Det forsvunne påskeegget - en påskekrimvri jeg har kost meg med å skrive =D

Heisann og god påske! Selv har jeg ferie endeligvis og det er en fryd. Så langt har ferien vært Fontenehuset, Nintendo og å glede meg til torsdag for da drar jeg til Gøteborg med mamma, Mr. D og det blir så fint. Jeg skal se Wicked (som jeg HAR sett i London i 2010, men det er en av yndlingsmusikalene mine og det blir himla kult å oppleve den på svensk), shoppe mye bøker, være sammen med fine folk og prøve å finne ut hvor Gøteborgs svar på Naturhistorisk Museum ligger sånn at jeg kan dra dit for å tegne utstoppede dyr og sånt. Neste blogginnlegg kommer når jeg er tilbake fra turen, god fornøyelse. 

Og ellers så har jeg vært forkjølet siden sist jeg blogget, men det gikk heldigvis fort over, jeg har jobbet en del og jeg har skrevet påskekrim og det er sistnevnte dette innlegget skal dreie seg om. Før den tid tenkte jeg dog å poste en audition fra American Idol som jeg likte særlig mye, nemlig denne med Julia:

Tenk å ha en så sterk og flott stemme, det virker flott :)

Men da er jeg klar til å poste den lange påskekrim møter choose your own adventure møter hjernetrim-greia jeg har holdt på med de siste dagene. Håper det faller i smak, så bables vi om noen dager =D 

Det forsvunne påskeegget – en påskekrim full av muligheter  

 

Kjære leser, i denne historien er det rett og slett fakta at du er en detektiv. Om du har forstørrelsesglass eller elegant bart eller en afro fylt med masse gjenstander som kan brukes til å løse mysterier, er helt opp til deg; det som er klart uansett er at du er en riktig kul og smart detektiv. Og i denne historien møter du på et skikkelig mysterium, mer spesifikt at noen har stjålet operasangerinnen Skala Clarabelle Baufils påskeegg. Skala hadde allerede forberedt alt; kjøpt inn store mengder smågodt og fylt påskeegget til randen og besluttet essensielle ting som at påskeegget skulle spises litt hver dag gjennom hele påskeferien før hun hver dag feiret at hun hadde kost seg med å synge en så høy tone at de fleste hunder i nabolaget så opp med et forvirret uttrykk før de fortsatte med det de drev med. Følgelig var det ganske upraktisk og irriterende at noen hadde sett det, der hun, i ettertid kanskje litt naivt, hadde lagt det i vinduskarmen, og forsynt seg. Naturlig nok behøvdes det en detektiv og det er der du kommer inn, kjære leser.  

Imidlertid er ikke dette en historie der det er én fasit. I stedet kommer det nå til å bli presentert fem mistenkte med litt informasjon om hver enkelt, så vel som hvert enkelt sitt motiv for tyveriet. Så følger en historie over god gammel choose your own adventure-lest der du tar ulike valg med et mål om å komme til en scene der den du på forhånd har valgt at skal være tyven blir tatt på fersken. Med de rette valgene så ender du opp med din valgte forbryter, mens feil valg fører til en annen tyv. Ideen her er at det skal være en scene (tidvis kanskje mer enn en) der hver av de fem mistenkte er tyven og tas for påskeeggtyveriet og at man skal kunne lese historien flere ganger og kunne velge ulike karakterer som tyven, samtidig som det finnes hint i informasjonen om hver karakter som gjør at man skal kunne manøvrere seg frem til den tyven man prøver å få som svar hvis man er smart. Så dette er liksom litt påskekrim møter choose your own adventure møter hjernetrim. Yay! Uansett, kjære leser, håper jeg du koser deg med en smart og fornøyelig historie som riktig skaper påskestemningen og får deg til å smile i samme slengen. God fornøyelse! 

De fem mistenkte  

• Ellef  

Ellef er en enhjørning som folk flest har det med å påstå at ikke finnes, noe han syns er veldig irriterende. Like fullt pleier folk som ser ham å tenke at de sikkert så feil eller er slitne, det finnes alltids en annen forklaring som de velger å tro på i stedet for at de jo rent reelt ser en enhjørning. Når Ellef ikke er opptatt med å irritere seg over at folk ikke tror på at han finnes, så liker han å galoppere gjennom skogen i full fart mens han later som om han bærer en ridder som skal redde en prinsesse fra et tårn der hun voktes av en drage. Utover det liker han å telle gatelykter, si alfabetet baklengs for seg selv og å lukte på blomster mens han drømmer seg bort. Ellefs yndlingsgodteri er oransje krokodiller og motivet hans for å stjele påskeegget er å bevise egen eksistens fordi man er nødt til å finnes om man har stjålet et påskeegg siden det beviselig ikke kan være stjålet av noen som ikke finnes.  

• Max 

Max er 12 år (og tre måneder og 22 dager hvis man skal være helt nøyaktig og Max liker nøyaktighet) og har alltid visst at han er ment for noe spesielt. At han på en rar liten måte liksom er viktigere enn folk flest og et sånt menneske som er ment til å gjøre en forskjell. Mer spesifikt; Max har alltid visst at det er meningen at han skal få superkrefter og det eneste problemet er at universet helt åpenbart er plent uenig, for det har i alle fall ikke skjedd. Dette føles ganske som forræderi og et komplott på en og samme tid. Når Max ikke venter på superkrefter, så driver han mye med tv-spill. Han liker også å tegne superhelter og å bygge drager i origami som han setter rundt omkring i håp om at det en dag skal bli tema for en nyhetsartikkel der noen skriver om origami-dragenes viktighet i verden. Max sitt yndlingsgodteri fra smågodthylla er vingummi-colaflasker og hans motiv for tyveri av påskeegg er å hevne seg på universet for at det ikke har latt ham utvikle superkrefter.  

• August  

August er en langstrakt mann som ofte må bøye seg for å unngå å krasje i taklamper. Dette til tross fremstår August mest som ganske elegant, godt hjulpet av sløyfen han bærer i halsen og en naturlig tendens mot høflighet. August er glad i poesi, jazz og franske filmer og han har et ønske om å virke som en sofistikert person som kanskje er en smule mer forstandig enn folk flest. Sant og si kan man innvende at August kanskje tidvis har litt store tanker om seg selv, for han er ikke spesielt beskjeden, men de fleste som kjenner August tilgir dette rett og slett fordi han er så hyggelig. Med alt dette sagt så er det en ting August hater dypt og inderlig og det er opera. Alt annet kan han leve greit med, men opera gir ham kraftig hodepine, hvor enn godt fremført det enn er. Dette gjør det heller uheldig at han bor såpass nære Skala at han hver dag hører henne øve. August sitt yndlingsgodteri er punsjpraliner og motivet hans for tyveri av påskeegg er frustrasjon over påtvungen opera, noe som irriterer ham så mye at han gladelig legger all høflighet midlertid til side for et hevngjerrig påskeegg-tyveri i stedet. 

• Natasha Crescendo  

Natasha ser naturlig litt mystisk ut med det lange mørke håret sitt, de dype blå øynene og en elegant kroppsholdning i en nett kropp ofte iført lange kjoler som får henne til å fremstå litt majestetisk. Om man trengte noen til å spille Heksa Hvit eller heksa fra Tornerose hadde hun liksom vært helt perfekt, for hun har noe litt kjølig ved seg. Ikke overraskende har Natasha også faktisk spilt heksa fra Tornerose i en opera basert på eventyret og hun ble trukket frem som forestillingens nest største stjerne etter Tornerose, som ble enda mer magisk fremført av Skala. Dette gjentar seg ofte med Natasha, hun er operasanger selv og har hatt store roller, men det er alltid Skala som er stjernen, den folk flest trekker frem først. Natasha syns dette er enormt irriterende. Når Natasha ikke er opptatt med å irritere seg over denne, etter hennes mening store, urettferdigheten og heller ikke er opptatt med å synge opera liker hun katter, å male og å spille Skjebnesymfonien på piano (av en eller annen grunn den eneste sangen hun kan spille, men til gjengjeld ekstremt godt). Natashas yndlingsgodteri er sorbiser og motivet hennes for tyveri er misunnelse over å alltid ende opp nest best og aldri selv få være det største høydepunktet i en operaforestilling. 

• Wilbert  

De fleste ville beskrevet Wilbert som ganske gjennomsnittlig; ikke for høy, men heller ikke for lav, hverken særlig tykk eller tynn, mørkblondt hår og et smil som gjør at han ser hyggelig nok ut, men det er det. Det folk flest ikke vet er at dette er veldig praktisk tatt Wilberts hemmelige ekstrajobb i betraktning. For Wilbert har jo en helt vanlig kontorjobb, men i tillegg er han med i en forent samling tidsreisende som har som oppgave å dra tilbake i tid for å researche hvor mye en enkelt endring vil påvirke universet. De drar aldri særlig langt bakover, max fem år, og så gjør de en liten endring før de drar tilbake frem i tid og hvis verden er basically den samme eller bedre lar de endringen stå, mens om verden har blitt verre på grunn av endringen drar de igjen tilbake i tid og ordner det til så endringen likevel ikke skjer. Wilbert finner disse tidsreisene svært givende og er utmerket for dem nettopp fordi han er så alminnelig. Wilberts interesser utenom tidsreiser er å samle på fine steiner og å bake pepperkaker i måneder der man ikke ville tenkt at pepperkaker hører hjemme. Om Wilbert fikk velge smågodt ville han alltid valgt sure colaføtter først og hans motiv for tyveri er å researche hvor stor grad tyveri av påskeegget ville påvirket fremtiden.  

* 

Kjære leser, med dette har du fått servert fem mistenkte på et sølvfat. Herifra følger altså en choose your own adventure-historie med deg som detektiv og vi vil med det ønske deg lykke til mens du prøver deg frem for å finne ut hvilke valg man trenger å ta for å få ditt ønskede resultat. God fornøyelse, uansett håper vi at dette er underholdende lesning! 

*** 

 

 

En tur fylt med tankespill, muligheter og løsninger  

 

For å være en effektiv detektiv føler du alltid at det hjelper å gå en tur der du kan tenke litt over tingene du har fått vite om hver av de fem mistenkte, men også bare nyte å være en del av universet. Kjenne på frisk vårluft mens du går og lar tankene fly, for noen ganger flyr jo faktisk tankene i helt riktig retning. De glir til venstre når de skal det, lander som de skal og du satser på at det blir slik denne gangen også og om det mot all formodning ikke skjer, så er det uansett trivelig med en spasertur. Ikke minst fordi det er en virkelig fin dag; rundt 10 plussgrader, lettskyet og en følelse av at solstrålene som finner vei gjennom skylaget liksom ønsker deg lykke til. På sånne dager føles det som om alt er mulig, også å ta et valg når du plutselig presenteres for flere alternativer som alle på hver sin måte føles riktig.  

Du vet ikke helt om det føles riktig å gå inn i skogen, å gå gjennom gågata der du kan titte på vinduet med alle de fine klokkene til klokkemaker Urheim eller å gå innom museet med kunst og annet dekorativt.  

• Gå til A om du vil dra innom skogen 

• Gå til B om du vil vandre nedover gågata  

• Gå til C om du vil besøke museet  

* 

A) Du og skogen og alt som finnes der inne  

Du føler deg som en karakter i en barnesang der man gjør ting som å føle skogens ro før man hører gjøker som goler ko ko fra et sted oppi lia der du går gjennom skogen. Rundt deg finnes høye trær som det kanskje gjemmer seg ekorn i eller troll bak selv om du ser hverken ekorn og troll og  og du lar fantasien fly fritt mens du lytter til bekkesus og fuglekvitring og bare kjenner på hvordan det er en så veldig fin dag; til tross for at den inneholder et forsvunnet påskeegg og et mysterium. For det føles som våren finnes omkring deg, på samme måte som livet kan by på kontor, klokker, riddere og alfabetet begge veier og da føles alt mulig. Og mens du kjenner på denne frihetsfølelsen presenteres du for et viktig valg.  

Du kan velge å gå dypere inn i skogen, der det er mørkere og skumlere og man så lett kan tenke seg å finne et pepperkakehus med alt som hører eventyret om Hans og Grete til, men du kan også velge å gå mot gatelykten du skuer i utkanten av skogen. 

• Gå til D for å gå dypere inn i skogen  

• Gå til E for å hilse på en staut og fin gatelykt 

B) Du og gågaten og hvor imponerende det er å gå forbi en bokhandel uten å kjøpe noe 

Gågaten er riktig koselig faktisk der den tar deg blidt imot. Der finnes det alle luktene fra bakeriet, der finnes bokhandelen som voktes av en flott og rød brannhydrant og som du i denne omgang klarer å gå forbi, noe du skulle ønske man fikk en medalje for og der finnes det vinduet der du alltid må stoppe opp for å titte fordi det er så mye fint å se der. Det er vinduet til klokkemaker Urheim (som du en gang har lyst til å spørre om ble klokkemaker fordi etternavnet passet yrket så godt eller om han egentlig bar etternavnet Utheim og endret en bokstav fordi det ikke skulle mer til) og han har laget himla mange superflotte klokker i tre som dypt fascinerer deg. Det er så mange intrikate detaljer, så mye flott å se og det finnes både klokker som er tydelig inspirert av superhelter og klokker som virker inspirert av tv-spill, i tillegg til alle de andre fine klokkene. Du glemmer deg nesten litt bort der du betrakter klokkene, men så kommer du på at du er en detektiv med et viktig oppdrag og et riktig mysterium å finne ut av og du går, litt motvillig, videre og må snart ta et nytt valg. Du kan besøke markedet du vet selger origami-figurer, du kan besøke kontoret der en venninne av deg jobber når du først er i byen og har muligheten til å hilse på og du kan gå etter musikken for du kan høre noen spille Skjebnesymfonien og det gjør deg litt nysgjerrig. 

• Gå til F for å besøke markedet 

• Gå til G for å hilse på en venninne på et kontor  

• Gå til H for å finne ut hvem som spiller Skjebnesymfonien 

C) Du og museet og alt som dufter litt av poesi og estetikk mellom linjene  

Museet er et museum med flere utstillinger som alle handler om menneskelig skapertrang og å finne det store i det små og omvendt. Selv om du ikke føler at det nødvendigvis er alt du forstår, så gir det deg noe likevel og du føler deg litt midlertidig intellektuell og uutgrunnelig når du betrakter de ulike utstillingene på museet og prøver å ta alt ordentlig innover deg. Dette museet har mye kunst som alltid er der og du betrakter den først; kunst som du har sett før, men som fortsatt inneholder nye ting som du kanskje ikke har lagt merke til før. Som et tillegg til dette har museet også midlertidige utstillinger og dette skaper et vanskelig valg. For med et håp om at noe på museet skal gi deg et Eureka-øyeblikk som gjør det åpenbart hvem som stjal Skalas påskeegg, men samtidig velvitende om at du tross alt ikke har tid til å se alt, så beslutter du å enten ta en titt på den midlertidige utstillingen med katter som tema eller å titte på den midlertidige utstillingen med temaet jazz og poesi, men ikke begge.  

• Gå til I for utstillingen som handler om jazz og poesi 

• Gå til J for katter som tema for en super utstilling 

D) Dypt inne i skogen der eventyr føles så mye nærmere virkeligheten enn ellers  

Du går dypere innover i skogen, innover der det føles som trærne lukker seg rundt deg, som om du er i en kokong eller kanskje er en larve som kanskje eller kanskje ikke en dag vil bryte seg ut av puppen sin og fly av sted som en vakker og frydefull sommerfugl. Der finnes følelsen av trolsk magi, der finnes ideen om et pepperkakehus rett rundt hjørnet og du prøver å gi deg hen til eventyrstemningen der du går mens du nynner på melodier fra musikalen Into the Woods, fordi det føles så himla riktig der og da. Her kunne man vært en ridder på vei til et tårn med en prinsesse og en drage i, her kunne man vært en frosk som bare trengte et kyss for å vise seg som prinsen den egentlig var, her kunne man vært noe riktig magisk og makeløst og å tenke alle disse eventyrtankene gjør at du ikke følger godt nok med og plutselig snubler i noe. Du klarer å ta deg for og ser deg deretter rundt for å se hva du har snublet i og ser da at det er en samling steiner. En riktig fin steinsamling er det og i midten av steinsamlingen ligger det et påskeegg; mer spesifikt Skalas påskeegg. Du stusser et øyeblikk over dette, før du kommer på at det finnes en mistenkt som du har fått vite at er fascinert av steiner. En mistenkt som kanskje er fra en annen tid og kan hende derfor liker å være dypt inne i skogen fordi skoger føles så tidløse, uansett hva med tiden som endres eller ei, så er skogen noe som føles som det samme uansett. Du konkluderer der og da at tyven er Wilbert.  

 

En scene der Wilbert tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium.  

“Jeg har samlet dere her i dag fordi Skalas påskeegg fortvilende nok ble stjålet og en av dere fem var tyven, men akkurat hvem var et mysterium. Men en tur dypt inn i skogen belyste saken og gjorde løsningen klinkende klar og jeg har nå konkludert at tyven er ingen ringere enn deg, Wilbert. Du er en tidsreisende som stjal påskeegget som del av et eksperiment og det som gjorde det åpenbart at du sto bak var det at påskeegget lå blant steinsamlingen din; noe som røper en tyv med lite erfaring når det gjelder hvor det er smart å oppbevare tyvgods. Jeg skjønner at du som tidsreisende gjør en viktig jobb, men jeg håper det du lærer av dette er at tyveri aldri er verdt det, selv ikke for å se hvordan det påvirker fremtiden og jeg håper du vil beklage skikkelig til Skala, som så absolutt fortjener å kunne kose seg med påskeegget sitt selv,” deklamerer du med så autoritær stemme som mulig. 

“Jeg beklager,” sier Wilbert og ser oppriktig lei seg ut. Skala sender ham et skuffet blikk, men så sukker hun, “jeg er villig til å tilgi deg om det aldri gjentar seg og siden det er påske skal du få velge deg en bit fra påskeegget mitt.”  

Wilbert lover på tro og ære før han forsyner seg med en sur cola-fot. “Dette passer særlig fint siden denne smågodt-biten ikke finnes i fremtiden jeg kommer fra,” sier han med et lite smil. Selv føler du deg fornøyd for nå kan du så sannelig ta påske, velvitende om at et mysterium er løst. 

* 

E) I nærværet av en gatelykt  

Gatelykter har alltid fascinert deg og denne gatelykten fremstår liksom litt ekstra trivelig, som om den har et særlig stort ønske om å være stå til tjeneste. Du får lyst til å hilse, som om den skulle vært en høyreist gentleman med flosshatt, men lar være. I stedet titter du rundt og merker deg detaljer blant omgivelsene, som klyngen med hvitveis like ved eller hvordan noen tydeligvis har risset noe inn i gatelykten. Sistnevnte gjør deg litt nysgjerrig og du går litt nærmere for å se hva som står og ser at det står “Ellef var her”. Det er skrevet i perfekt høyde for en enhjørning med et horn som kan gå undercover som kritt og du skjønner at det betyr at Ellef, en av de fem mistenkte altså har vært her. Du er ikke der at det er nok til å mistenke noen for tyveri, men du beslutter å titte litt omkring og denne gang enda mer nøye; sånn med å løfte på blader og grave litt i sand og se inni busker og sånt og det er slik det skjer for i en busk rett ved finner du nettopp påskeegget og du skjønner at tyven nok er en som liker alfabetet baklengs, blomster og gatelykter og som ikke endte opp som ridder, men som tyv dessverre. 

 

Den scenen der Ellef tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Jeg har samlet dere her i dag fordi jeg har funnet ut hvem som stjal påskeegget. Dette var litt av et eventyr, men sannheten har kommet for en dag og jeg kan herved meddele ...”  

Du rekker ikke å si noe mer da Ellef bryter ut, “beklager, det var meg, jeg må bare unnskylde, jeg har angret så himla mye.”  

Som detektiv er det ikke så ofte du blir overrasket, men du blir det nå, i tillegg til at en ørliten del av deg føler deg litt skuffet siden du hadde en hel monolog og alt sammen og nå har Ellef ødelagt hele moroa.  

“Du milde melkespann, jeg forventet bedre av en enhjørning,” sier Skala. 

“Jeg skjønner det, men du aner ikke hvordan det er å finnes når alle insisterer på at du ikke finnes. Så mange bortforklarer det om de ser meg, de tenker at det er innbilt eller at de har lest for mye Fantasy og jeg tenkte bare at om jeg stjal et påskeegg, så ville det bevise at jeg finnes en gang for alle fordi det hadde vært umulig for noe å bli stjålet av noen som ikke finnes,” forklarer Ellef og der Skala nylig så fornærmet og skuffet ut, så glir det noe ømt over ansiktet hennes nå, en dose medfølelse om du vil.  

“Det er så dumt at du har hatt det sånn, vit at jeg har all tro på deg og det er nok tilfelle med alle her i grunnen,” sier Skala og både du og de fire andre som var mistenkt nikker. Ellef ser takknemlig ut, før han forsiktig innrømmer at mens han har ventet med å starte ordentlig på å spise innholdet i påskeegget, så har han forsynt seg med en oransje krokodille.  

“Det går bra,” sier Skala og legger til at hun strengt talt kjøpte den krokodillen ved en feiltakelse siden hun egentlig liker de svarte best. Ellef ser svært lettet ut. 

Selv så er du fortsatt litt skuffet over at hele monologen din ikke fikk sin plass i rampelyset, men så tenker du at det viktigste er at ting har løst seg. Selv hvis ikke alt gikk helt etter planen, så er mysteriet løst og nå fortjener du en skikkelig ferie som premie. 

* 

F) På et makeløst marked kan man finne ut av de viktigste ting 

Du liker det fine markedet; liker muligheten til å se alt det fine folk har laget eller produsert selv og å minnes på at der nyhetene viser mord og fordervelse, så er verden også dette: skaperglede og pågangsmot. En av bodene har nydelig origami formet som alt fra drager til superhelter, en bod selger varme og praktiske strikkede luer og en bod selger flotte tegninger av tv-spillkarakterer som synger karaoke og det er bare et par, så det er nok å titte på og der mens du titter rundt så tenker du på hvor fint det hadde vært om dette ville gitt deg inspirasjonen som det føles som du behøver for å løse mysteriet rundt hvem som tok Skalas påskeegg. For du har så lyst til å finne ut av ting, ikke minst fordi følelsen du får når du løser mysterier er yndlingsfølelsen. Den er liksom litt kilende og kriblende på en god måte og du lengter etter å føle den igjen og det er da universet bestemmer seg for å erte deg litt, i alle fall føles det litt sånn. For frem til da har det vært en riktig fin dag, forholdsvis varmt og vårfølelse over hele linja, men plutselig er det som om universet bare vil minne deg om at mars er en lunefull måned, en måned der det plutselig kan slå om og begynne å snø. Du sukker ditt tyngste sukk, men så slår det deg at tyven kanskje rett og slett også var en person som følte seg forrådt av universet. Du konkluderer der og da at tyven nok liker superhelter, origami og tv-spill og kanskje der og da er godt i gang med å spise en vingummi-colaflaske i håp om at det skal gjøre at universet føles litt mer akseptabelt tross alt.  

 

Den scenen der Max tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Jeg har samlet dere her i dag fordi jeg har konkludert at Max er tyven,” sier du og fortsetter, “jeg var på markedet da det plutselig begynte å snø og mens jeg tok meg i å forbanne universet slo det meg at tyven kanskje også var en som var fornærmet på universet, eller hva, Max?” 

Max ser ut til å være litt usikker på om han skal nekte, men heldigvis (siden du i dette tilfellet opererer mer ut ifra en følelse enn mange konkrete bevis) sier han, “ok da, men det var bare tilfeldig at det gikk utover deg, Skala. Jeg har bare alltid ventet på superkrefter eller å finne en magisk portal til en annen verden eller noe i samme nabolag og jeg er allerede en gammel mann på tolv år uten at noe har skjedd og da trengte jeg å ta hevn på universet. Og om den hevnen innebar godteri ville det bare være en bonus.”  

“Jeg skjønner skuffelsen over universet og hadde absolutt unnet deg superkrefter, men de fleste er ganske alminnelige og det som gjør dem supre handler om valgene de tar,” sier du diplomatisk mens du tenker tilbake på hvordan du selv en gang drømte om å være en utvalgt før du besluttet at du selv skulle ta et valg om å bli detektiv og på den måten bokstavelig talt ta saken i egne hender.  

“Jeg beklager veldig og jeg har bare spist en bit fra påskeegget,” sier Max og gir et ellers ganske fullt påskeegg tilbake til Skala.  

“Du er tilgitt,” sier Skala før hun titter takknemlig på påskeegget sitt og synger en høy tone i glede over at det er tilbake. Selv er du glad for å ha et nytt mysterie løst og klar for en riktig fin påskeferie.  

* 

G) På et kontor der noe finnes i en skuff  

Du og Agnete har vært venner i flere år, men dere møtes forholdsvis sjelden. Nå befinner du deg dog ved kontoret der du vet hun jobber, og du beslutter å hilse på. Du tenker at det vil være en koselig overraskelse og gleder deg til å se henne. Og der er hun, egentlig opptatt med å titte gjennom noen papirer da du sier “hei” og hun ser opp, først forvirret og så glad for å se deg.  

“Jeg tenkte bare at jeg kunne hilse på nå som jeg likevel var i området,” forklarer du, etter at dere har småpratet litt om ting som umulig kan være av en interesse for en påskekrim-leser, og Agnete nikker. Så spør hun hva du drev med i området og du forteller om mysteriet. Agnete foreslår at hun kan hjelpe deg å titte litt rundt på kontoret, sånn i tilfelle dere der finner noen tips. Det føles ikke som den mest umulige tanken i verden og dere titter litt rundt, men i begynnelsen finner dere ingenting og det er først da du vurderer å gi opp da Agnete plutselig kommer over noe i en skuff. Dette noe er et påskeegg som noen med sirlig løkkeskrift har skrevet “dette påskeegget tilhører Skala.”  

“Bra observert,” sier du fornøyd før du med en masse entusiasme titter rundt for å se om det også finnes noen hint om hvem som kan være tyven her på dette kontoret. Og det er da du plutselig ser det; en klokke som ser særlig moderne ut. Den ser faktisk mer moderne ut enn alle andre klokker du har sett; litt som om den skulle være fra fremtiden og det slår deg at kanskje den er det. Kanskje dette er klokken til noen som liker pepperkaker, jobber på et kontor selv og derfor føler seg hjemme på kontorer og som er fra en annen tid som er et par år unna.  

“Vi må prates videre snart, jeg har et mysterium som er i boks,” sier du. Agnete sier at den er grei og så gir dere hverandre en god klem før du drar.  

 

En scene der Wilbert tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Jeg har samlet dere fordi jeg fant påskeegget, så vel som en klokke som helt åpenbart er fra en annen tid. Har du noen ide om hvordan dette kan ha seg, Wilbert?” spør du. Wilbert rødmer umiddelbart før han sukker, “jeg får vel bare innrømme det, jeg tok påskeegget, men det var bare som del av et eksperiment der jeg skulle finne ut om det påvirket fremtiden og sånt, det var ikke ondt ment. Og jeg har ikke en gang forsynt meg fra påskeegget, selv om jeg er veldig glad i sure colaføtter, bare så du vet det liksom.”  

Skala sukker et sånt sukk som fremstår som riktig teatralsk om sant skal sies, men så sier hun, “vel, jeg får vel tilgi deg da, det virker ikke som det var slemt ment tross alt, hvor enn feil det er å stjele påskeegg.” 

“Tusen takk,” sier Wilbert med røde kinn som nærmest blusser av både lettelse og takknemlighet. Skala smiler, “det var da så lite.” Så gliser hun enda bredere når du gir henne påskeegget tilbake. Selv føler du deg glad over at ting har løst seg, det er sånn det er meningen at det skal være med mysterier. 

* 

H) Noen som spiller Skjebnesymfonien og gir tilværelsen et dramatisk soundtrack i samme slengen  

Du følger musikken; musikk som er triumferende og elegant, men også intrikat og inspirerende med autoritære toner som treffer helt som de skal. Dette er musikken som burde spilles mens en heks koker sammen det heksebrygget som en gang for alle vil kverke kongen eller mens en katt som kan snakke og egentlig er superskurk i all hemmelighet har funnet ut hva som er planen hans som skal føre til verdensherredømme. Det er musikk som får deg til å føle at du er del av noe viktig og det er musikk som du snart finner ut at blir spilt på et piano. Det står plassert på en stor plass og ved det sitter en mann med flosshatt som spiller med dyp innlevelse og masse følelse. Du betrakter ham i fascinasjon og glemmer nesten alt om at du liksom skal være detektiv og sånt, men så slår det deg at det er en sang som føles som om den er helt full av crescendoer, som om den alltid fortsetter å bygge seg oppover og du tenker at dette er et tegn. Som detektiv legger du din lit til bevis og indisier og alt sånt, men også til tegn fra oven, slik dette føles som et tegn på at tyven selv er en operasanger som kanskje har hatt misunnelse som motiv for tyveri. 

 

En scene der Natasha tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Jeg gikk meg en tur i stad og tenkte over det jeg visste og ikke visste om de mistenkte og da fant jeg en mann som spilte piano og da en sånn sang som hele tiden bygger og bygger, som om den alltid har noe mer og større den jakter etter. Det fikk meg til å tenke på crescendoer og deg, Natasha Crescendo og jeg fikk en følelse av at du kanskje var tyven,” sier du.  

“Er dette sant?” spør Skala og legger til, “jeg trodde vi var venner og kollegaer.”  

“Vi er jo det,” sier Natasha unnskyldende, “men det er jo ikke rart om man blir litt misunnelig. For du får alltid de største rollene, du er alltid stjernen og jeg er nest best. Jeg var bare så lei og derfor stjal jeg påskeegget, du skal få det tilbake og jeg beklager veldig.” 

“Jeg må virkelig beklage at jeg rett og slett er bedre enn deg,” sier Skala og tar raskt til seg påskeegget. Du kjenner at du blir litt frustrert. 

“Altså, Skala, det der er ikke så hyggelig å si og det er såpass udiplomatisk at det kanskje ikke er så rart om folk blir litt irriterte,” sier du med din strengeste stemme.  

Skala ser straks litt skamfull ut og så beklager hun, før hun sier, “men kan jeg fortelle deg at jeg alltid syns du er fantastisk i rollene du får da, Natasha? Kanskje du får de rollene du får fordi operaen vet at du kan gjøre så mye ut av dem, det kan godt hende jeg ikke kunne fått så mye ut av en mindre rolle selv og det sier jo noe om deg som operasanger og talent.”  

Natasha lyser opp, som om dette er ord hun faktisk finner mye trøst i. Så sier hun med et lite smil, “det skal jeg prøve å huske på og etterpå skal jeg feire denne planen med å kjøpe en del sorbiser.”  

“Det høres fint ut,” sier du og med det så er nok et mysterium løst og nå virker alle mer positive til sinns.  

* 

I) Der du utforsker en utstilling med jazz og poesi som tema  

Museet har en utstilling som har jazz og poesi som tema og med en gang du begynner å utforske den så merker du en ro komme over deg. Kanskje er det jazz-musikken som spilles over høyttalerne og som skaper en sofistikert stemning, kanskje er det de flotte diktene som er rammet inn og som man kan lese rundt omkring, kanskje er det begge deler og mye annet på samme tid. Det har egentlig ikke så mye å si, det som er sikkert er at det er fint og du gir deg hen til stemningen der du går mens du samtidig tenker litt rundt hvem som kan ha stått bak påskeeggtyveriet. Du føler deg ikke så sikker, men så ser du noe. August er der og betrakter utstillingen selv og du finner det fascinerende at en av de mistenkte er til stede på museet samtidig som deg. Du vurderer å gå bort til ham, da du plutselig ser at noe peker opp fra jakkelomma hans; noe som likner mistenkelig på et påskeegg. Kan det være tilfelle at han både er her og har påskeegget med seg undrer du og du begynner å gå resolutt mot ham. August selv er i helt egne tanker og legger ikke merke til deg før du er helt borte ved ham og prikker ham på skulderen. Han snur seg og blir blek når han ser deg.  

“Hva er dette for noe?” spør du og løfter opp påskeegget fra lommen hans.  

“Bare et påskeegg jeg kjøpte meg,” sier August.  

Du legger merke til at det har stått “Skala sitt påskeegg” skrevet på påskeegget med sirlig løkkeskrift. Ordene har blitt streket over, men kan lett skimtes likevel og du peker det ut og August sukker.  

“Ja vel da, jeg innrømmer det,” sier han.  

“Det er nå så, du må uansett bli med meg.”  

“Jeg må vel det,” sier August med et nytt sukk.  

 

Den scenen der August forklarer seg for Skala 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Dere er samlet her fordi August har noe på hjertet,” sier du. 

“Hva da?” spør Skala med et misbilligende uttrykk.  

“Jeg hater opera,” sier August.  

“August da, det var ikke det du skulle si,” utbryter du. 

“Og jeg tok påskeegget. Beklager, det var en hevn over å være naboen din og måtte lytte til at du øver hele tiden. Du synger veldig bra, men jeg blir gal, jeg beklager,” sier August og gir tilbake påskeegget, som han enda ikke har begynt å spise noe fra.  

Skala ser litt fornærmet ut, men så sier hun, “det er nå dumt at du syns det for jeg er jo faktisk nødt til å øve. Men jeg vant nylig disse høretelefonene i en konkurranse, jeg har hørt at de er veldig gode og effektive. Og jeg kan sikkert sette opp faste tider jeg øver sånn at du vet at du da enten ikke bør være hjemme eller ha høretelefonene lett tilgjengelig,” sier Skala og du blir nesten litt stolt av hvor løsningsorientert hun viser seg å være.  

“Tusen takk,” sier August, før han igjen beklager og lover at tyverier ikke vil gjenta seg.  

“Det var da så lite,” sier Skala før hun legger til, “å forresten, her har du en fribillett til operaen, jeg vet du sa du hater opera, men det er en helt annen opplevelse å se en oppsetning enn bare å høre noen øve.” 

“Det er kanskje det,” sier August og tar den imot, selv om han virker litt skeptisk. Selv føler du deg takknemlig over at ting har løst seg så greit og så sier du, “August, vil du bli med å titte litt mer på jazz og poesi-utstillingen mens vi spiser punsjpraliner?”  

August nikker ivrig og så gjør dere det. 

* 

J) Katter, katter og enda flere katter 

Malerier som forestiller katter, tegninger med katter på, katteformede skulpturer, alt sammen finnes i denne katteutstillingen og siden katter er yndlingsdyret ditt eller i alle fall blant dine favoritter riktig koser du deg med å titte rundt på alle de fine kattekunstverkene som er utstilt rundt omkring deg. Du finner stadig nye favoritter og fryder deg over alt du ser mens du tenker at dette er ypperlig kunst, virkelig. Og der du betrakter alle de fine kattefigurene så tenker du over mysteriet rundt påskeegget og funderer på hvem som kan ha tatt det da det slår deg at det kan være en som selv er fascinert av katter, men også kan ha hatt misunnelse som motiv. Du beslutter at det er en du gjerne vil prate litt med.  

 

En scene der Natasha tas for påskeeggforbrytelsen 

Alle de fem mistenkte, så vel som Skala har blitt innkalt til et rom du har leid rett og slett fordi det inneholder en rød sofa med plass til fem mistenkte og en stol som ser ut som den er ment for en konge eller dronning. Rommet har en velfylt bokhylle, en lysekrone og masse krimskrams og føles på alle måter optimalt når man er en detektiv som har løst et mysterium. 

“Jeg tittet litt på en utstilling med katter som tema da det slo meg at jeg føler du har et motiv som det egentlig ikke ville overrasket så mye om resulterte i tyveri, nemlig misunnelse. Eller hva, Natasha?” spør du.  

“Er dette sant, er du misunnelig på meg?” spør Skala.  

“Hvem annen operasanger ville vel ikke vært det da, Skala, du får jo alltid de beste rollene,” sier Natasha indignert.  

“Det kan jo ikke jeg noe for, dessuten syns jeg ikke det egentlig er noen rolle som er best, det viktige er jo hva man gjør med rollen sin og du får mye mer ut av en litt mindre rolle en jeg ville klart tror jeg,” sier Skala.  

“Å ja,” sier Natasha og lyser opp før hun sier, “jeg har spist en sorbis og det er det.” Deretter finner hun frem påskeegget og gir det tilbake.  

“My precious,” sier Skala med sin beste Gollum-stemme før hun sier, “takk, så herlig å ha påskeegget mitt tilbake, jeg hadde riktig gledet meg til det.” 

“Jeg beklager tyveriet, jeg skal prøve å ikke la misunnelsen føre meg til tyveri igjen,” sier Natasha unnskyldende, før hun legger til, kanskje vi kan feire at påskeegget ditt er tilbake med å synge en sang sammen. Slik går det til at du kan høre to operasangere synge en særlig operatisk versjon av sangen For Good fra musikalen Wicked og du smiler over å tenke tilbake på dette fine øyeblikket etterpå når du går ut i våren igjen og alt er ferie endeligvis.  

*