En dose tankespill rundt en hel masse forskjellig

 Heisann! Jeg har ikke blogget siden 6. april og litt av det er at det ikke har vært så mye å prate om, men litt av det er også det at jeg vet at hvis jeg blogger så blir væffal ikke 6. april-innlegget kommentert og jeg hadde veldig lyst på sympati rundt uflaks (som når jeg ikke tok en telefon tirsdagen etter påske og derfor gikk glipp av en gevinst fordi de derfor trakk ny vinner, i tillegg til at jeg oppriktig følte jeg hadde det beste bidraget til en konkurranse der man kunne vinne teaterbilletter til Spynorsk og så vant noen som hadde lagt inn mye mindre innsats enn meg og jeg trenger å vinne teaterbilletter for å få sett ting fordi økonomien min aldri blir noe bedre med de jobbene jeg har nå), jeg hadde veldig lyst til å høre at diktet mitt var fint fra flere og jeg hadde veldig lyst til at noen skulle bry seg om den seks sider lange supergrundige anmeldelsen min av Wicked i Gøteborg og det føles som om hele innsatsen i å skrive en skikkelig lang anmeldelse er bortkastet uten respons selv om jeg koste meg med å skrive den. 

Men så har jeg tvangstanker rundt ting og i tillegg til å være redd for å glemme sekken min hver gang jeg tar kollektivtransport, så føles det feil å la det gå mer enn åtte dager mellom to blogginnlegg, selv om det gjør at Wicked-anmeldelsen min føles bortkastet og sånt. Og kanskje jeg en dag blir et sånt menneske som ikke tar teite ting for personlig, kanskje jeg en dag blir en person som ikke hele tiden er alt for opptatt av bekreftelser fordi jeg føler at de fleste er mer vellykket enn meg og at jeg selv er ganske håpløs og står litt på stedet hvil og da er liksom å høre at jeg får til ting en sånn ting som hjelper så mye for jeg er ikke så håpløs likevel når jeg i alle fall får til noen ting. Og jeg har det mye fint for tiden for det er endelig vårlig ute og hver gang jeg er på Fontenehuset så føler jeg at jeg blir satt skikkelig pris på og jeg koser meg med Dropout og Nintendo og fargelegging og American Idol. Men på samme tid så vet jeg at jeg strengt talt burde søke etter en ny jobb for jeg har to jobber, men jeg hadde faktisk bedre økonomi når jeg var på arbeidsavklaringspenger og hadde én jobb og var på tiltak i tillegg enn nå og siden jeg i ene jobben ender opp med å tjene rundt 8000 kr i måneden og i den andre jobben rundt 6000 i måneden selv med å jobbe ganske mye, samtidig som husleie og andre regninger ofte ender opp på nesten like mye til sammen som lønn, så vokser aldri økonomien og det gjør at jeg klarer å finne råd til et tv-spill av og til, blader og ukeshandel, men at det sjelden er noe ekstra til f.eks. teaterbilletter eller en og annen hotellovernatting, som er sånne litt dyrere ting som jeg har veldig lyst til faktisk å ha økonomien til. Og det må finnes en eller annen jobb der man faktisk tjener penger i stedet for nå da jeg tjener penger og så går mesteparten ut fordi man må handle og betale regninger og så går det aldri fremover. Samtidig som det å ha to deltidsjobber sånn som nå gjør at jeg har en del tid til å kunne være på Fontenehuset der jeg aller mest føler meg satt pris på og det syns jeg egentlig er litt vanskelig, det at jeg ikke vil miste muligheten til å være det ene stedet der jeg aller mest føler at jeg får til ting og at folk bryr seg om meg, men samtidig så er det ikke holdbart i det lange løp økonomisk, samtidig som jeg ikke føler meg kvalifisert for omtrent noen jobber der ute og ikke får til studier. Og så blir jeg misunnelig fordi det føles som alle andre får til livet mer enn meg og har stabil økonomi og bare kan se musikalene de vil eller reise oftere og så er jeg heldig på så mange måter og det vet jeg, men så ser jeg begrensningene og alt for godt. Jeg vil bare være en person med økonomien til å se alle musikalene som settes opp i Oslo og som kan bo på hotell oftere, jeg har ikke så høye krav. 

*

Jeg vet ikke, dette ble for klagete. Her er noe mer positivt, nemlig et veldig fint klipp fra en episode av Make some noise (som er en av de mange grunnene til at jeg elsker strømmetjenesten Dropout og nå bruker den langt oftere enn både Netflix og Disney +):

I denne episoden skulle det improviseres frem sanger og denne sangen er faktisk skikkelig bra, ikke bare morsom og sjarmerende =D Dropout altså <3 Make some noise er kult, Gamechanger er fantastisk, Very Important People er herlig og Play it by ear er veldig karolinsk (improviserte musikaler, need I say more). I tillegg til masse annet gøy og at strømmetjenesten månedlig kun er rundt 60 norske kroner og det er veldig rimelig. Nå har jeg blitt Dropout-geek nok til å være veldig fan av både Brennan Lee Mulligan, Zac Oyama og mange andre og det tok innmari kort tid. 

Og ellers så gjør min naturlige tendens mot optimisme og å tenke at ting løser seg at jeg på den ene siden egentlig ikke er så stresset eller redd for tredje verdenskrig, samtidig som det å bare eksistere på internett der folk flest virker mye mer bekymret enn meg, i kombinasjon med at det er litt for mange tilfeller de siste årene der jeg har gått ut i fra at ting vil løse seg og så bare gjorde det ikke det, snarere tvert i mot, at det føles som om det er noe galt med meg og at jeg burde være mye mer nervøs og urolig enn jeg er. Men hjernen min har liksom bestemt seg for at når jeg skal stresse så skal det handle om helt unødvendige ting som manglende respons på ting jeg deler på internett eller å være hemmelig overbevist om at å glemme en sekk på t-banen kommer til å skje når som helst (selv om det ikke vil det siden jeg har vært superparanoid rundt sekker og vesker siden jeg mistet en veske første dagen på en studietur med folkehøgskolen i 2005 og nå følger med som en hauk, særlig i det siste grunnet "redd for å miste sekk"-tvangstanken) eller ting som økonomi og ønsket mitt om å føle at ting går fremover. Kanskje jeg bare er for selvsentrert eller kanskje fordi med tingene jeg stresser med så føles det som om det vil gå bra selv hvis det ikke går bra eller så finnes det løsninger, å være redd for tredje verdenskrig føles alt for lite konstruktivt for jeg har liksom ikke noe jeg skulle ha sagt uansett.