Et par ting og tang som man kan bruke en fredagskveld til å bable om :)

Heisann! Det var ikke meningen at det skulle gå ni dager mellom forrige blogginnlegg og dette, men det har liksom ikke skjedd så mye. Jeg jobber mye, spiller en del Nintendo, leser og drar på Fontenehuset så ofte jeg kan og utover det så går ting bare litt i et. Av upraktiske ting som har skjedd i det siste (sånn rent utover at vi er sånn i midten av februar og da er det supermasse regninger samtidig, så det er jo gøy), så har jeg greid å miste omtrent hele neglen på ene lilletåa (vanskelig å forklare historien rundt) og det går bra, men det er ganske ømt der og litt ubehagelig når jeg går, så jeg håper det slutter å være enda en ting å irritere seg over. 

På den positive siden så har jeg fått meg en ny og innmari super strømmetjeneste kalt Dropout. Youtube begynte for noen uker siden å vise meg klipp fra noen programmer Dropout har kalt Game Changer og Make some noise der de har folk som er skikkelig gode på improvisasjon og sånt og så funker jo algoritmene slik at om man ser et klipp så kommer det flere klipp og nå har jeg funnet ut at jeg trenger å betale 60 kr måneden for å ha Dropout sin strømmetjeneste der man kan finne hele sesonger av Game Changer og Make some noise, men også mye annet gøy. Her er et klipp fra musikalepisoden av Game Changer, som liksom eksemplifiserer hvorfor dette er helt min greie:

Og her er et annet klipp fra Gamechanger som viser hvorfor Brennan Lee Mulligan og Zac Oyama er mine nye idoler (jeg elsker dette sååå mye, det er sååå min humor):

Ellers har jeg oppdaget en veldig fin ny musikal kalt How to dance in Ohio, som handler om en gruppe autistiske tenåringer som forbereder seg til en skoledans og som har en del veldig fine sanger, i tillegg til at det visstnok er den første Broadway-musikalen som har castet virkelig autistiske skuespillere i rollene som autistiske karakterer. Anyway her er en sang kalt Unlikely Animals, som på mange måter er den sangen i musikalen som jeg liker best, fordi jeg syns den føles veldig relaterbar og personlig:

En annen veldig fin sang er So much in common. Jeg syns den blir litt slitsom etter hvert fordi det er så mange som synger ulike ting i munnen på hverandre, men begynnelsen liker jeg kjempegodt og det er flere øyeblikk også videre i denne sangen som jeg syns er ganske fine:

Og ellers så ja, livet er, livet skjer. Jeg gleder meg til søndag for da skal jeg på biblioteket og låne masse finfint lesestoff, jeg har ikke greid å skrive noe kreativt i år, men jeg har masse ideer som jeg håper vil bli til noe (jeg har lyst til å skrive en historie som har med timeloop-er å gjøre på en eller annen original måte og som er fiksjon, men som likevel på en snodig måte kan handle litt om onkel Andreas). Jeg har begynt så vidt på et lite Studio Ghibli-prosjekt (målet mitt er å se nesten alle Ghibli-filmene som ligger på Netflix sånn at jeg kan skrive et lengre blogginnlegg om noen måneder der jeg kommenterer dem fra perspektivet til en person som har sett veldig lite Ghibli og veldig mye vestlig animasjon som Disney og Pixar og sånt) som betød at jeg får noen dager siden så When Marnie was here, som jeg likte veldig godt. Og utover det så irriterer jeg meg over teite ting som egentlig ikke er verdt å irritere seg over, men så er jeg jo meg og da blir det som det blir. Og jeg hadde det veldig gøy fredag i forrige uke med å lage en Nintendo-quiz til Fontenehuset som var helt umulig for folk flest fordi den hadde noen lette spørsmål, noen vanskelige spørsmål og noen spørsmål som var sånn "hvilket av disse tre undervurderte og fantastiske tv-spillene har forfatter av denne quizzen spilt minst og mest?" Mwahaha! (Poster gjerne Nintendo-quizzen her senere om noen er interessert.)

Uansett gleder jeg meg til mars, litt fordi jeg er veldig klar for vår, men også fordi jo da, jeg er irriterende blakk nå, men jeg tror ting vil se ganske mye lysere ut når jeg får lønn fra Norstat i mars. Da vil det kanskje til og med gå an å ta seg råd til teaterbilletter igjen, det virker mulig. Neste innlegg kommer plutselig så da bables vi.