Der jeg blant annet anmelder Snusmumrikken-spillet og ymse andre ting som kan nevnes i det karolinske liv :)

Heisann! Det er torsdag, jeg skal jobbe etterpå (noe som vil gå fint selv om jeg er lei av jobb for tiden og hjernen min har fått det for seg at jeg skal være ekstra stressa hver gang jeg tar kollektivtrafikk sånn i tilfelle jeg glemmer sekken min, selv om det virker som et veldig usannsynlig scenario, men det gjør i alle fall at jeg er ekstra obs) og på tirsdag var jeg på musikalquiz der laget mitt kom på en finfin femteplass (noe jeg er særlig fornøyd med siden den quizzen var spesielt vrien). Utover det så skal jeg se Ibelin på lørdag (etter noen timer med jobb) og den filmen høres så fin ut, jeg skal både til Liastua og på biblioteket på søndag og i neste uke har jeg også et par fine planer allerede rent utover jobbing og å spille masse Nintendo.

Og hva angår Nintendo så koser jeg meg så mye med Octopath Traveller 2. Det er så pent, det har så flott musikk og det er så mange interessante karakterer og spennende historier og jeg elsker det <3 Utover det så har jeg begynt på årets påskekrim nå, der jeg har en egen sær twist som jeg tror kan bli gøy og som bare vil gjøre historien enda mer utfordrende å skrive for min del. 

Ellers har jeg allerede spilt gjennom Snufkin: Melody of Moomin Valley og nå tenkte jeg at jeg kunne dele en anmeldelse av den. God fornøyelse og så bables vi om noen dager :)

Snufkin: Melody of Moomin Valley er kos  

 

Som litt bakgrunnsinformasjon så har jeg aldri vært særlig opptatt av mummi-universet. Jeg har ikke lest bøkene (selv om jeg er hemmelig overbevist om at jeg ville likt dem veldig godt) og mens jeg så en mummi-tegnefilmserie på NRK som barn, så var jeg aldri helt hektet. Med det sagt så er det mange av karakterene jeg liker skikkelig godt (særlig Lille My, det usynlige barnet og Snusmumrikken) og som en fan av koselige ting og gaming, var det følgelig naturlig at jeg bare måtte spille Snusmumrikken-spillet. Og etter under en uke har jeg rukket å spille gjennom hele greia og ja, dette spillet er på mange måter veldig fint. 

Historien er at du er Snusmumrikken som kommer tilbake til Mummidalen og finner ut at den har blitt overtatt av politikonstabler som har satt opp fæle parker og skapt kaos overalt. Som Snusmumrikken må du gjenopprette balanse og harmoni for å hjelpe mummi-karakterene og naturen i et spill fullt av musikk og god stemning.  

Snufkin som spill ga et veldig godt førsteinntrykk. Det er for eksempel veldig pent og stemningsfullt (begge deler faktorer jeg setter svært pris på i spill) og det var veldig lett å komme inn i. Og det er gøy og trivelig å gå rundt og hjelpe karakterer med små og store problemer; alt mens man utforsker et univers som ga meg litt den samme følelsen som da jeg spilte masse Legend of Zelda: Breath of the Wild og frydet meg over alle mulighetene overalt og hvordan det føltes som alt jeg gjorde eller ikke gjorde var helt opp til meg. I tillegg var det nostalgisk og hadde flere veldig fine øyeblikk, sånn i tillegg til at det man gjør føles viktig og relevant.  

Selv likte jeg fokuset på musikk og lett hjernetrim fordi det er sånne ting som jeg er veldig glad i når jeg spiller og jeg likte også det varierte landskapet og det store persongalleriet. Snufkin som spill er aldri så veldig vanskelig, det er i det hele tatt svært tilgjengelig for de aller fleste, men det gjorde liksom ikke noe for det føltes bare veldig tilfredsstillende å være i.  

Med det sagt så er det noen små tekniske ting som trekker ned litt. Etter min mening føltes ladetiden noen steder en smule for lang og det er ikke et stort problem, men det er verdt å nevne. Jeg syns også det var noen ganger at Snusmumrikken beveget seg litt for sakte og at det var noen ting som føltes litt for tregt og mer frustrerende enn gøy. Man kan også innvende at Snufkin både er litt for kort og litt for lett, men det føltes samtidig også ganske greit siden det gjør at det er et spill som virker veldig overkommelig å spille gjennom flere ganger. 

En ting som likevel irriterte meg en del var slutten. I seg selv var den ganske fin, men det er et punkt der man får et spørsmål om man vil utforske videre eller fortsette, men at det er “point of no return”. Som en litt utålmodig person som trykker meg litt fort gjennom tekst som regel var jeg litt for rask med å trykke ja og da kommer man til den siste delen av spillet der man ikke kunne utforske områder man har vært mer. På det punktet hadde jeg løst alle utfordringer i spillet utenom én quest. Og så spilte jeg gjennom slutten av spillet, fikk rulleteksten og trykket “continue” der man starter helt på slutten av spillet etter “point of no return”. Noe som var litt irriterende for jeg skulle ønske man der ville startet spillet rett før “point of no return”-spørsmålet i stedet for nå betyr det at om jeg vil ha 100% fullført så vil jeg måtte starte en ny fil helt fra begynnelsen. Og dette er ikke et stort problem, men det er litt irriterende og det å trykke seg for fort videre er noe jeg vet jeg ikke er den eneste som har gjort.  

Alt i alt er likevel Snufkin-spillet et spill jeg varmt anbefaler. Det er et innmari lett tilgjengelig spill med masse sjarm som lar deg utforske, løse gåter og spille instrumenter i en fin blanding; i tillegg til å være skikkelig pent og å ha veldig behagelig lydbilde. Det er litt tregt noen ganger og har noen små aspekter her og der som trakk ned litt for meg, men i det store og det hele var dette spillet en innmari fin liten opplevelse.  

Jeg gir derfor dette spillet terningkast 5!