dette husker jeg som en utrolig mektig opplevelse der jeg gråt og følte så mye at jeg var hes etterpå. Og her var Folketeateret skikkelig på banen for det var brilliant scenografi, fantastiske utøvere i både bærende roller og i ensemblet og flott musikk, i tillegg til at denne musikalen føltes som noe av det mest intellektuelle jeg har sett på Folketeateret. Det føltes lærerikt, ikke bare episk og velspilt og man merket at denne musikaloppsetningen tok materialet virkelig på alvor og at det ble lagt igjen så mye sjel i prosjektet. Også understreket den hvorfor jeg er litt småbetatt av Sigurd Marthinussens stemme.  

 

• - Wicked på Gøteborgoperaen  

Jeg har gått fra skepsis til å glede meg skikkelig til Wicked-filmen som kommer om ikke så lenge og generelt sett så er dette en musikal jeg er fryktelig glad i, sånn i tillegg til at dette er kanskje den musikalen i verden jeg aller mest ønsker å se satt opp på en norsk scene (jeg er like skuffet hver gang Folketeateret, Chateau Neuf og Det Norske Teatret presenterer hva de skal sette opp siden det aldri er Wicked). Og i 2010 fikk jeg endelig sett denne musikalen i London, men enda bedre, i påsken i år så jeg Wicked i Gøteborg og det var bare ååå <3 Jeg elsket den oppsetningen så mye, selv om jeg er nerd nok til at jeg de første ti minuttene fulgte mer med på teksten (som over scenen sto både på engelsk og svensk, noe jeg skulle ønske norske teatre kunne ha og) enn det som faktisk skjedde på scenen fordi jeg var så fascinert av hvordan sangtekstene som jeg kjenner så godt var oversatt. Det var så flott skuespill, Elphaba særlig var fantastisk spilt og sunget, og så fin scenografi og bare alt var topp. I tillegg gjorde det bittelitt opp for den delen av meg som i årevis har vært litt skuffet over at jeg ikke fikk sett det når Gøteborgoperaen satte opp Ringeren i Notre Dame, en musikal jeg også har ekstremt lyst til å se en dag.  

 

• - Hamilton i London 

Jeg er ikke like Hamiltonoman nå, men den er fortsatt blant mine topp 5 yndlingsmusikaler og jeg lytta til musikalcden eksepsjonelt mye i 2015 og 2016 (sånn spilte et teit maxi yatzy-spill på nettet i to timer hver dag som en unnskyldning for å lytte gjennom musikalcden mens jeg sang med så godt jeg kunne). Og da jeg var i London sist (2018) fikk jeg til min store glede og enorme entusiasme sett Hamilton og hele forestillingen føltes som en drøm. Det var så mye stemning i salen, som var full av like geeky folk som meg, og jeg ble så revet med av alt sammen at jeg nyttårsaften 2018 var litt deppa over å ikke lenger være i samme år som Hamilton fantes i fra og med neste dag. Denne oppsetningen var noe av det kuleste jeg har sett rett og slett.  

Fun fact: jeg er faktisk ganske god på å synge Satisfied selv om den er nesten umulig og jeg har fortsatt You’ll be back som ringetone.  

 

• - Billy Elliot på Folketeateret 

Det må innrømmes at jeg var litt skeptisk før jeg så denne oppsetningen siden jeg på det tidspunktet kun hadde lytta til musikalcden og ikke blitt så revet med. Men så endte dette opp med å være den på det tidspunktet beste oppsetningen jeg hadde sett på Folketeateret. Greia med Billy Elliot er at det er ikke en musikal der man nødvendigvis vil gå rundt og nynne på musikken, i stedet så blir en rørt av historien og hvordan denne musikalen føles så varm og velment, i tillegg til at jeg er så glad i hvordan den viser at den lille historien kan være vel så stor og viktig. Mange musikaler ville heller fokusert først og fremst på kampen til gruvearbeiderne, men Billy Elliot forteller at drømmen om å danse er vel så viktig og formidler dette med varme og gode karakterskildringer underveis. Billy Elliot er rett og slett en veldig moden og klok musikal med fantastisk dansing fra Billys side og jeg følte meg som et litt bedre menneske etter å ha sett denne oppsetningen.  

 Her er et klipp fra en filmet engelsk oppsetning som jeg har på dvd og syns er veldig fin og:

• - Book of Mormon på Det Norske Teatret 

Det var ikke gitt at denne musikalen, som da den ble satt opp på Det Norske Teatret fortsatt var ganske ny og ukjent for mange, ville bli en så stor suksess, men den ble det og personlig tror jeg veldig mye handlet om den fantastiske nynorske oversettelsen (som gjør meg litt skeptisk overfor Folketeaterets oppsetning av Book of Mormon høsten 2025, fordi jeg tror noe av sjarmen forsvinner på bokmål). I tillegg var det skikkelig flinke folk med og Det Norske Teatret formidlet innmari fint hvordan denne musikalen er full av humor og på mange måter er ganske på kanten, men så er det likevel en varme der også og det er øyeblikk som føles så sympatiske at man ikke kan annet enn å gi seg hen. Dette var en musikal som føltes som en happening, en sånn “be there or be square”-affære av en oppsetning og jeg er veldig glad for at jeg fikk sett den.  

 

• - Spring Awakening på Oslo Nye Teater 

I 2009-2010 hadde jeg helt dilla på Spring Awakening. Jeg lytta så mye på musikalcden, jeg bestilte bok med teaterstykket av Frank Wedekind som musikalen var basert på og alt dette gjorde at jeg tror jeg er en av de som jublet aller mest da denne oppsetningen ble satt opp på Oslo Nye Teater. Og i ettertid føler jeg at dette er den oppsetningen som gjorde meg til enda mer seriøs musikalgeek enn jeg hadde vært til da. Litt fordi jeg likte den så godt (jeg kan til dags dato Totally Fucked-teksten på norsk fordi jeg lytta såpass mye til klippet med den som Oslo Nye hadde delt på Youtube), litt fordi den var et eksempel av enorm flaks (hadde allerede billett da jeg først vant billett til førpremiere der jeg traff alle skuespillerne og så vant billetter til premieren to dager senere, så jeg fikk sett denne forestillingen tre ganger på under to uker) og litt fordi det er fra og med denne oppsetningen at jeg satte et definert mål om å prøve å få sett så mye musikaler på teater som mulig hvert år, noe jeg aldri har angret på (selv om det er et frustrerende ønske siden jeg på ingen måte har råd til å se alt jeg vil).  

 

• - Parade i Kanonhallen  

Parade er en musikal jeg allerede var veldig glad i da jeg så den i Kanonhallen, mye fordi Jason Robert Brown lager så innmari fin musikk og fordi historien tross alt er enormt sterk og følelsesladet. Og det var så mye fint med denne oppsetningen; alt fra omgivelsene som kledde materialet så godt til det enormt gode skuespillet fra alle involverte. Denne musikalen er grunnen til at jeg vil at Sindre Postholm skal spille hovedrollen om Ringeren i Notre Dame noen gang settes opp i Norge og dette var en oppsetning som jeg innmari gjerne skulle sett igjen.  

Her er yndlingssangen min fra Parade, her sunget av Bertie Carvel:

 

• - Dogfight på Riksscenen 

Mens Pasek & Paul nok er mest kjent for Dear Evan Hansen (som er det ene tilfelle så langt der jeg har oversatt alle sangene i en musikal fra engelsk til norsk for moro skyld), så syns jeg deres beste musikal er Dogfight. Dogfight syns jeg generelt sett er en ganske undervurdert musikal og det er kanskje litt derfor det ble en så givende opplevelse da jeg så den på Riksscenen fordi det så åpenbart var et lidenskapsprosjekt og en sånn oppsetning der alle virkelig brant for materialet. Med denne oppsetningen var det ingen som undervurderte materialet, i stedet merket man engasjementet hele veien og det var med på å gjøre dette til en veldig givende musikalopplevelse, godt hjulpet av innmari flinke folk i de bærende rollene.  

 

• - Annie på Bryggeteateret 

Som musikal tror jeg Annie krever at man oppdaget den når man var barn, sånn at man elsker den av ren nostalgi, for hadde jeg oppdaget den som voksen tror jeg det ville blitt litt for sukkersøtt. Men jeg forelsket meg jo i denne musikalen da jeg var fem år, det var den aller første musikalen jeg elsket og jeg gikk rundt og sang sangene for meg selv konstant i flere år da jeg var barn fordi jeg elsket dem så mye. Og det var derfor et enormt høydepunkt da jeg var 7 ½ eller noe deromkring og så Annie på Bryggeteateret. Der så jeg skuespillere jeg hadde lyttet til massevis på Annie-kassetten jeg lyttet ekstremt masse til på den tiden og jeg kunne føle på den helt spesielle Annie-magien som gjør at jeg alltid kommer til å elske denne musikalen og ha den blant mine topp 5 musikaler i verden.  

Og siden jeg a) elsker Annie og b) elsker når folk synger så fantastisk at det er helt magisk, så ble jeg veldig glad i Sydnie Christmas sin versjon av Tomorrow på Britain's Got Talent.