Der jeg anmelder The Wild Robot og sånt :)

Heisann! Siden sist har jeg skrevet, fargelagt, spilt alt for mye Balatro (og endelig vunnet en runde) og funnet ut at universet vil at jeg skal spille mindre tv-spill siden Switch-kontrollene mine har hatt en del problemer i det siste. Ellers var jeg heldig på fredag og fikk tak i gratisbillett til Peter Pan på Oslo Nye Teater under Oslo Kulturnatt og jeg gir stykket terningkast 4 for godt skuespill, flere rørende øyeblikk, men litt for lite variert lydbilde til musikal å være og at den slet med å holde på fokuset mitt på slutten (skjønt jeg hadde tilbragt dagen først på Fontenehuset og så på jobb og jeg har litt mindre overskudd til å både jobbe og så finne på ting enn jeg pleide å ha). Av annet gøy så gleder jeg meg til torsdag fordi det er Elvelangs i fakkellys (og mammas bursdag OG den internasjonale snakk som en pirat-dagen) og jeg har nå laget meg litt ekstra planer den dagen fordi jeg greide å få tak i en billett til premieren på Jakten på Prinsessa på Riksteatret i Nydalen. Så da skal jeg først dra til sentrum og kjøpe noen blader og så skal jeg spise på Peppes og så skal jeg se musikal på teater før jeg går Elvelangs, men starter på Nydalen i stedet for Kjelsås slik jeg pleier. Det blir innmari fint <3 Jeg skal også bake brownies hos mamma tidligere på dagen som kan serveres når hun har en liten bursdagssammenkomst med familien på lørdag. Yay!

Av andre ting så har jeg det fint for tiden, men en liten del av meg føler meg litt for lei av avslag. Lei av folk som sier nei til intervju når jeg er på jobb, lei av at jeg bare ikke får lov til å vinne i Lotto eller på Flax-lodd fordi det er så mange ting jeg har lyst på som ikke er innen rekkevidde økonomisk, lei av ting som ikke går helt som jeg vil. Så jeg skriver klagete sangtekster om å ville for mye og for mange ting, jeg dagdrømmer om å våkne i univers der ingen sier nei til meg og jeg får alt jeg drømmer om og så prøver jeg å gjøre det beste ut av det jeg har og gleder meg over småting og heldigvis så er det alltid veldig mange småting som gir meg mye mer glede enn de muligens ville gitt folk flest. 

Anyway, nå skal jeg dele trailer og deretter min anmeldelse av The Wild Robot. God fornøyelse og så bables vi plutselig igjen :)

The Wild Robot er elsk  

 

En av filmene jeg gledet meg mest til å se denne høsten var The Wild Robot, i all hovedsak fordi traileren var så pen, men også fordi jeg har lest og likt boka filmen er basert på innmari godt. For meg er det såpass lenge likevel siden jeg leste boka at jeg ikke kan si noe om hvor nært opptil bokas historie filmen er. Det jeg kan si er at jeg forventet å like denne filmen og endte opp med å elske den.  

The Wild Robot foregår i fremtiden og følger en robot som ender opp på en øy befolket av en masse dyr. Der prøver hun, i begynnelsen med lite hell, å finne seg til rette og underveis ender hun opp med å bli adoptivmor for en liten gåsunge. Ut ifra dette utvikler det seg en innmari fint fortalt historie om å finne sin plass i universet og om alt man gjør for de man bryr seg som mest om.  

Og jeg ble jo veldig rørt og fascinert av historien (en historie som føles både kjent og nyskapende samtidig på en innmari herlig måte), men magien i denne filmen ligger aller mest i animasjonen som er malerisk og flott og himla inspirerende. Om noe så er dette en av de filmene som aller mest viser hvor mye magi som er i animasjon som kunstform og ja, dette er en av de filmene der man kunne trykket på en pauseknapp når som helst og alltid sett en perfekt bakgrunn til pc-skjermen liksom. Alt her er vakkerhet. 

Mens det på sett og vis er litt synd at det har blitt så mye mer av kjendiser som har stemmen i animasjonsfilm fremfor profesjonelle stemmeskuespillere, så er denne filmen også perfekt stemmelagt. Særlig Lupita Nyong’o og Pedro Pascal leverer fremragende prestasjoner, men alle stemmene er ypperlige her. 

Og jeg liker at denne filmen føles litt som Disney-filmer på 90-tallet i form av at det blir skummelt tidvis, det blir spennende, det finnes karakterer man blir glad i som dør, noe av humoren er litt mørkere enn man kanskje forventer. Jeg føler at nyere animasjonsfilmer er litt mer redd for konflikt og nerve enn hva var tilfelle på 90-tallet, at man vil at det skal være tilgjengelig for alle. Og jeg liker når en animasjonsfilm er litt mer kompromissløs for det gjør at den blir noe mer enn bare enda en lett familiefilm, men noe man husker. Og det virket som barna i publikum satte pris på det, selv hun som satt ved siden av meg som virket ganske redd helt i begynnelsen virket veldig fornøyd på slutten, så denne filmen er en påminnelse om å ikke undervurdere barn fordi de tåler mer enn mange tror.

The Wild Robot er en sånn film som jeg tror veldig mange kan få innmari mye ut av og som ga meg alle følelsene og aller mest en takknemlighet over at det finnes filmer som denne. Om jeg skal kommentere på noe så syns jeg begynnelsen og midtdelen funket bedre enn slutten.  

Men det er det liksom, jeg syns denne filmen var enormt rørende og noe av det peneste jeg har sett på lenge og det er en klar sekser definitivt. Yay!