Om Spynorsk og andre gleder =D

 Heisann! Det er onsdag og livet er fint fordi jeg får lønn og feriepenger fra ene jobben min førstkommende mandag og det er en del og vil være veldig behjelpelig. Ellers har jeg brukt kinogavekort og i morgen blir en skikkelig fin dag der jeg skal bake brownies før det er bursdagsfeiring/grillfest på Fontenehuset noen timer før jeg skal kose meg med nye blader på Egon, titte litt i bokhandler og deretter se If på kino. I tillegg skal jeg jobbe noen timer på lørdag før jeg skal innom Oslo Comix Expo og det blir også kjekt. Og der jeg for noen dager siden klaget over at det de neste dagene er spådd ganske mye mer kjølig vær (sånn godt under 20 plussgrader liksom) og mer regn og gråvær enn sol og finvær, samtidig som vi tross alt er i den beste og viktigste måneden etter min mening, har jeg senere konkludert med at det går helt fint, at det dessuten er praktisk for alle som har pollenallergi sikkert og så kan jeg håpe at været holder på med et sakte crescendo før det kulminerer i skikkelig strålende vær i slutten av juni når jeg har bursdag og at litt gråere juni øker sannsynligheten for herlig hyttevær når jeg er på Stavern i juli. 

Og ellers er jeg skikkelig fornøyd for jeg heiet masse på Sydnie Christmas på Britain's Got Talent (det er et sånt eksempel der jeg føler meg småforelsket i noen bare fordi de er så himla flinke og så tydelig driver med det de elsker aller mest i verden) og hun vant hele greia. Her kan man se henne synge My Way og det er så episk, ååå <3

Og jeg har et ganske nytt skriveprosjekt som enn så lenge lever mer i tankene enn på papiret, men jeg tenker på det masse (og leser en bok der forfattere skriver om å skrive som jeg håper vil inspirere), jeg spiller mye Nintendo og koser meg med Geek Girl på Netflix (som er en ny ungdomsserie basert på noen bøker jeg likte veldig godt om en tenåringsjente og geek som blir oppdaget og blir modell og sånt og som forfatteren ikke trodde at var autistisk da hun skrev bokserien, men så fikk forfatteren autisme-diagnosen som 39-åring og da var det helt åpenbart at hun hadde skrevet om en autistisk karakter likevel). Og jeg var altså på teater og så Spynorsk på lørdag og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay! 

Der jeg anmelder Spynorsk  

 

Om jeg skal definere Spynorsk som en musikal så vil jeg kalle det en “øyeblikksmusikal”. For det er ikke en musikal der historien funker like godt hele veien og det finnes ting å kommentere på her og der, men så er det også alle disse øyeblikkene som er så innmari fine at eventuelle svakheter liksom ikke gjør noe. Og det er en musikal der man koser seg og går smilende ut og noen ganger er det mer enn nok. 

I Spynorsk handler det om Aase Ivarsen og Ivar Aasen, det handler om vafler og politikk og det handler om å gjøre nynorsken til en kampsak. Alt dette pakket inn i en smart skrevet historie som riktignok flyter en god del bedre i første akt enn i andre akt, men som hele veien underholder og engasjerer, i tillegg til å være god satire. 

Noe som handler litt om Are Kalvøs manus og enda litt mer om Ingrid Bjørnovs fengende musikk, men aller mest om hvor himla gode skuespillere Det Norske Teatret har.  

For her er liksom alle supergode, uansett hvor stor eller liten rolle. Julie Moe Sandø særlig stråler i hovedrollen som Aase mens Frank Kjosås er brilliant som Ivar Aasen, men alle de andre er like flinke og som alltid føler jeg det merkes at skuespillet alltid kommer i første rekke og så er det bare en bonus når noen i tillegg synger skikkelig bra. Det er dette fokuset på teateret i musikalteateret som gjør at jeg elsker Det Norske Teatrets oppsetninger så mye og jeg syns alt dette funker ypperlig i Spynorsk.  

Jeg syns dessuten scenografien er effektiv og god og igjen så er det så mange veldig fine øyeblikk her; øyeblikk som gjør at jeg tilgir gangene i andre akt der det føles som om musikalen har malt seg litt opp i et hjørne.  

Spynorsk er ikke en perfekt teateropplevelse; eksempelvis er det ikke alt som treffer like godt og jeg syns som nevnt at første akt er ganske mye sterkere enn andre akt. Med det sagt så er liksom alt fra diksjon til kostymer så supert og da jeg forlot salen så var uansett den største skuffelsen at det lukta skikkelig vafler fra scenen, helt uten at jeg fikk noe av det. Alt annet var kos. 

Terningkast 5!